Panserulke (ny art)

Hei,

Da var det på tide og ta en målrettet artstur igjen, denne gangen med vindu på Sørlandet. En av de artene jeg mangler er panserulke, og siden denne tidene vanligvis er perfekt for akkurat denne arten så var det målsetningen for kvelden. Jeg vet om et par gode plasser på Randaberg i Rogaland, og i Drøbak på Østlandet men håpte å slippe å ta den lange turen, derfor tok jeg frem sjøkartet og krysset av to til tre strender som så lovende ut for denne arten her nede. Det er nemlig ganske sikkert at de aller fleste artene som etter hvert har fått sine «hot spotter» rundt om i Norge også finnes her på Sørlandet, eller i nærheten av der hvor du bor. Det hele handler bare om å bruke tid, og lete de opp. 

    Panserulken trekker i motsetning til de fleste andre småfisk inn på grunt (vadedyp) når vannet blir skikkelig kaldt. Vannet her nede er nå omkring 4 grader nå så det skulle bli perfekt. Jeg fant frem det nye vinduet og tok turen til et par strender i Grimstadtraktene uten at det var veldig mye interessant å se der. Jeg kikket over et par strender fra kl 17-19 og det var stort sett bare de vanlig flyndrene å se. Kanskje var jeg for tidlig på kvelden, eller så var det rett og slett litt dårlig der akkurat nå?       Rundt kl 20 tok jeg turen til Tromøy. Her har jeg noen strender jeg har lengtet lenge etter å prøve. Tromøy ligger utenfor Arendal og er rett ute i havet, et yndet sted for sportsfiskere hele året. Den første lange runden jeg hadde med vindu så jeg bare det vanlige flyndrene, men også noen vanlig ulker og dvergulker. Det at det var en god del andre småfisk så jeg på som et godt tegn, men det var ikke før ut på kvelden (rundt kl 22 00) jeg så den første panserulken. Den lå på et sted jeg hadde vadet over for en drøy time siden, så det kan tyde på at panserne er litt sent inne på det aller grunneste vannet.       Jeg presenterte en liten bit av rå reke på en 18 krok, men den viste ingen særlig interesse for den. Da jeg gjentatte ganger plasserte den foran ble den bare litt utålmodig og litt skeptisk, og begynte dermed og flytte seg utover på dypere vann. 8-10 presentasjoner senere var den utenfor rekkevidde og jeg måtte legge om taktikken og håpe på at en ny en dukket opp.     Ganske riktig, 10 meter lengre borte lå det en til. Denne fikk presentert en liten bit av en sandmark, og noen lange sekunder etter så forsvant den inn i munnen til panserulken, og opp på vinduet bar det. Et lite Sørlandsk jubel hyl senere kunne jeg konstatere at art nummer 109 var i boks. Ganske artig å fange den på Sørlandet.           I løpet av kvelden fikk jeg også landet et par rødspetter, en tangsnelle, og en god del andre ulker også. Dessverre var det lite lys, og jeg var for en gang skyld veldig dårlig forberedt når det kom til fotografering, så bildene denne gangen ble ikke av den vanlige kvaliteten. Vekt hadde jeg heller ikke med, så denne testturen på nye plasser gikk nok en del bedre enn jeg hadde forventet, og det var jo bra.       Her ser du hva fiskepedia skriver om panserulken. (Ps! Det kan virke som fiskepedia har bommet litt på følgende linje: Trekker ned på dypere vann om vinteren, det har vel vist seg at den gjør det motsatte.) Latinsk:  Agonus cataphractus   Engelsk:  Pogge, hooknose Tysk:  Steinpicker Svensk:  Skäggsimpa Dansk:  Panserulk   Kjennetegn:  Panserulke ligner tiskjegg, men de har ganske forskjellig utbredelsesområde. Tiskjegg har også langt færre skjeggtråder. Ryggfinnene sitter tett sammen. Pigger på issen (fremre hode del) og bak øynene mangler. Mange skjeggtråder også på gjellemembranen. Maks lengde 21 cm. Biologi:  Kan finnes på grunt vann langs kysten sommerstid, mens den trekker ned på dypere vann i på vinteren. Panserulka er påvist ned til 270 meters dyp. Trives best på ren sandbunn, men treffes også en sjelden gang på sandbunn med innslag av stein. Føden består av små krepsdyr den finner på bunnen. Gytingen foregår i februar-april, hvor hunnen legger 2500-3000 egg som har en diameter på 2 mm. Sportsfiske:  Panserulke har liten verdi som sportsfisk. Norsk sportsfiskerekord er tatt i Larvik og er på 40 gram. Utbredelse:  Nord-øst Atlanteren: Den engelske kanal til Finnmark og videre til Murmansk. Enkelte forekomster i Portugal og Spania. Shetlandsøyene, Færøyene og sørlige deler av Island.   Asgeir