Facebook ikon Instagram ikon
24. februar, 2015 - Båt og havfiske

Slik fisker du torsk (del 1)

Hei, Siden vi nå går inn i den aller beste torskesesongen har jeg laget to innlegg (dette og påfølgende i morgen) om denne flotte fisken som er så tallrik over det meste av Norge. Torsken er vel nærmest det vi kan kalle vår nasjonalfisk i alle fall når det kommer til saltvann. Ikke bare fordi den er så tallrik, men også fordi den kan fiskes langs kysten og på havet i alle våre landsdeler hele året. Torsken er ofte lett å få til å bite, men teknikkene må noen ganger tilpasses årstid og hvor du fisker for at du skal lykkes med dette fisket også. Siden denne arten nesten er altetende og finnes på nesten alle dyp, setter det ikke altfor store krav til utstyr og teknikk, men noen gode tips er alltid nyttig å ha med i fiskevesken før du tar turen ut etter denne gode og populære matfisken.     Litt fakta: Utbredelse Torsk (Gadus morhua) finnes langs hele kysten av Norge og ute i havet. Den er utbredt i hele den nordlige delen av Atlanterhavet, og den regnes som en av de viktigste fiskeartene i vestlig fiskeri. En del bestander trekker langt til havs på næringsvandring (for eksempelskreien).   Kjennetegn Kysttorsken kan variere i farge etter hvor den oppholder seg. Noen er mørkebrune, mensandre er klart rødlige, disse kalles gjerne taretorsk. Havgående torsk er ofte runde og har en lysebrun farge og nesten hvit buk.   Biologi Torsken har sine gyte-, oppvekst- og beite områder i fjorder og kystnære strøk. Den gyter i januar–mars. Alder ved kjønnsmodning er3–6 år. Den kan bli hele 20 år gammel, men sjelden over 15 år. Førstegangsgytende torsk kan gi 400 000egg, de eldste hele 15 millioner egg.   Føde Torsk er altetende, men plankton, krabbe, reke og små (og større) fisk er typisk føde.   Varianter I norsk farvann skiller man ofte mellom storhavgående torsk, som gjerne kalles skrei, og den mer sted faste varianten av fjord- og kysttorsksom finnes langs hele norskekysten.   Størrelse og rekord Maksimal størrelse regnes å være 140 cm og45 kg, selv om det er rapportert yrkes fanget torsk på helt opp mot 50 kg fra eldre tider, og en og annen gang fra yrkesfiske.   • Norsk rekord (fra Villmarksliv): 41,72kg, Morten M. Hvam, Sørøya, 08.03.2012 Flue: 15,00kg Asgeir Alvestad, Lillesand, Sørøya 18.07.1995     Det første som er viktig å tenke på når du skal fiske torsk er hvordan torsken selv finner mat. Torsken er nemlig en ganske rolig jeger og bruker like mye sidelinje, lukt,  hørsel, og smakssansene, som øynene i jakten på mat. Det kan derfor være lurt å prøve å stimulere flest mulig av disse sansene for å få torsken på kroken. Selv om torsken oftest svømmer rolig rund og snuser opp noe spisende langs bunnen, så hender det også ofte at den jakter på annen fisk midt i vannlagene. Da er den plutselig en ganske aktiv jeger som benytter mer synet og sidelinje for og finne byttefiskene. Altså er torsken en fisk med gode allround jakt egenskaper som er flink til å tilpasse seg forholdene, det er nok derfor den finnes nesten over alt langs kysten vår, og at du kan bruke så mange forskjellige fiskemetoder på å fange den.     Som en hovedregel kan vi si at torsken er der hvor den finner mat (utenom gyteperioden), og at den er svært tilpasningsdyktig når det gjelder dette. Generelt kan vi også si at du finner mest torsk der hvor det er mest liv. Blant vegetasjon, koraller og grunner er det mye torsken kan meske seg med. Er det stimer med byttefisk, vil den gjerne gå pelagisk og oppsøke disse høyere i vannlagene. Her kan du lese mer om hvordan du finner de beste fiskeplassene på sjøen: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/12/06/finn-fiskeplassene-sjo/     • Sommer – utaskjærs Torskefiske sommerstid bør skje ute på sjøen på banker utaskjærs. Her jakter torsken på sjøkreps og krabber langs bunnen og byttefisk, som for eksempel sild og sei. Grunner, kanter, og dyprenner med mye annet liv (mat) er typiske plasser du bør prøve på den varme årstiden.   • Vinter – innaskjærs Vinterstid kan du få både kysttorsk og havgående torsk innaskjærs og gjerne helt inne ved land hvor den i første rekke leter etter bunndyr, småfisk og reker. Regelen har naturligvis unntak. Enkelte kysttorsk befinner seg innaskjærs og inne i fjordene, gjerne nær land hele året. Men dersom du ønsker en viss størrelse på torsken du fisker, er hovedregelen lur å følge. Ved juletider, for eksempel i Rogaland og på Sørlandet, kan torsken gå ganske langt inn mot land. Dette gjelder også vinterstid i gyteperioden (januar–mars). Vår og høst kan vi finne torsken også i mellomområdene. Det er da ikke uvanlig å kunne få fine torsker som hyggelig bifangst om vi dorger etter sjøørret eller bunnfisker etter flyndre. Da kommer ofte det Havforskningsinstituttet kaller banktorsk, innaskjærs og inn i fjordene og jakter langs mudderbunn etter børstemark og annen fjæremark som svermer på denne årstiden.     Torsken er som de fleste andre fiskeartene altså påvirket av tre hoved forhold, og forflytter seg i forhold til næring, temperatur, og gyting. Det vil si at du må lete opp torsken på litt forskjellige steder i forhold til årstid. Siden torsken er så allsidig i matveien, kan det derfor også være nyttig og være en allsidig fisker, eller i alle fall bruke litt forskjellige teknikker når du jakter etter den. Allikevel er det nok pilkefiske fra båt som er den mest utbredte metoden hvis vi ser landet under ett, derfor har jeg brukt mest plass på den fiskemetoden. Her skal se på de mest vanlige fiskemetodene etter torsken:     PILKEFISKE FRA BÅT Den mest populære måten å fiske torsk på er altså tradisjonelt pilkefiske fra båt. En vanlig pilk nederst og opphengere av for eksempel gummimark har vært brukt i jakten på torsk helt siden båtfiskestangen ble oppfunnet, og med håndsnøre før det. Hovedgrunnen til at båtfiske med pilke er så utbredt er nok at du da lett kan finne plassene hvor torsken står uansett dybde. Torsken eller de typiske fiskeplassene for torsk er lett å finne ut i fra et sjøkart, eller ekkolodd. Selve pilken som er i enden av snøret skal etterligne en byttefisk som torsken ofte jakter på. Det er viktig at den er såpass tung at du hele tiden holder kontakt med bunnen eller den dybden du ønsker å fiske på. En for lett pilk fisker ofte ikke så bra siden det tar lang tid og komme ned til rette dybden,  i tillegg til at den også tar for mye drift og kommer raskt ut av det beste fiskeområdet når båten driver. En for tung pilk har dårligere gange og du bruker unødvendig mye krefter på og holde den i sving. Generelt kan en si at vekten på pilken er viktig, men også fasongen og «gangen» den gir i vannet betyr en god del. En kan godt si at det finnes tre hoved typer. Det er den rette typen, og bananformen, og så kan en si at det er en mellomting mellom de to.     Den rette pilken som ofte er flatslått eller nærmest et rør med krok er den raskeste pilken til og komme ned til rette dyp, men også den pilken som holder seg lettest (har minst avdrift) og er dermed mest effektiv hvis torsken er skikkelig på hugget, eller at du må komme raskt ned til fisken før båten har drevet bort. Denne typen pilk har nesten ikke noe utslag, det vil si at den flytter seg nesten loddrett opp og ned i vannet når du pilker. Den rake motsetningen til den rette pilken er de med bananform. Den mest kjente er uten tvil svenskepilken som har tre kanter og skjener til alle sider når den slippes ned. Den har store lokkende utslag og fisker svært bra når den først er kommet ned på riktig dyp. På grunn av sine store utslag har denne typen pilk  også dessverre en tendens til og rykke (skade) eller feil kroke fisk. Det er selvfølgelig ikke bra, derfor bør du pilke den ganske rolig eller bytte ut til en mindre treblekrok slik at du unngår og skade fisk unødvendig.     