Slik fisker du sjøørret (del 2)

Hei, da er vi kommet til del to av «slik fisker du sjøørret», håper du liker det!   Slukfiske og valg av sluk Skjesluker fungerer bedre for sjøørretfiske enn sildesluker, da fisket oftest foregår på grunne steder og i eller nær vannflaten. Skjesluken har en større overflate og synker saktere.       Stor eller liten sluk? Størrelsen på lokkemiddelet kan være avgjørende for fangsten. Det er en klar tendens at sjøørreten foretrekker mindre lokkemidler etter hvert som vannet blir varmere. Er vannet kjølig, kan du trygt ta fram de større utgavene fra fiskeskrinet. Det er ofte overraskende å se hvor store byttedyr sjøørreten kan ta tidlig om våren. Dette kommer antagelig av at sjøørreten er ekstra sulten og må fete seg opp etter en mager høst og vinter, når gyting og vandringer tærer på. Wobblere og sluker opp mot 15 cm kan da være aktuelt å bruke.     Spinnstopp – sveiv inn med stopp innimellom Det å gjøre et såkalt spinnstopp med sluken kan være et av de beste fisketipsene vi kan gi. Dette gjelder spesielt på sjøørret, selv om spinnstopp også kan være effektivt på andre fiskearter. La sluken stoppe og falle ned ca. en meter noen ganger når du sveiver inn. Når sluken stopper og dermed flagrer nedover i vannet, hogger ofte sjøørreten. Som hovedregel kan vi anbefale tre spinnstopp: Ett gjøres bare noen meter etter at du har startet innsveivningen, så ett halvveis og til slutt ett idet du skimter sluken 5–10 meter fra deg. Det siste spinnstoppet tar du for å lokke fisken til å ta lokkemiddelet før du skremmer den. Hvorfor sjøørreten biter lettere ved slike sveivstopp, kan vi bare spekulere i. Men det vi vet, er at en av yndlingsrettene tobis ofte rømmer rett ned og graver seg ned i sanden når den blir jaget. Kanskje tror sjøørreten at dette er siste sjanse og hogger? Eller at et spinnstopp rett og slett gjør det lettere for ørreten å få fatt i sluken. Det som er viktig, er å ha en sluk som fungerer bra under spinnstopp. En del sluker har uegnet form slik at de tipper rundt eller synker for raskt mot bunnen. Spinnstopp kan også gjøres med flue, wobbler, agn eller andre lokkemidler. Forsøk deg fram og finn den rette teknikken.     Valg av agn Naturlig agn kan være effektivt på sjøørreten. Børstemark, fjæremark og andre sandormer kan du finne i fjæra. Meitemark kan også brukes. Små brisling, sild og reker fungerer også veldig bra.   Børstemark er effektivt Børstemarkimitasjoner i form av flue eller andre kunstige imitasjoner (for eksempel gulp, som både lukter og er livaktig) er svært effektive fiskemetoder. Men ekte børstemark er det aller mest effektive. Fang ekte børstemark og plasser dem på kroken med et lite blylodd, en bombardadupp og en fortom til en enkeltkrok (med børstemark på). Børstemark finner du på langgrunne strender. Let etter børstemarken i områder med skjell og tang på steder som er nesten tørrlagt på fjære sjø. Børstemarken lever fritt i vannlagene, men gjemmer seg blant vegetasjon, stein og skjell. Legg markene i vått papir og spe på med litt sjøvann. Hvis du skal oppbevare dem over tid, bør de få plass i kjøleskapet. Men pass på, for børstemarken kan bite. Noen velger derfor å knipe av selve hodet (med bittet) og tre på marken på kroken herfra. Å knipe av hodet gjør at det kommer saft og lukt ut av marken, og det øker sjansene for at sjøørreten finner agnet fristende.     