Ny team Abu Garcia blogger (Morten Opsahl)

Da har jeg gleden av å presentere en ny blogger i teamet vårt. Denne gangen er det fokus på predator og da spesielt gjeddefiske. Morten Opsahl har i en årrekke vært en av Norges dyktigste gjeddefiskere og har en lang rekker storfangster å vise tilbake på. Med hele 25 gjedder over 10kg på samvittigheten trenger jeg vil ikke si så mye mer om den saken. I tillegg har han drevet sin egen blogg jeg og mange med meg har fulgt i lang tid. Velkommen på laget Morten.     Her presenterer han seg selv: Jeg heter Morten Opsahl, er 24 år og er født og oppvokst i Hønefoss. Fiske har vært en naturlig del av livet mitt helt siden jeg var en bitteliten tass, og specimenfiske etter Gjedde har etterhvert blitt mitt hovedfelt. Mange vil sikkert stille spørsmål om hvorfor jeg kun fisker etter Gjedde. Svaret er enkelt og greit at jeg synes det er en utrolig facinerende fisk, som kan fiskes på stort sett hele året, og med mange forskjellige metoder. Gjedda kan bli veldig stor, noe norgesrekorden på drøye 18,7 kg er ett bra bevis på. Gjeddefiske er ofte synonymt med mye action, og ei stor gjedde gir seg sjelden uten kamp. Kicket når ei diger gjedde tar agnet hardt og brutalt på stum line, for så å ruse avgårde i utras etter utras, og adrenalinet som strømmer gjennom kroppen når man får ei stor gjedde er noe av det som gjorde at jeg falt for gjeddefiske. De fleste har vel opplevd å få ei gjedde på kroken en gang. Man kan si at Gjedda er en takknemlig fisk, da den som oftest er bitevillig, og som den grådige predatoren den er, går den ikke av veien for å glefse over det som kommer innenfor synsfeltet dens. Jeg har opplevd at gjedde har kastet seg over både dupper og sideparavaner. Jeg så også en film en gang hvor de fisket med dildo med påmontert krok og fikk gjedde, og det er jo ett godt bevis på at  det nesten ikke finnes grenser for hva ei Gjedda kan ta. De store hunngjeddene er derimot mistenksomme, og kan være veldig vriene å lure da de spiser ikke like ofte som mindre gjedder. Dessuten utgjør hunngjeddene kun en fjerdedel av bestanden, noe som ikke akkurat gjør ting enklere. Jeg snakker nok ikke bare for meg selv når jeg sier at det som oftest går lang tid mellom hver gang man får ei stor gjedde. Men når man omsider lykkes, veier følelsen av å endelig ha lykkes opp for all tiden man har lagt bak seg i jakten på den. Slik er det i hvert fall for meg. Det er en mestringsfølelse av en annen verden, og jeg tør påstå at det skal godt gjøres å matche gleden og lettelsen man får når man har lykkes i å lure en stor fisk, uansett art. Men veien til storgjedda har vært lang. La oss skru tiden tilbake ett par tiår…     Hvordan det hele begynte. Fattern har alltid vært en ivrig fisker, så det lå vel litt i kortene av jeg skulle gå i hans fotspor. Som fireåring fikk jeg min første fisk. En to hektos abbor, og med ett ble jeg bitt av basillen. Nesten hver dag maste jeg høl i hue på fattern om å få reise ut å fiske, og stort sett fikk jeg det som jeg ville. Vi reiste mye rundt, og var bl.a. på Hardangervidda, Lesjafjellet, i Nordmarka og andre lokale vann. Ørretfiske var det beste jeg visste, men det ble også mange turer etter Abbor. Så fort isen la seg i Nordmarka, bar det avsted for å pilke røye. Gleden var like stor hver gang jeg fikk en fisk, og størrelsen på fiskene hadde minimal betydning.     