Piggvar og slettvar på taggmakrell

Da fikk jeg tatt en ny tur med lys i mørket for å se etter de store flate. Denne gangen ble det en riktig så fin fangst, og en helt grei erstatning i stedet for å se på to damer som slår løs på hverandre i en boksering på en lørdagskveld. Tydelig at det er noe på gang nå. Denne dagen begynte jeg med å fange agn. Vanligvis har jeg både brisling og ansjos i fryseren, men når jeg ganske sent på dagen så at det var meldt blankt hav, og dermed nattfiskevær, måtte jeg selv prøve å fange et passende agn når fryseren var tom. Jeg tok derfor med meg det miste sabiki hekle og vippet den ut fra bryggene der jeg har båten. Vanligvis er det mye brisling og annen småfisk der, og det var det denne ettermiddagen også. Det tok ikke mer enn 15 minutter og dra opp 10 små taggmakreller som måtte til pers for at jeg skulle ha agn til kvelden. Taggmakrellene var nok 12-15 cm lange, men jeg visste godt at denne størrelsen lett går ned på høykant, selv hos en liten slett eller piggvar. Selve arten taggmakrell hadde jeg dog ikke testet før, men de ser jo skikkelig innbyderne ut, så det fikk duge som agn for kommende natt.       Kvelden kom, og jeg reiste ut i skumringen ca kl 20 00. Med mengder av hummerteiner er det kjekt å kjøre ut mens det enda er lyst og heller fiske seg hjem over når det er blitt helt mørkt. Ikke noe stas med propellen full av teinetau. Med godt lys så unngår enn vanligvis det selv i stupmørke hvis en bare avpasser farten på båten og ser nøye etter. En halvtime senere var jeg på plass, og som vanlig var det mye flyndrer å se, samt en del sjøørreter, ål og annen småfisk. Etter en times søk lå det en slettvar på to meters dyp. Dermed var det tid for å teste hva taggmakrellene duger til. Slettvaren så ikke så stor ut der den lå, og jeg ble faktisk litt i tvil om at den ville gå løs på den. Etter fem minutter smalt den imidlertid til og inhalerte agnfisken, sekunder senere lå den i hoven. Høstens første slettvar var i boks. Et par bilder ble knipset, og fisken ble satt tilbake og svømte ned på eksakt samme plass som den ble lurt.       Jeg fisket videre noen timer til men så ikke særlig mye interessant. Jeg vippet dog opp en liten rødspetter på en gulp siden jeg synes prikkene så ekstra fargerike ut der den lå og koste seg på bunnen. Antagelsen var rett, denne rødspetten hadde særdeles flotte og rød/oransje flekker, verdt til å ta bilder av i alle fall. Ut over det var det en del rødspetter å se, men jeg nøyde meg med denne ene som jeg kjapt satte tilbake igjen etter fotografering. Etter å ha søkt av en god del bukter var jeg i egentlig i ferd med å avslutte for natten. Jeg måtte bare bortom en av de nærmeste god buktene mine før jeg var helt ferdig. Der lå det en liten piggvar helt grunt, men den var såpass liten at jeg ikke brydde meg om å fiske på den. Dessuten lignet den så pass på den jeg fikk sist gang på samme plassen. Dermed regnet jeg faktisk med at jeg allerede hadde hilst på den for høsten.       Siden det var helt stille og klart vann denne natten, fikk jeg tatt et søk litt lengre ut og dypere enn vanlig på denne plassen, og nettopp der fikk jeg øye på et «kumlokk». Jeg ble skikkelig gira, og fikk litt fiskeskjelven. Jeg tenkte at hvis dette er en slettvar er det garantert ny Norsk rekord, det var en skikkelig flott og stor fisk. Jeg ser vanligvis lett forskjell på piggvar og slettvar, men denne lå dypt og inne i blant litt spredt gress så jeg fikk ikke sett hele formen skikkelig. Jeg hadde heldigvis med meg en markør som jeg kastet ut ved siden av fisken slik at jeg fikk merket av hvor den lå. Her var det rundt 4-5 meter dypt, og det er dermed lett å miste fisken av syne i mørket når du skal styre med motor og fiskestang samtidig. Nå var den merket, så nå var det bare å konsentrere seg om å fire ned en taggmakrell i stor spenning.     De første 5 minuttene skjedde det ingen ting. Jeg vippet, dirret og beveget taggmakrellen foran fisken uten reaksjon. Til slutt kom en liten sypike og hugg tak i taggmakrellen slik at den datt av kroken og landet rett foran den store varen. Jeg måtte dermed opp og agne på nytt. I sidesynet kunne jeg plutselig se at den store flate varen sugde inn fisken som datt av. Oj, her var det bare å få agnet på en ny taggmakrell med skjelvende fingre og fortsette å fiske. Det føltes som evigheter, men plutselig åpnet det seg et stort gap og taggmakrellen forsvant rett inn. Yes, jeg dro til, og kjente tyngden av den store fisken. Den var skikkelig tung og var nesten ikke til å løfte i fra bunnen. Jeg famlet etter hoven mens jeg kjente at den ristet og slo på veg opp. Etter et par utras lå den endelig sikret inne hvor den fylte ut hele hoven. Jeg så i samme øyeblikk at det var en piggvar og ikke en slettvar. En slik størrelse på slettvar hadde vært en unik drømmefisk, men skitt au! Uansett en flott piggvar, og en skinnsyk artig opplevelse alene ute i mørket. Fisken tok jeg med hjem, og den blir servert på sølvfat når vi får gjester i høstferien.         Asgeir