Ny art #136 lodde
Det var lenge siden sist, men så dukket det endelig opp en ny art på listen over stangfangede fisketyper i Norge. Denne gangen var det den lille lodda som skulle til pers, og det på selveste Sørøya. Selv om jeg reiser til storfiskens rike har jeg alltid med et knippe sabiki hekler, og disse kom godt med nå. Ja, jeg går faktisk ikke på do uten sabikihekler, så effektive er de når de små «stimfiskene» skal tas J. Jeg visste at det var en sjanse for at vi kunne treffe på Lodda, og når jeg siste dag så mengder med fugl samle seg var det selvfølgelig verdt å sjekke hva de jaktet på. På disse kanter er det enten sild, sei eller lodde som storfisken jager opp mot overflaten på dette viset. Når vi stoppet båten og jeg tittet ned i vannet var det ingen tvil, her var det mengder med lodde. Millioner på millioner av småfisk lå som et tepper bare 3-4 meter under båten. Stimene var på størrelser med fotballbaner! Dermed tok jeg frem sabikihekle mens de andre rigget til med 50 punds skrei-utstyr. Det tok meg 5 sekunder å fylle heklet og dermed var arten i boks. For meg som artssamler var dette naturligvis mer stas enn å fange nok en stortorsk. Noen synes sikkert det er rart, men da har de ikke forstått gleden og bredden i det Norske sportsfiske spør du meg. Uansett, denne dagen var det så ekstremt med lodde på et området at du fikk dem uansett om du ville eller ikke. Bare du senket en diger pilk eller shad spiddet du dem i hopetall. Men som i god artsfiske ånd må vi også her få fisken til selv å bite frivillig på kroken. Det var altså ingen problem når du gikk ned i til de minste heklene. Både Jeanett og Torunn fikk også krysset av arten da de fikk teste stangen min. Lodda ble altså en artig bonus, på en dag som virkelig stod i stortorskens tegn. Les mer om det fantastiske torskefiske i forrige innlegg på bloggen her! En av loddene jeg fikk veide 33,5 gram. Nå angrer jeg kanskje litt på at jeg ikke flekket opp mange flere slik at vi også kunne krysset av en ny Norgesrekord. Den jeg veide manglet noen få gram, men skitt au, det gjør ingenting! Dette skriver Wikipedia om lodda: Lodde (Mallotus villosus) er en fiskeart i gruppen krøklefisker. Den kan bli ca. 20 cm lang og inntil 6 år gammel. Navnet kommer av at hannen (også kalt faks-lodde) i gytetida får «hårete» skjell (blir lodden). Faks-lodde har meget stor (nær 90 %) dødelighet etter gyting. Lodde er en arktisk art. Selv om det i Norge finnes lokale loddebestander langs kysten i Nord-Norge er det først og fremst i de arktiske områdene en finner det store antallet. Lodde er utbredt i store deler av Barentshavet hvor lodda beiter i de produktive områdene langs iskanten i nordøst før den vandrer sørover mot kysten av Nord-Norge for å gyte. Lodda gyter på 20-60 meters dyp på sand- og grusbunn, og klistrer eggene fast til underlaget. Eggene utvikler seg på bunnen; etter klekking i mai/juni siger de nyklekte loddelarvene utover i Barentshavet. Lodda er i svært dårlig forfatning etter gytingen, og de aller fleste loddene dør derfor etter sin første gyting. Lodde er torskens viktigste byttedyr i disse områdene og spiller en avgjørende rolle i bestandsutviklingen hos den nordøst-arktiske torskebestanden, og er også et viktig byttedyr for grønlandssel og sjøfugl som krykkje. Loddefiskets økonomiske betydning økte etter sammenbruddet i sildefisket i 1969. Fangstene nådde et maksimum på nær tre millioner tonn i 1977. Fram til bestandssammenbruddet i 1985 lå fangstene omkring to millioner tonn. Etter loddebestandens kollaps var fisket stengt 1987-1990 og har siden aldri nådd nivået fra 1970-årene. Bestandssammenbruddet i 1985 antas å ha sammenheng med veksten i bestanden av norsk vårgytende sild og innstrømming av store mengder sildeyngel til Barentshavet i 1983. Silda blir i Barentshavet til den er om lag tre år gammel, og det var derfor store mengder 1-2-årig sild i 1984 og 1985. Når loddelarvene seg ut fra kysten i løpet av sommeren, ble de utsatt for så stor predasjon fra 1-2 årig sild og fra torskeyngel at rekrutteringen var tilnærmet null. Siden lodda dør etter gyting førte dette til at bestanden sank med 96 % i løpet av kun to år (fra 3 millioner tonn i 1984 til 0,1 millioner tonn i 1986). Gode oppvekstvilkår for sildeyngel og påfølgende innstrømming av sildelarver har funnet sted flere ganger i årene etter 1983, og har hatt en tendens til å forårsake sammenbrudd i loddebestanden. Slike sammenbrudd skjedde i 1993 og 2003 og førte til at fisket ble stengt i årene 1994-1998 og 2004-2008. Fisket etter lodde ble gjenåpnet 26. januar 2009 med en total kvote på 390 000 tonn fordelt mellom Norge og Russland.[1] Norge har 60 % og Russland 40 %. 10 000 tonn av totalkvoten er avsatt til forskning etter samme fordelingsnøkkel. Lodderogn betraktes av mange som en delikatesse. Lodde av god kvalitet er særlig etterspurt i det japanske markedet, men også i Russland og Ukraina. I år med mye fiske blir mesteparten av lodda brukt som industrifisk, dvs. i produksjon av fiskeolje og fiskemel. Asgeir Alvestad med BigFishAdventure på Sørøya i Finnmark