Dagen etter langhalet langebarnsuksessen gikk turen og satsingen videre til Lysefjorden i jakten på en annen sjelden krabat, nemlig den lille fløyfisken. Dette er nok en art som bare unntaksvis er fanget på stang i Norge. De eneste jeg vet om er en fangst av Irvin Kilde på Randaberg i 2014. Igjen måtte vi ty til viktig informasjon fra dykkeren Rudolf Svensen (UW Photo) som hadde observert den sjeldne fisken i en bukt i Lysefjorden i Rogaland. Når vi i tillegg fikk melding fra Rudolf at de hadde klart å fange en på stang (Stig Thore Knappskog) tidligere samme uke, ble denne satsingen selvfølgelig høyt prioritert. En ting er å vite plassen, nå visste vi at fisken er på plass og at den biter også! majestetiske Lysefjorden Med på turen var selvfølgelig John Olav Florø-Larsen. Han lar seg ikke be to ganger, og har alltid siste informasjon om hva som foregår på artssiden. Dermed kjørte vi inn til Lysefjorden og sjøsatte båten min ved en annen kjent artsfiskedestinasjon, nemlig bryggene hvor vi fisker nordlig knurrulke. Været var ikke helt på vår siden med en frisk bris og jevnt med regn, men skal det satses må slike ting settes til side. Etter litt tumulter rundt sjøsetting av båt, i det hengeren havnet i vannet (undertegnede må nok øvelseskjøre litt mer) så var vi klar for turen til destinasjonen et stykke bort i fjorden. Berkley Nanofil gir max følsomhet For de som følger med i artsfiskemiljøet vet dere at vi nå begge ligger på 129 arter og hadde et lite veddemål om en flaske shampis. Før vi satte utpå ble vi enige om å legge bort den og dele prisen med uavgjort i kampen, hvis nå begge fikk den i dag i samme båt. Vi er jo begge gamle konkurransefiskere og har mengder med triks for å avgjøre slike mann mot mann dueller. På en slik satsing fant vi ut at det klart mer fornuftig å fiske som et lag. Dermed er det jo mer tilfeldig hvem som lykkes med å kroke den lille skapningen først der nede. Uansett fiskeoppsettet ble det samme angående utstyr og agn som dagen før på langhalet langebarn. Vi brukte altså små kroker (16-18) 3 på slepet på tynn fluorocarbon fortom bak en glidebom. Vi brukte rå strandreker og blåskjell som begge er ettertraktede agn for det meste som har finner. microfiske fra båt Vi fant plassen og la oss på minn-kotaen (gps styrt el-motor). En liten sandflekk på 20 meter skulle kunne jo være vanskelig å finne, men med litt justeringer følte vi at vi lå riktig i forhold til informasjonen vi hadde fått. Det begynte som vanlig med mye sandflyndrer men også en del gapeflyndrer. Disse ble i raskt tempo lirket av og nytt agne ble satt på krokene. Så etter bare en drøy halvtime etter at vi satte i gang nappet det noe som ikke kjentes flatt ut på stangen min. Der, plutselig så jeg en nydelig skapning vise de flotte prikkete finnene i luften. Jeg fikk vippet den inn og yes, en lite fløyfisk lå og svømte i plastbaljen. Art nummer 130 var i boks og vi var tydelig på rett sted til rett tid. Stemningen i båten var mildt sagt høy! liten fløyfisk hann ble min art nr 130flotte prikker på den lille fløyfisken Vi fortsatte å fiske, og det kom stadig opp en god del fisk av forskjellig slag. Plutselig kom det opp nok en liten fløyfisk på stangen min. Denne gangen var det en hunn fisk. Den er langt fra så fargerik og karakteristisk som den voldsomt vakre hannen. Den er likevel lett å skille fra vanlig fløyfisk fordi den har prikker på den store ryggfinnen og en svart første ryggfinne (fant vi ut). Den vanlige fløyfisk hunnen har striper og ikke så mørk først ryggfinne. Dessverre gjorde mye regn til at jeg ikke fikk tatt så gode macrobilder som jeg vanligvis prøver å få til for å skille slike fisker. Det er heller ikke så mye god informasjon å få ut fra bøkene som er tilgjengelige her når det kommer til hunnene, men her var det altså ingen tvil. så var hunnen på plassganske lite info om den lille fløyfisken (spesielt hunnen) Da var altså to små fløyfisker i båten, selv om de var litt skjevt fordelt i båten for å si det slik. Når jeg så dro opp en hunn av vanlig fløyfisk og to nordlige knurrulker uten at JOFL hadde fått noe særlig annet en flatfisk, ble det jo litt stille i baugen. Spesielt etter som timene fløy og vi snart måtte avslutte fiske. Det er jo allikevel ofte slik fiske er. Det er bare å ta dagen i forvegen i minner når JOFL dro 4 langhalede langebarn og jeg slet med å få den ene. I dag var det altså omvendt. Vi klarte imidlertid å snu stemningen på topp nivå og fyrte hverandre opp med at den snart kom i baugen også. Så plutselig, et kvarter før vi måtte legge inn årene dukket den opp. En nydelig liten fløyfisk hunn på JOFL sin stang. Det viste seg også at den ble turens største eksemplaret og altså en potensiell Norgesrekord 8,25g (nr 15 for JOFL!!). Totalt ble det altså 3 små fløyfisk om bord (to hunner og en hann), og det er vel omtrent det som tidligere er fanget på stang i Norge? Max suksess der altså. To av fiskene bet på rå strandreke og en på blåskjell. Asgeir Kvalsund og Sindre Bøe som bla jaktet NKU studerer liten fløyfisk fangsten130-130 meget fornøyde artsfiskere Det er vel ikke nødvendig å si at turen tilbake til havnen var helt grei. Spiller liten rolle om det blåser og regner når vi begge har 130 arter på stang i Norge. To helt fantastiske dager til ende. Nå var det bare å få båten opp på henger og frese bortover til Sørlandet igjen. Bedre kan ikke artsfiske bli. For alle andre som fisker laks disse dagene: Nei, jeg hadde ikke byttet disse to fangstene mot to 20kg laks, vær sikker! https://www.youtube.com/watch?v=kF-xRom3Wp0 Igjen stor takk til Rudolf Svensen og John Olav Florø-Larsen Asgeir
Vi fortsatte å fiske, og det kom stadig opp en god del fisk av forskjellig slag. Plutselig kom det opp nok en liten fløyfisk på stangen min. Denne gangen var det en hunn fisk. Den er langt fra så fargerik og karakteristisk som den voldsomt vakre hannen. Den er likevel lett å skille fra vanlig fløyfisk fordi den har prikker på den store ryggfinnen og en svart første ryggfinne (fant vi ut). Den vanlige fløyfisk hunnen har striper og ikke så mørk først ryggfinne. Dessverre gjorde mye regn til at jeg ikke fikk tatt så gode macrobilder som jeg vanligvis prøver å få til for å skille slike fisker. Det er heller ikke så mye god informasjon å få ut fra bøkene som er tilgjengelige her når det kommer til hunnene, men her var det altså ingen tvil. 
