Ny potensiell Norgesrekord på slettvar

Da var det endelig klar for en ny natt-økt etter de flate. Jeg har lenge tenkt på at det nå skulle være riktig tid for å jakte etter dem, men store nedbørmengder og uklart vann har gjort at de planlagte turene har blitt utsatt. Nå har heldigvis en god fralandsvind fått rensket opp slik at sikten igjen har blitt brukbar, i alle fall utaskjærs. Sjøtemperaturen har også sunket til 12 grader og det tilsier at flatfiskene har trukket inn grunt for å jakte, slik de ofte gjør vår og høst.     Med meg på turen denne gangen hadde jeg Torolf Kroglund som nå holder på å skrive en bok om ålen. Han hadde lyst til å få med seg, og se ålen i vanlig nettaktivitet på hjemmebane. Det er nemlig vanligvis svært mye ål å se her i traktene når jeg leter etter annen fisk i mørket med hodelykt. Med var også hans venn Erlend A Lorentzen som bor i Bergen. Han var tilfeldig vis på disse kanter og er svært fiskeinteresser, så en slik tur ville han gjerne være med på. Alt lå altså til rette for en fin tur når jeg plukket dem opp på bryggen i det solen gikk ned og vinden stilnet av.         Vi begynte ytterst i skjærgården og fant raskt noen mindre rødspetter. Rødspetter er en fin start på kvelden siden vi da alle får prøvd oss på det artige kikk-fisket. Rødspettene er som regel ganske bitevillige. Både sandmark og gulp fungerer utmerket på den arten. Rødspetten vi jaktet på var ikke spesielt store, og de forsvant raskt ut av tankene da jeg allerede etter 10 minutter spottet et stort «kumlokket» av en slettvar på en meters dyp like foran oss. Den lå langt inne på den finkornede stranden i første bukten vi besøkte. Det var ingen tvil, denne var oppimot rekordstørrelse. Spenningen var derfor ekstra stor når jeg firte ned agnfisken for første gang. Vanligvis tar det under et minutt før den eksploderer og tar den lille fisken, men denne gangen skjedde det ingen ting. Jeg stod å svirret med agnfisken like foran fisken i 15-20 minutter uten at det skjedde noe som helst. Jeg byttet agnfisk flere ganger og gikk til slutt over til gummijigger. Ingenting virket!! Den var faktisk så lite interessent at vi bestemte oss for å ta en runde og komme tilbake litt senere. Jeg markerte plassen der fisken lå med en rød markør slik at vi senere kunne finne den igjen hvis den fremdeles lå på samme plass. En halvtime senere etter å ha vippet opp noen flere flyndrer var vi tilbake. Jeg firte på nytt ned agnfisken, men fortsatt var det ingen reaksjon. 15 minutter senere hold vi på å gi opp. Men akkurat i det vi skulle til å pakke sammen og reise til neste bukt, gjorde fisken et lite vift med halen og slukte agnfisken ganske så forsiktig. Jeg ble like overrasket som de andre to om bord. Et så rolig «take» på en slettvar hadde jeg ikke sett før. Det var akkurat som den ville ha en smak før vi gav oss. Vanligvis eksploderer disse fisken og sluker helt ned i halsen. Nå hadde den så vidt sugd inn agnfisken. Det var allikevel nok til at jeg fikk satt kroken og fisken var på veg opp fra bunnen i noen hektiske sekunder.         Jeg kjente raskt tyngden av fisken og den gjorde et par utras ned igjen før vi fikk hovet den trygt. Fisken var perfekt kroket på innsiden av leppen, men den hang dårlig og etter et par sprell i båten kom kroken ut. Fisken var imidlertid nå sikret og vi kunne alle nyte synet av en fantastisk flott slettvar. Det var ingen tvil om at den var stor, og det tok ikke lang tid før vekt og målband kom frem. Stemningen ble ytterligere skrudd opp et hakk når vi kunne konstatert at den var et par hundre gram, og et par tre centimeter lengre enn min foregående norgesrekord! 3.860 kg og 67 cm lengde kunne konstateres. (forrige rekord jeg hadde fra i våres var 3.625 og 64 cm).           Mye av kvelden gikk faktisk med på å få denne rekordfisken til å ta, men vi fikk også med oss flere bukter og viker i løpet av kvelden. Der møtte vi blant annet på flere skrubber og rødspetter, men også en piggvar og slettvar til i mer moderate størrelser. Erlend fikk prøve seg på piggvaren. Den var heller ikke i lekehumør og svømte tilslutt bare irritert ut i dypet. Torolf fikk imidlertid lurt en kilos slettvar som ble pent satt tilbake igjen. Torolf hadde nemlig allerede fått med seg nok mat siden han fikk ta med seg rekordslettvaren hjem som bursdagsgave. Der blir det nok noen herlige måltider fremover tenker jeg.           Vi fikk også sett mye annen fisk, samt en del ål og sjøørret. Det er imidlertid ingen tvil om at de fleste store sjøørreter er oppe i elvene nå, og de fleste av de største ålene er på veg til Sargassohavet. Høsten er en spesiell fisketid, men aller best for dem som er ute å fisker om natten! Asgeir (foto: Erlend, Torolf og Asgeir)