Om Norgesrekorder og Villmarksliv
Hei, Det er sjelden jeg kritiserer andre her på bloggen, og det kommer veldig sjelden til å bli slik i fremtiden også. Det kan imidlertid av og til være på sin plass å komme med noe konstruktiv kritikk, spesielt når jeg hører at også mange andre aktive fiskere er misfornøyde med hvordan Villmarksliv følger opp våre Norgesrekordlister på fisk. Siden jeg selv har vært så heldig at jeg det siste året har landet 5 rekorder kan jeg formidle hvordan disse er håndtert fra mitt synspunkt, og så kan jo du selv bedømme om du synes dette er godt nok. Jeg vil samtidig presisere at for min egen del ikke er opptatt av selve diplomet og utmerkelsen (jeg har for lengst sluttet å samle på slike ting), men viktigheten av å kunne ha en opptatt liste på nett (og i blad) som virkelig viser hva gjeldene Norgesrekord er. Det er jo kun en plass vi fiskere med sikkerhet skal kunne finne ut hvor stor fisk gjeldene rekord er på, når/hvis vi en sjelden gang fanger drømmefisken. Med det stadig større og mer aktive artsjeger (spesimen/trofe) miljøet krever det også enda raskere oppdateringer skal denne listen ha noe en god funksjon for oss fiskere. Jeg mener selvfølgelig ikke at en skal forhaste prosessen med å få godkjent en rekord på bekostning av kvalitet og god bedømmelse, for det aller viktigste er selvfølgelig at riktig fisk blir godkjent i forholdt til gjeldene bestemmelser. Men må dette arbeide ta måneder og år? Det blir jo stilt krav til oss fiskere at fangsten skal innmeldes innen noen få uker, så det er kanskje på tid at vi stiller krav tilbake at Villmarksliv også skal behandle dem innen en viss tid? Uansett håper jeg virkelig at Villmarksliv som et godt og uavhengig fagblad vil fortsette å ta hånd om denne viktige jobben de nå har gjort i over 40år. Jeg tar for meg de 5 rekordene: Håkjerring: Denne omdiskuterte fangsten gjorde jeg 20.juli 2013 og fylte ut rekordpapirene til IGFA og Villmarksliv et par uker senere, selv om jeg selvfølgelig visste at rekordlistene var basert på at fisken skulle vært veid med godkjent vekt på land. Jeg valgte å prøve å registrere denne fangsten for og se om det virkelig var slik at du måtte ta livet av de største og flotteste eksemplarene for og få godkjent rekord (kanskje kunne jeg være med å bidra til at de så med nye øyner på dette?). Siden denne fisken som for øvrig er den største fanget på stang i Europa noen sinne, ikke ble tatt på land og veid, men målt og anslått vekt etter en anerkjent formel, var jeg mer enn forberedt på at denne ikke kom til å bli godkjent som en formell rekord. Jeg fikk tilbakemelding fra IGFA allerede uken etter. De sa kort fortalt at de ikke hadde en «fang og slipp» klasse for denne arten (men har det altså for noen andre), og at jeg da måtte ha drept haien og veid den på land. De beklaget sine egne regler her, og takket for at vi prøvde å sette fisken tilbake igjen. Du kan lese svaret fra IGFA hvis du klikker her. Villmarksliv hørte jeg imidlertid ingenting i fra. Jeg visste at konsernet som eier bladet og Villmarksliv har vært under store omstillinger, og jeg hørte også at det var på vei inn nye folk i juryen, derfor valgte jeg og smøre meg med tålmodighet, da også spesielt siden denne fisken ikke bestod alle innmeldingskrav (veid på land). Om lag et år senere, i forbindelse med en annen innmeldelse spurte jeg om hvordan håkjerrigsaken lå an. Jeg fikk da høre at innmeldelse papirene nærmest var rotet bort, men at de igjen skulle se på saken igjen. Nå fikk jeg imidlertid den glade nyheten (25.09.2014) om at den var godkjent som rekord, og at den blir stående som en «fang og slipp rekord» beregnet ut fra lengde og rundmål. Det ser dessuten ut som den gamle rekorden på 880kg (som ble veid på land) også blir stående som en slags rekord for «riktig veid» fisk også, så vidt jeg kan se av listen. Kanskje litt rart når det er tatt flere fisker mellom denne og min rekordfisk (som er gjenutsatt), og at den på alle oppgitte mål er mindre enn den som jeg fanget? Uansett synes jeg dette har vært et modig og fremtidsrettet valg av juryen og bladet som viser at de tenker i riktig retning slik at vi ikke nødvendigvis trenger å ta livet av de største og viktigste individene blant våre mest sårbare arter. At det skulle ta hele 1 år og 2 måneder og få dette på plass dette er vel heller mer kritikkverdig? Stor Havnål: Den store