28. august, 2018 - Aktiviteter / Happenings

Rapport fra første dager av havforskningsinstituttets merkingsprosjekt på makrellstørje (bluefintuna).

Da har vi vært så heldige å få vært med på havforskningsinstituttets merkingsprosjekt for makrellstørje på Vestlandet. Du som leser bloggen har helt sikkert fått med deg våre forberedelser til denne historiske begivenheten hvor det for første gang i Norgeshistorien skal merkes blåfinnet-tunfisk med satellitt-sendere. Målet er å følge 20 fisker og deres vandringer i et år fremover. Dette for å lære seg mer om hvor de fiskene som besøker Norskekysten beveger seg igjennom året.

Teamet med båt på veg over Hardangervidda

Hele prosjektet tar utgangspunkt helt nord i Øygarden (Hordaland)

Havforskningsinstituttet har ansvaret for detter forsøket og har oppfordret landets sportsfiskere til å søke for å delta, og det har mange gjort. Det regnes med at så mange som 15 båter med mannskap stiller opp i løpet av fiskeperioden som sannsynligvis blir ut september måned. De digre makrellstørjene på flere hundre kilo skal altså fiskes med stang. Sportsfiske regnes nemlig som den beste metoden når fiskenes skal merkes og settes tilbake igjen. Det stilles strenge krav for å være med, både til båt, erfaringer og ikke minst til fiskeutstyr som brukes i jakten på denne arten.

Team Abu Garcia TecnoTroll fra v: Asgeir Alvestad, Nils Andre Eigeland, Irvin Kilde og Harald Nyland

Vi delte base med et annet "Abu Team" med Bjørn Stein, Asmund Aasheim, Bjørn Florø-Larsen og John Olav Florø-Larsen — Vi delte base med et annet «Abu Team» med Bjørn Stein, Asmund Aasheim, Bjørn Florø-Larsen og John Olav Florø-Larsen

Jeg var så heldig å kunne stille som team-leader for Team Abu Garcia TecnoTroll som bestod av Harald Nyland, Irvin Kilde, Nils Andre Eigeland og undertegnede. Nils Andre stilte med sin fantastiske båt som er full rigget av teknologi og utstyr som han vanligvis bruker til trolling (dorging). Utover det hadde vi skaffet oss det beste av stenger, sneller og liner fra det amerikanske merket Penn. Penn regnes som det ypperste du kan oppdrive av offshore utstyr når du skal møte de største gigantene mann mot fisk. Makrellstørje er virkelig en av de største og sprekeste fiskene du kan oppleve å få på stang, derfor er det også viktig at utstyret holder mål og er demisjonert til formålet.

Været var stort sett bra, men med innslag av byger og litt sjøgang

Fiskeområdene varierte litt fra dag til dag (dag 2)

Penn International 80 og stenger i 130lbs klassen klare til kamp

Vi stilte til startdagen av prosjektet sammen med 4 andre team. Spenningen var selvfølgelig ekstremt stor når vi satte ut på havet dagen etter informasjonsmøtet hvor alt rundt prosjektet ble formidlet på en profesjonell og god måte av teamet til Keno Ferter i havforskningsinstituttet. Også Norges Jeger og Fiskerforbund stilte på møtet og fortalte at de jobber sterkt for at makrellstørjen skal bli en sportsfiske i årene fremover. De presiserte imidlertid at i dette prosjektet er vi stangfiskere et rent verktøy for forskningen. Dette virker alle innforstått med. Vi er glade for å kunne bidra til mer kunnskap om denne fantastiske fiske!

mange metoder ble brukt her chummes det med makrell — mange metoder ble brukt her chummes (fores) det med makrell

Det chummes for å legge luktspor og for at tunaen skal begynne å spise dødt agn

mens ballonger med død makrell ble plassert bak båten

Vi var altså klare som egg, og fyrte opp skuta kl 0700 og la ut på det forhånds godkjente feltet. Personlig hadde jeg egentlig avmålte forventninger til å komme i kontakt med fisk mest fordi det både hadde vært lite makrell, og lite observasjoner av størje i området så langt i år. Allikevel vet enn jo aldri når det kommer til fiske, og vi vet jo vi skal ut på et område utenfor Øygarden (Hordaland) hvor det virkelig ble sett en god del fisk året før.

Vi dorget også en del, i overflate og nede dypere

også da ble død makrell brukt, rigget på mange forskjellige måter

Greit å ha kabin når de verste bygene slo til

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å ligge på drive og chumme (fore) med biter av makrell samtidig som vi presenterte død makrell på ballonger bak båten og en rett ned vertikalt på litt forskjellig dyp. Innimellom kjøre vi også lange dorgerunder med død makrell hengende bak båten. Dette for å presentere agnet på forskjellige måter, og for å få oversikt og speide ut over mest mulig av området etter aktive størjer.

Vi fisket variert og brukte forskjellige metoder for å prøve å lure makrellstørjen

Speiding etter hoppende størjer eller store ekko på loddet var også en del av jobben

Vi kjørte hardt på og stod på fra 07 00 om morgenen til 18 00 om kvelden uten å komme borti fast fisk. Vi så faktisk heller ikke fisk som hoppet eller 100% sikre signaler på loddet, selv om det selvfølgelig kan tolkes i mange forskjellige retninger. Noen få observasjoner fra et par av de andre teamene gjorde allikevel at vi holdt motet oppe, og vi hadde trua helt til vi måtte kaste inn håndkleet dag 3. Like etter vi hadde tatt opp båten fikk vi vite at et annet team hadde hatt nærkontakt, så det tyder jo på at noe kan være på gang. Vi får i alle fall krysse fingrene og håpe på at noen snart klarer å treffe en størje eller flere som jager fisk og er bitevillig. Jeg er ganske sikker på at det snart vil skje, antageligvis kommer det mer makrell inn i området og i kjølevannet følger de store størjene!

Hver nye fiskedag var det finjustering av utstyret

Merke båten med forskerne var aldri langt unna på feltet

Gode dager på havet selv om fangsten uteble

Vi håper å vende tilbake litt senere, og ønsker forskere og de nye fiskene teamene «skitt fiske» i dagene som kommer!!

Så måtte utstyret pakkes ned for denne gang

Neste gang tar vi ikke med bananer (bringer dårlig fiskelykke) ... — Neste gang tar vi ikke med bananer (bringer dårlig fiskelykke) …

Klikker du her får du se et innlegg om utstyret vi bruker! Asgeir Alvestad, med god hjelp og foto av Irvin Kilde, Harald Nyland og Nils Andre Eigeland.