Offshore Lillesand

Hei, Som dere kanskje leste tidligere har jeg som mål og utforske mer offshore fiske på Sørlandet, svært få har drevet noe særlig med dette her nede, men jeg er ganske sikker på at forekomstene av spennende fisk er god. For og fiske i den sterke strømmen som ofte er ute i havet her, gikk jeg til innkjøp av 650 meter tau, blåse og dregg for og kunne fiske på dypet langt til havs. Dette dreggsystemet kan du lese om for et par innlegg siden på denne bloggen. Dette oppankringssystemet måtte jo selvfølgelig testes. Harald Nyland (fra Jakt & Friluft i Arendal) stilte villig opp når han fikk høre at jeg skulle utpå. Vi fikk bare en kort økt på ettermiddag etter jobb og fikk startet fiske rundt kl. 16.00 på ettermiddagen. Vi dregget opp på ca. 150 meters dyp hvor det er ganske kupert. Bunn forholdene veksler mellom myk og hard, og er kupert fra 125-170 meter, altså ganske spennende og en plass en kan treffe på flere ulike arter. Harald ville gjerne sikre seg et par middager og satte på storkrokene i jakten på brosme. Jeg manglet faktisk lange i den nye artslisten min, og tenkte at nå må det jaggu være på tide. Derfor satte jeg på favoritt lange takkelet (hvite selvlysende slange/blekksprut, og spinnerblader), men passet også på og ha et par mindre kroker i tilfelle «spennende småfisk arter». Dreggen satt bra på første forsøk og vi begynte fiske, vi agnet med makrell, gulp og kokt reke. Harald fikk nesten umiddelbart napp, og begynte og pumpe opp dagens første fisk. En småpen brosme «dasket» i båten noen minutter senere, der var middagen hans reddet. Så gikk det litt tid før det skjedde noe særlig, vi slapp stadig ut litt mer tau for å forflytte oss litt bortover på plassen. Jeg savnet alle smånappingene og de store lyrene som var til stedet på denne plassen bare for et par uker siden. Det er imidlertid ganske typisk, dette kan ha med at byttefisk, eller strømforhold har forandret seg. På dypvannsfiske er det ofte perioder hvor fisken flytter litt på seg, eller at den rett og slett tar en pause i spisingen. En halvtimes tid senere kjente jeg imidlertid at det var liv, og gav tilslag, en skikkelig tyngde i enden av snøret. Harald, dette er skikkelig fin fisk sa jeg selvsikkert. De tunge dragene, og det faktum at den faktisk tar ut line av snellen forteller meg at det er 10kg + fisk. Jeg måtte kjempe skikkelig og pumpe tunge drag på vei opp. Endelig oppe, en skikkelig rugg fløt opp like ved båten. Yes! En grov lange…. Der var den arten i boks!   Langen hadde tatt en av de små krokene på slepet men satt ganske bra, jeg fikk løftet opp fisken i båten. Ja, dette var en skikkelig rugg, og jubelen var stor. Typisk nok gikk vekten jeg hadde med meg «bare» til 20 kg, og den bunnet lett ut for og si det slik. Spiller ikke så stor rolle hvor mange kilo den var over 20, jeg har nok fått en del slike og større før, men ikke på Sørlandet selvfølgelig. Det var gøy og få bekreftet at det virkelig er store fisk hvis du bare går målrettet etter dem her nede også.   Harald var fortsatt på brosme jakt og landet en flott fisk til. Denne brosmen var nok nærmere 6 kg tipper jeg. Litt senere avsluttet jeg med en lange omtrent i samme størrelsen som den siste brosmen Harald fikk. Så begynte mørket og falle på og vi måtte dra opp dreggen og ta oss inn mot land før det ble stupmørkt.  Dreggsystemet fungerte utmerket. I mørket fikk Harald testet litt slettvarfiske, jeg guidet han til en fisk som han slapp ned en stor sandorm på. Slettvaren slukte umiddelbart sandormen, men Harald var litt rask på avtrekkeren og dro kroken løs før den var skikkelig inne i kjeften. Slettvaren fikk seg et måltid sandorm/fjæramark og var tydeligvis fornøyd med det, den svømte stille ut i dypet.