havnålen fisket jeg nærmest som et lykketreff i midten av november i fjor, og dette er en fisk som ikke tidligere er registrert som Norskrekord. Etter hvert som artsfiske har utviklet seg har det faktisk blitt dagligdags og fange disse langtrutede fiskene i nål, snelle, og stiklig «familiene». Uansett var dette en helt spesiell opplevelse for meg spesielt siden jeg ikke har observert arten før eller siden. Jeg fylte ut papirene på riktig sett og vedla dokumentasjon som er påkrevd uten å høre noe som helst fra Villmarksliv på om lag et halvt år. I sommer ble jeg imidlertid spurt om jeg hadde ytterligger dokumentasjon i form av bilder, og sende da flere bilder som helt klart viser at dette er en stor havnål. (antall finnestråler i ryggfinnen som skal være det sikreste tegnet på denne arten). Etter dette har jeg ikke hørt noe mer, og det er nå altså godt over 10 måneder siden innmeldelsen! Smørflyndre: En av drømmefiskene mine i våres var smørflyndre, en art som jeg kun har fanget 2-3 ganger tidligere. Over 100 timer med målrettet satsing gav endelig resultat, en smørflyndre på 757gram ble endelig lurt på 55 meters dyp på utsiden av Lillesand i midten av april i år. Jeg fylte ut papirer å sende inn alle dokumentasjoner. Forbauselsen var derfor stor da den allerede ble godkjent i august i år. Det tok altså «bare» 4 måneder og få denne igjennom. Samtidig fikk vi heldigvis slettet den gamle og åpenbart feil godkjente rekorden på smørflyndre som tidligere stod i listene til Villmarksliv. Slettvar: Slettvaren på 2.980 gram var enda en drømmefisk som ble landet under nattfiske i begynnelsen av mai i år. Godt dokumentert med underskrifter, kontrollert vekt, og alle mål ble sendt inn til Villmarksliv nesten umiddelbart. Jeg til dags dato ikke hørt noe spesifikt om denne innmeldelsen fra Villmarksliv. Denne uken klarte Dan Andre Aarsvold å fange en slettvar på over 3,2kg, altså større en min og en verdig rekord, gratulerer med den Dan Andre! Det er altså skjedd uten at Villmarksliv har klart å behandle forrige innmeldelse (min) som ble fanget for om lag 5 måneder siden. Med denne lange behandlingstiden vil dette i prinsippet si at mange fisker aldri vil bli godkjent som reelle rekorder, og vi som sportsfiskere ikke vil kunne se hva som til hver tid er den største fisken fanget på stang i Norge på den aktuelle arten. Det er også flere eksempler på (spesielt siden micro/artsfiske har bredt om seg) at flere rekorden på noen av disse «nye artene» blir slått flere ganger før de blir godkjent av juryen. For min del er det nå ikke noe poeng i å sende diplom eller offentligjøre opplysningene i bladet siden denne slettvarrekorden nå er slått. Det hadde imidlertid vært hyggelig om den hadde vært gjeldene rekord i den perioden den virkelig var den største slettvaren som var fanget på stang i Norge. Lagesild: På den siste arten som jeg har innmeldt (er på vei i posten nå) er lagesilda jeg fanget på flue for et par uker siden. Jeg var faktisk i tvil om jeg virkelig gadd og følge opp denne fisken, men underskrifter, kontrollere vekt på posten, og øvrig dokumentasjon når jeg ser hvor lite slike innmeldelser blir prioritert. Det faktum at fisken som er hele 10 ganger større enn gjeldene Norgesrekord gav meg allikevel litt motivasjon til å fylle ut og sende papirene. Det ville jo være svært synd hvis ikke Norgesrekordlisten bestod av de største fiskene som virkelig er fanget på stang av i Norge. Kommer vi dit hen, vil jo hele poenget med en rekordliste bli borte. Det blir i alle fall spennende å se hvor lang tid dette nå tar og få den behandlet. Jeg håper ikke folk ser dette blogginnlegget som sutring, men at kanskje dette kan bidra med at Villmarksliv prioriterer jobben rundt disse rekordlistene og da spesielt får ned behandlingstiden slik at vi som fiskere virkelig kan ha en oppdatert liste hvor vi kan se hva som er de største fiskene fanget på stang i Norge art for art. Det kunne kanskje også vært en god ide og hatt en mer oppdatert Norgesrekord nettside i regi av bladet, hvor rekordene stod, og hvor det fortløpende ble oppdatert stoff om godjente, og nye godkjente rekordene (bilder og opplysninger) slik at vi slapp og vente på de få Villmarkslivnumrene hvor slikt stoff blir publisert. Her finner du Villmarkslivs Norgesrekordlister: http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/article291110.ece Asgeir