Sandorm og meitemark kan også brukes Børste- og fjæremarkene er leddormer som er i slekt med meitemarken på land, og alle sportsfiskere som ikke er for begrenset i snobberi, vet at mark er effektivt fiskeagn, noe også salige Walton beskriver i detalj i sin sportsfiskebibel. Det går for øvrig helt fint å bruke meitemark i sjøen også dersom man ikke har børstemark eller fjæremark, spesielt innerst inne i fjorder og viker hvor saltinnholdet i vannet er lavt. Om dette og om agnbruk generelt har forfatteren Ingar Heum skrevet utførlig i sine bøker om agnfiske og om sjøørretfiske. Sandormene finner du under sanden på sand- og mudderbunn i fjæra, under de karakteristiske sandspiralene. Disse fungerer nok best på andre fiskearter, for eksempel flyndre, men kan være en velfungerende imitasjon om du ikke har børstemark. Husk da på at du trer marken på slik at den henger ganske rett på kroken og ser ut som en børstemark som svømmer (ikke i en markklyse som i innlandsvannene).     Småfisk og reker fungerer bra Små fisk som brisling, sild og tobis kan noen ganger fås kjøpt på fiskemottak eller konservert på glass. Du kan også fange dem selv med kastenett eller håv hvis du er heldig. Småfiskene kan fiskes passivt med dupp og presenteres der hvor du tror sjøørreten står. Bruk en liten enkelkrok eller treblekrok og la den drive rolig over fiskeplassen. Det vil ofte være enda mer effektivt å kaste eller dorge disse små agnfiskene i litt bevegelse på fiskeplassen. Det kan være et problem å få dem til å henge på kroken og gi dem en god, lokkende bevegelse som sjøørreten lar seg lokke av. En liten agnhylse med påmonterte kroker hvor du stikker hodet på agnsilda inn, løser disse problemene bra. Slik blir silda gående mer rett i vannet og ligner mer på en levende sild. Biter av kokt reke eller rå naturell reke fisker også sjøørret. Reke har en lukt, smak og form som ørreten antagelig kjenner igjen, og som uansett frister godt. Vanligvis fisker man reka passivt bak en dupp eller i små rykkvise bevegelser tredd på en liten enkeltkrok.     Sjøørretfiske fra båt Sjøørretfiske fra båt dreier seg i all hovedsak om stangfiske nær land og dorging med lokkemidlerslept etter båten. Kast fra båten En veldig effektiv måte å fiske sjøørret på er å kaste fra båten, først og fremst fordi du er svært mobil og kommer på mange gode fiskeplasser som ikke er lett tilgjengelige fra land. Dessuten reduseres ofte problemet med at kroken setter seg fast, og du får bedre oversikt over fiskeområdet. Let opp området du skal fiske på, og la båten drive over, gjerne med motoren i gang om strekningen er kort. Det virker ikke som fisken er redd for motorstøy. Er det større områder og driften er fin, kan det være greit å slå av motoren av miljøhensyn og for å få ro og bedre naturopplevelse. Kast over de grunne områdene gjerne inn mot land eller mot grunner hvor du ser bunnen. Sikt noen meter forbi der du tror fisken oppholder seg, og fisk over stedet. Mørke områder, undervannsskjær og overgangen fra grunt til dypt er typisk gode plasser hvor ørreten står. Kjør gjerne ett eller flere spinnstopp rett ved disse områdene og fisk helt inn til båten. Husk håv og at du ikke alltid trenger å kaste så langt når du er i båt. En kort stang på 7–8 fot er mer presis, og det er mer viktig å treffe presist med kastet enn å kaste lengst mulig.     Dorging fra båt har lange tradisjoner Det å slepe ett eller to lokkemidler bak båten etter sjøørreten har ganske lang tradisjon flere steder langs kysten. Tidligere brukte man løvtynne sluker som danset lett nær overflaten bak saktegående sjekter. En av klassikerne var sluken «stiklingen», en liten, løvtynn og matt sølvsluk med en rød eller blå stripe, den skulle man kjøre så nær land at den ene bambusstanga nærmest skrapte i svaberget. Å «kylpe» etter «blega» har vært populært i flere generasjoner over hele Sørlandet.     