Sjøørret klaff på 2.forsøk

Etter en måned på Cuba er det alltid spennende å komme hjem for å sjekke hvor langt våren er kommet, og om sjøørreten er i siget. Lørdag tok jeg derfor båten ut for å sjekke om det var noe liv i områdene rundt Lillesand. Første turen var ganske dårlig, hvor det ble kun en undermålsfisk. Jeg la imidlertid raskt merke til at det lå is på de beste plassene for denne årstiden, men at den var så tynn at den kunne forsvinne når som helst.     Det ble derfor en ny testtur allerede onsdag ettermiddag. Og ja ganske riktig isen hadde forsvunnet med de siste dagers vind og varme. Dermed lå hele området isfritt og jeg kunne konsentrere meg om de indre områdene, og i de sydvendte buktene, som er favorittplassene når vannet er kald tidlig vår og vinter.     Vanntemperaturen varierte mellom 3,7 til 4,5 grader og jeg valgte å dorge litt med wobbler først. Det gav ikke mer enn en liten fisk, men jeg jeg hadde på en flott sjøørret som jeg mistet, og et par pene torsk i båten. Jeg forstod imidlertid at hvis jeg skulle komme til helt innerst i buktene, var det mest praktisk å kaste i fra båten eller gå på land. Ofte står nemlig sjøørreten helt innerst på de mørkere og grunne partiene der, og da er det mest hensiktsmessig og kaste over med sluk eller flue. Du kommer rett og slett ikke til så langt inn når du dorger.     Jeg hadde begrenset meg til slukstangen denne dagen, og det var helt greit siden det var svært frisk vind med stiv kuling innimellom. Jeg brukte et medium lett haspelutstyr som jeg skrev om for et par innlegg siden på bloggen, og satte på min favorittsluk Abu Zigge. Den sluken har jeg nok landet over 100 sjøørreter på nå, og i år kommer den i en ny og særdeles god farge «green glitter» som selvfølgelig måtte testes. Zigge finnes i 14 og 18g så jeg velger gjerne størrelse i forhold til hvor langgrunt det er, ellers fisker de like godt begge størrelsene.     Det begynte uansett svært fint med to raske fisker som tok ziggen, de var begge rundt minstemålet på 35cm. Disse ble kjapt satt tilbake og jeg fortsatte og tok for meg bukt etter bukt innerst i fjorden. Jeg hadde et par slag før neste fisk på rundt kiloen satt. Den var også sølvblank men litt mager, så den ble også satt tilbake igjen for at den skulle få lov til å komme seg skikkelig i form i løpet av de neste ukene.     Jeg hadde en klar følelse at fisket var bra og at fisken var skikkelig på hugget i dag selv om det blåste «katter og hunder». Jeg forflyttet meg litt utover og fikk et skikkelig tungt hugg når jeg la meg til i en koselig bukt utenfor en hytte. Jeg merket med en gang at det var tyngde, og den hadde flere lengre utras, noe som er ganske uvanlig for mindre sjøørret som nesten alltid begynner å rulle i overflaten. Det ble mildt sagt ganske hektisk siden det lå noen fortøyningsblåser fisken klarte å ta runden rundt. Det løste seg imidlertid og jeg fikk landet den flotte fisken i hoven.       Jeg gikk i land på bryggen like ved og fikk tatt noen bilder og sett nøyere på fisken. Sjøørreten var smellfeit og ingen tvil om at den hadde topp kondisjon. Fisken ble veid til 3 kg blank og var ca 63 cm lang. Fisken hadde enda ikke fått den helt sølvblanke skjellene og hadde litt slitasjeskader på ryggfinnen. Dette er ganske typisk for fisk som har vært i bekken og levd vinteren innerst i fjordene under isen her i Lillesand. Det kan ofte ta ganske lang tid før de får den sølvblanke overflaten inne i fjordene, men det er mye næring og mat for sjøørreten så kondisjonen er der heldigvis ofte, slik som på denne fisken.       Jeg pleier å lure et par slik ekstra fin sjøørreter hvert år i Lillesand når jeg prøver hardt. Ellers er snittstørrelsen rundt kiloen, og jeg setter de fleste tilbake igjen. Denne var imidlertid så fin at den blir søndagsmiddag til familie og venner på besøk. I fjor hadde jeg en flott flue fanget sjøørret i samme område som ble satt tilbake igjen. Nå får jeg bare håpe at ikke all fiskelykke er oppbrukt selv om denne fine ørreten tok allerede på andre tur i år. Det blir nok flere turer utover nå når det nærmer seg påske. Tiden fremover er nemlig den beste perioden for å fiske sjøørret her nede, det er bare å komme seg ut!       Sjekk også innlegget her om «12 ting du må kunne for å lykkes som sjøørretfisker»; http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2017/03/12/12-ting-du-ma-kunne-for-a-lykkes-som-sjoorretfisker/   Ps! Det er noen få som har ymtet frempå om dette kan være oppdrettsfisk (det vil nesten alltid oppstå slike diskusjoner når fiskene er litt utenfor «normalen» når det kommer til farge og form). Den har en slitt ryggfinne, butt snute (hunfisk) og var riktig så smellfeit. Jeg tror imidlertid det er en standard Lillesandsørret som har vært oppe i ferskvann i vinter og opphold seg i brakkvannsonen under isen lenge. Det tar ofte litt tid før slike fisk får skikkelig sølvblank farge på utsiden, og det er ikke uvanlig å kunne se merker og slitasje etter den strabasiøse gytingen i elv eller bekk en stund utover i sesongen. Fisken ble fanget et stykke fra ferskvann men i et området som har vært dekket med is en stund. Det er imidlertid mengder med mat her og selve fisken var av topp kvalitet. Hvis det er en oppdrettsfisk så er det i alle fall ikke en laks, det er lett å se. Det oppdrettes en del regnbue i Norge men ikke på Sørlandet så vidt jeg vet (litt usikker, er ikke bestevenn med de gutta). En regnbue har ofte rosa skjær og prikker på halen, men her er heller ikke alle like. Det finnes også krysninger. Jeg er altså ganske sikker på sjøørret, men jeg har tatt feil før (les: glass/krystallkutling). Uansett en flott opplevelse 🙂   Asgeir