Vendepunktet kom i 1999, da vi fikk vi låne båt til bestefar i Tyrifjorden og jeg mitt første møte med Gjedda. For en liten gutt som aldri hadde sett større fisk enn fem hekto, var det veldig stas å plutselig få ei Gjedde på tre kilo. Jeg ble tydelig fascinert av denne litt skumle og glupske rovfisken. På den tiden hadde jeg bare en blå og hvit hi-lo wobbler som jeg fant i Randsfjorden, men det  holdt i massevis, og den fanget mang en Gjedde. Etterhvert som jeg ble eldre, begynte jeg å fiske mer alene og sammen med kompiser. Interessen for gjeddefiske ble bare større og større, men så fort våren ble til sommer, var det fremdeles Ørretfiske som gjaldt. I starten var det kun på våren vi fisket etter Gjedde, og så fort sommeren kom, var det Ørret og Abbor som gjaldt. I 2006 kjøpte jeg båt for konfirmasjonspengene mine,  og året etter fikk jeg fast båtplass på Steinsfjorden. Snart var også mopedlappen i boks, og gjeddesatsingen kunne begynne for alvor. Den sommeren ble nesten utelukkende brukt på Steinsfjorden. Det ble mange turer det året, og gjedde  i firekilosklassen fikk vi store mengder av. Det gikk stadig rykter om Gjedder på over 10 kg, men den gangen virket det som ett uoppnåelig mål. Vi var jo tross alt ferskinger og visste fint lite om Gjeddefiske. Det var dorging langs land med flatt slep det gikk i.     Etterhvert som tiden gikk, ble nye metoder testet ut, og resultatene begynte så smått å komme i form av større gjedder. Jerkbaitutstyr ble kjøpt inn, og Gjeddepersen min økte til på 6 kg. Sakte men sikkert begynte specimenjegeren å komme fram i meg. Jeg ble helt besatt av å få ei gjedde på over 10 kg. Snart var også billappen ett faktum, og mulighetene for å fiske i andre vassdrag åpnet seg. Tross iherdig satsing på mange mye vann, skulle det gå hele tre år før jeg klarte å komme over de magiske tikilosgrensa, og den dagen kommer jeg aldri til å glemme. En kald februardag i 2009 fikk jeg drømmegjedda jeg hadde ventet  så lenge på. Det var en brutal fisk på 14020 gram som av glefset over en 5 cm  balansepilk på 0,25 monofilament uten stålfortom. At det gikk bra, forstår jeg fremdeles ikke den dag i dag.     Denne gjedda var på mange måter nok ett vendepunkt for meg. Jeg kunne endelig senke skuldrene. Målet var nådd, men jeg var fremdeles sulten, og snart ble nye mål ble satt. Jeg leste gjeddeartikler i fiskeblader, og sugde til meg all informasjon jeg fikk tak i, og årene som fulgte, begynte jeg å teste ut nye metoder i jakten på storgjedda. I skrivende stund er det snart 10 år siden satsingen begynte for fullt. Det har blitt mye prøving og feiling, men etterhvert som lærekurven sakte men sikkert har gått oppover, har resultatene også kommet i form av  flere flotte fisker. Jeg er på ingen måte utlært, og det kommer jeg nok heller aldri til å bli. Det er det som er det fine med verdens beste hobby. Det er en evig søken etter kunnskap, og etterhvert som årene går, kommer det nye erfaringer, mange flotte naturopplevelser og forhåpentligvis flere store gjedder. Gjedda har lenge slitt med lav status, og jeg møter stadig mennesker som ser på den som en ufisk som helst skal dras opp, slås ihjel og kastes på land. Faktisk er Gjedda den eneste ferskvannsarten det er tillatt å jakte på med skytevåpen i Norge. Det er ingen tvil om at det er mange myter knyttet til denne rovfisken, noe som er veldig synd. Men når vi nå skriver 2015, er ting heldigvis sakte men sikkert  i ferd med å forandre seg. Flere  og flere har etterhvert fått øynene opp for Gjedda som sportsfisk, noe som er gledelig. Mitt formål med denne bloggen er å være med å bidra til å sette Gjedda i ett bedre lys som den fantastiske sportsfisken den er. Det er en del myter som skal avlives. Visste du f.eks. at store Gjedder er helt nødvendig for balansen i økosystemet i  ett vann?  Jeg  kommer  også til å skrive litt om forskjellige fiskemetoder og valg av fiskeutstyr, spre fiskefeber og selvfølgelig holde dere oppdatert med fangstrapporter fra mine fisketurer..     Morten Opsahls blogg og alle andre finner du på www.abugarcia.no …. Der dukker alltid de siste og nyeste blogginnleggene opp hver dag! Eller direkte her: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/morten-opsahl/   Asgeir (foto: Morten Opsahl)