Temperatur i vannet og hastighet på lokkemiddelet Vi vet at sjøørreten har en trivselstemperatur på rundt 10 grader. Det betyr at hvis det kun er noen få grader i vannet, vil fisken ikke sløse med energien, men derimot spare på kreftene til den er sikrere på fangst. Under slike forhold vil det ikke være lurt å sette stor fart og bevegelse på sluk, wobbler eller flue. Fisken vil foretrekke sluker eller wobblere som presenteres rolig og med små utslag, slik at den slipper å ta sjanser på energitap til ingen nytte. En lang, smal sluk eller wobbler som dras i rolig tempo etter båten, kan derfor være å foretrekke når vannet er kaldt. Blir dorgefarten for lav, kan du ofte trøste deg med andre fiskeslag som torsk, lyr, sei og horngjel. I varmere vann vil større dorgefart være mest effektiv. Livlig gange og stor fart på sluk og wobbler trigger sjøørreten til hogg.     Wobbler er et godt alternativ ved dorging Etter hvert har de fleste funnet ut at wobbleren antagelig er det som fanger best dersom man dorger med båt. Ikke bare holder den seg på riktig dyp hele veien, den flyter også opp når du stopper båten. I tillegg har den gjerne flere par med kroker og en større overflate enn en sluk slik at ørreten lettere ser den. Wobblerne har de senere årene også kommet med et utall modeller som fanger bedre og bedre i ulike situasjoner. Farge, form og utseende ellers er tilpasset de forskjellige artene, dypene og årstidene du skal fiske.   Velg rett wobbler Velg rett type wobbler når det gjelder størrelse, farge, gange og hvilket dyp du skal fiskes på.   Fargevalg • Vinter: Hvitt og oransje • Vår og høst: Grønt, gult og rødt • Sommer: Blått, oliven og brunt   Gange Velg en wobbler med hissig gange (raske utslag) når vannet er varmt. Når vannet er kaldt vil en wobbler med roligere gange fiske best.   Størrelse Velg store wobblere, 11–14 cm, når vannet er kaldt, og mindre, 7–11 cm, når vannet er varmt.   Dybde Prøv deg fram på forskjellige dyp. En vanlig utgangsstrategi er å ha en wobbler som går nær overflaten, 0–1 m, nærmest land, og en som går noe dypere, 3–6 meter, ytterst. Prøv gjerne med litt forskjellige farger til du finner ut hvilken som fanger.     Fluefiske etter sjøørret Det er ingen tvil om at sjøørreten er fluefiskernes favoritt i saltvann. Da fluefisket virkelig skjøt fart i 1990-årene, fant mange ut at de kunne forlenge sesongen med å fiske etter sjøørreten i sjøen mer eller mindre hele året. Den populære sportsfisken er lett tilgjengelig for fluefiskeren fordi den som regel oppholder seg nær land og på grunne områder. Opplevelsen med å fange denne livlige fisken på flueutstyr er fantastisk. Man fisker ofte på fisk man ser, og den hogger gjerne hardt og momentant. Den er sterk og hopper eller ruller i overflaten slik at spenningen er stor.     Synkesnøre vinterstid – flytesnøre sommerstid I vinterhalvåret er det en fordel å bruke synkesnøre slik at man har mulighet for å få presentert fluene litt dypere, men ellers av året er intermediate og flytesnøre å anbefale. Det er vanlig å bruke både WF-snører (weight forward) og selvkomponerte klumpsnører med skyteline for sjøørretfiske fra land. Mest praktisk er det nok å bruke en ferdig WF-line som gjør at du lettere får et feilfritt fiske. Skytelina til et klumpsnøre har nemlig en lei tendens til å sette seg fast rundt steiner og henge seg fast i vegetasjon og tang og tare. En snørekurv (stripping basket) kan være til stor hjelp langs kysten. Da legger du snøret i den når du trekker inn flua, i stedet for at det ligger på bakken rundt beina dine.     Imitasjoner av naturlige byttedyr Fordelene du har som fluefisker under sjøørretfiske, er at du kan presentere lokkemidler som er mer naturlig for fisken, i alle fall om du skal imitere annet enn fisk som byttedyr. En fluefisker vil for eksempel kunne fiske en liten reke- eller tangloppeimitasjon på en slik måte at sjøørreten ikke merker forskjell fra de naturlige før det er for sent.   Ta hensyn til vind og bruk polaroidbriller Utfordringen kan være vindforholdene, og den mindre rekkevidden man har med fluestang, gjør at det ikke alltid er like lett å fiske så effektivt som med sluk. Det er en stor fordel å fiske med polaroidbriller, ikke bare for sikkerhetens skyld (unngå flue i øyet), men også for å kunne få god oversikt over fiskeområdet, standplasser og fisk.     