Regnbueørret (ny art)

Så var vi kommet til jubileumsart nummer 100 siden jeg startet den nye artslisten. Jeg hadde ikke noen store planer om hvilken fisketype dette skulle bli, så jeg fisket bare videre på arter som var innenfor rekkevidde, så får den komme når det måtte passe. Derfor la jeg også ut en liten konkurranse til dere lesere slik at dere kunne tippe hvilken fisketype som ble min art nummer 100. Veldig mange har vært med og tippet, og jeg vil komme tilbake til vinneren i neste innlegg på bloggen.     Den ville regnbueørreten jeg visste fantes i Østfold hadde jeg forsøkt meg så vidt på to ganger tidligere når jeg likevel har vært på artsrunder i området der, uten å lykkes. Begge gangene har tørke eller flom, ødelagt forsøkene. Regnbueørreten som ble satt ut en gang på 90 tallet lever nemlig i små bekkesystemer mellom dyrket mark i et ganske flatt landskap. Det vil si at de er sjokoladebrune og særdeles preget av for lite eller for mye nedbør.     Denne dagen fikk jeg imidlertid et nytt tips av den lokale storfiskeren Daniel Andre Bjørndalen om at nå var forholdene fine, og at de akkurat hadde fanget noen regnbueørreter der borte. Fortsatt på vei til jobb fra gullbusten i Telemark til Oslo, svingte jeg derfor av og siktet meg inn på Hobøl i Østfold. Jeg fant riktig vassdrag og blinket ut en litt større kulp som så lovende ut i området der Daniel hadde tipset meg om at de fantes.     Jeg hadde sikret meg med både flue, spinner, og mark denne dagen. Erfaringsmessig begynner jeg nesten alltid med flue i innløp og utos av kulpene. Her samles ofte fiskene for enten og komme først til maten eller fordi det her er ekstra oksygenrikt. Jeg plasserte derfor en liten kulehodenymphe med fluestanga i innløpet av kulpen under et lite fjell. Flere smånappinger av ørekyte ble så til et mer kontant napp etter et 10-talls kast, en fin regnbueørret på et par hekto viste seg i overflaten og så i hoven. Art nummer 100, og for en vakker fisk!     Jeg satte fisken ut i et keep-nett og fortsatte fisket videre. Jeg fikk lurt en til på flue, og så landet jeg et par på mark midt i kulpen under et tre. Når jeg gikk over til mark brukte jeg bare et par små splithagl og krok (12) under en dupp, og plasserte marken på bunnen. Regnbueørreten fant marken etter noen minutter, så det er altså også en effektiv metode når vannstanden er riktig. Jeg gjorde også noen kast med spinneren, men det gav ingen fisk. Jeg var uansett mer enn fornøyd å kunne ta noen bilder av fisken som var sprek og fin etter litt tid i keep-nettet. Fisken ble selvsagt satt ut igjen etter fotografering. Asgeir