Facebook ikon Instagram ikon
25. april, 2018 - Aktiviteter / Happenings

Samlivsbrudd

Jeg forstår at ikke alt må deles på denne bloggen, men noen ganger er det langt bedre (for meg i alle fall) å dele tunge ting en gang skikkelig, i stedet for å måtte gjenta det gang etter gang til alle vi kjenner. Etter å ha lest dette forstår du kanskje hvorfor fiske-innleggene mine har gått litt trått den siste tiden. Det er andre ting som har vært langt viktigere, og som har tappet litt på kreftene.   images (1)   Det er nemlig slik at fiskefruen (kalastajanvaimo/Johanna) og jeg skilte lag senvinters. Det er selvfølgelig bare trist for oss. Jeg har vært i flere stormer tidligere, både i Tropene og utenfor Norskekysten, og i en ekte Tsunami. Nå føles virkelig dønningene igjen, men mest dypt der inne. Når bølgene er høye og det er fint vær kan enn surfe på dem, det har jeg gjort til gangs den siste tiden. Jeg har hatt mine 12 fineste år av livet sammen med Johanna. Vi har begge vært over-flinke til å holde trykke oppe på alle fronter og samtidig driftet en helt fantastisk liten familie. Dessverre gikk nok også vi etter hvert  i den klassiske fellen at alt rundt oss tok det meste av fokuset, og at vi derav ikke lengre brukte nok kvalitets-tid på hverandre. Når hun endelig fortalte meg at noe var galt, var det tydeligvis for sent å redde det. Jeg burde antagelig ha skjønt det tidligere, og hun burde ha sagt i fra på et tidspunkt hvor vi kunne ha firet spinnakeren sammen. Det er uansett ikke lett å sette bremsene på når vi begge har brukt tiden på det vi liker aller best. Nå har jeg også nylig erfart at det er for sent å gi en forkommen blomst næring på vinteren. Jeg fikk aldri sjanse til å rette opp. Blomsten trengte frisk luft og frihet, og må komme seg til hektene på egen hånd på en plass hvor forholdene ligger bedre til rette, slik situasjonen er nå. Som dere skjønner er det trist og leit, men jeg kan heldigvis se tilbake på noen fantastiske år sammen med Finlands vakreste og mest populære dame. Jeg har fått henne med til Norge, og vi har to helt fantastiske barn sammen. Vi har aldri kranglet, og selv etter samlivsbruddet har vi respektert for hverandre og samarbeidet godt. Fremover blir det fokus på at barna skal ha det så godt som overhode mulig ut i fra forholdene, og det klarer vi. Kanskje må jeg etter hvert se meg om etter en mer «ute-dame»? Hvem vet hva som skal til for å holde ut med en som trives så godt ute i naturen. Uansett sitter jeg fremdeles i livbåten og øser, men bølgene er i ferd med å legger seg, og jeg skimter land! Takk for oppmerksomheten, håper du svinger innom fiskebloggen min fremover også selv om ikke bidragene kommer fullt så tett! Ps! Dette innlegget er ikke skrevet for å få medlidenhet, men mest for å forklare hvordan situasjonen er akkurat nå, for dere som følger med. Asgeir