Beveg deg over større områder Når du fisker sjøørret fra land, bør du bevege deg over større områder for å dekke over flest mulig gode sjøørretplasser. Selv om sjøørreten kan bevege seg mye og sige inn på fiskeplassen din mens du fisker, vil det å skifte områder ofte være mer hensiktsmessig, i alle fall hvis ikke sjøørreten biter etter gjentatte forsøk. Selv om det skulle være sjøørret der, vil det ofte være lettere å få fisk i andre områder hvor sjøørreten er mer aktiv. Vanligvis vil en halvtimes tid på hvert sted holde. Prøv med forskjellige størrelser og farger på lokkemiddelet du bruker, og sveiv med forskjellige hastigheter. Er det ingen reaksjon, finner du et nytt område hvor det er naturlige standplasser.     Unntaket er nattfisket Unntaket fra denne regelen er når du venter på vandrende fisk som kommer inn på grunna for å beite når mørket faller på. Da vil det ofte være lurt å få oversikt og finne den rette fiskeplassen og vente til mørket har lagt seg. Da gjelder det å være tålmodig og ikke begynne å kaste i risiko for å skremme fisken før det er mørkt og fisken føler seg trygg. Dette er spesielt aktuelt i den varme årstiden, sommerstid og mot høsten.     Viktigste råd: finn standplassene Uansett tid på døgnet gjelder det å fiske på de naturlige standplassene. Oppsøk standplassene og fisk effektivt og riktig etter årstidenog hvor du venter at fisken står. Som regel vil det ikke være nødvendig å vade langt ut i sjøen, men en vadebukse med gode sko som ikke er glatte, gjør at du kan komme ut på steiner og holmer hvis området er langgrunt. Fisk først av området helt inn til land før du beveger deg helt ned til vannkanten. Fisken står som regel i overgangen fra grunt til dypt vann (i molbakken) men kan til tider også stå helt i fjæresteinene eller i de frie vannmassene, slik at det er svært fordelaktig å få oversikt over området før du kaster. Bruk polaroidbriller og ta gjerne en titt fra en høyde i nærheten hvis det finnes.     Utstyr til vanlig haspelfiske Som en standard utrustning til sjøørretfiske fra land ville jeg valgt en 9 fots stang i slukvekt rundt 7-28 gram som kaster langt. Det vil si en stang med rask og spenstig aksjon (for eksempel Berkley Skeletor). En haspelsnelle i størrelse 3 eller 3000 (samme) med en god del kulelagre og god snørepålegging (Cardinal eller Penn etter egen lommebok). Mitt førstevalg for og få de lengste kastene er Nanofil i tykkelse 0,18 eller 0,19 eller FireLine i 0,17. Jeg bruker ofte fluorocarbon (0,25-30mm) den siste meteren for og få maksimal usynlighet og slitasje mot lokkemiddelet. Her kan du lære Albright knuten som jeg bruker til og skjøte multifilamenter til fortommen (fluorocarbon): http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/11/09/albright-knuten/     Det er jo nesten unødvendig å nevne at sjøørreten er god mat. Om du steker, baker, koker, røker, eller spiser rå så er det opp til deg. Det er som vanlig bare kokkens fantasi som setter begrensingene. Jeg vil allikevel anmode deg sterkt om å sette tilbake fisk du ikke spiser selv, og heller ikke fylle fryseren med denne fisken (husk minstemål på 35cm). Sjøørreten er truet fra mange hold, og vi som sportsfiskere bør i alle fall ikke bidra til å svekke stammen unødvendig. Det og ta med en fisk eller to hjem er ingen problem, og her kan du se et forslag hvor du baker ørreten i folie: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/04/28/sjo%C3%B8rret-i-folie/   Her finner du sjøørretsesongens viktigste punkter i stikkordsform: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/10/01/sjoorretsesong-i-stikkord/   Her kan du se et par korte filmer jeg har laget om sjøørretfiske:   http://youtu.be/yKt9BMfK85k   Asgeir