Det finnes også flere typer pilk som er i mellom disse to typene pilk, for eksempel de populære Abu Lucas eller Stingsilda. Disse er ganske raske og har bra lokkende utslag og har etter hvert blitt noen av de mest populære allround pilkene vi har. Disse pilkene har blitt en favoritt blant de beste fiskerne (bla konkurranse fiskerne) fordi de er flinke til å sette bevegelse på pilken etter forholdene, og ønsker at fisken skal krokes på en skikkelig måte. Det spiller altså en ganske stor rolle at du varierer bevegelsene på stangen på riktig måte for at pilken skal fiske godt. Du kan nemlig påvirke pilkens gange med pilkebevegelsene du bruker. For å få mer lokkende bevegelse kan det være lurt å gjøre et stopp eller to i den oppover rettede pilkebevegelsen. Et annet tips for å få stor fisk er å holde pilken nesten i ro, eller ha rolige gyngende bevegelser. Jeg har ofte sett at de største fiskene trenger litt mer tid enn de små fiskene for å ta pilken. Er du ute etter de største torskene så bruk rolige bevegelser, er du ute etter mange bruk hurtige og mye bevegelse. Du kan også agne pilken og holde den nesten stille og lokke ekstra fisk til og hugge med lukt og smak.     Pilkens farge har av og til betydning, men siden torsken oftest jakter etter annen fisk når den går høyt i vannet er ofte sølv eller innslag av blankt bra på en pilk. Noen ganger vil imidlertid sterke fluoriserende farger, eller kontrastfarger i hvit og sort være lettest og se for torsken. Husk at sildefargen hvit/sølv/sort er en kamuflasjefarge når hvit er nederst og sort øverst, det kan derfor være lurt og bruke farger som er lettere for torsken å se. Andre ganger er fisken så «tunet inn» på en spesielt byttedyr/fisk at den velger kun og spise noe som ligner på det. Det er altså ingen regel uten unntak, så det er alltid lurt å teste litt forskjellige farger den dagen du er ute og fisker. Generelt vil jeg si at til grunnere du pilker til mer farger skal du bruke. Vanligvis bruker det gummimark som opphenger over pilken. Blekkspruter, fluer, og andre gummidyr fungerer også utmerket, men er vanligvis ikke så holdbare som gummimarken. Av og til kan mange opphengere være negativt, for eksempel når fisken er i gytingen. Da kan ofte en enkel pilk som går raskere ned  være best (opphengerne bremser farten). Et tips for og få enda mer liv og lyd i pilken er og feste en gummimark direkte i splittringen som over pilken. Er torsken spredt i vannlaget som under gyting, og når den generelt jakter pelagisk på annen fisk kan det være lurt og ha langt mellom opphengerne slik at du fisker over et stort området. Bruk gjerne 2-3 meter mellom hver. Når torsken står tett til bunnen bør du ha opphengerne tett nede ved pilken for og øke sjansene der nede hvor fisken er. Jeg bruker vanligvis lyse gummimark nede og mørke oppe dette gir best kontrast til bakgrunnen i forhold til fisken, og derfor lettere og oppdage for torsken.     Det blir mer og mer populært å fiske etter enkle store individer, enn store mengder med torsk. Da kan en stor gummi shad være beste løsningen. Den svømmer i vannet og imiterer derfor en byttefisk som torsken er ute etter. Bruk rolige bevegelser og fisk av vannlagene du mener stortorsken befinner seg, fargen og den svømmende halen er mer en nok til og lure de store individene. En stor naturlig agnfisk, vil fungere på samme måte. Bruk hel oppdrettsørret, sei, sild eller makrell og fisk de rolig i vannlagene der torsken befinner seg. Ingen stortorsk vil la en slik godbit gå fra seg. Her kan du lese enda mer om pilkefiske: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2014/02/24/pilking/ Til Pilkefiske og stort agn bruker jeg gjerne en stang med litt toppaksjon, dette for at den er litt mer følsom og fordi at den demper fiskens bevegelser på vei opp slik at du mister færre fisk når du bruker multiliner. En Penn Regiment XT 15-40lbs er perfekt, men noen ganger må jeg opp i 20-60lbs versjonen fordi den tåler større pilker og agn. En snelle med ikke alt for høy utveksling, eller en med 2-gir slik at du kan få mer kraft når storfisken biter (Penn Fathom Lever Drag 2-Speed). Det hele lades med 0,32 Fire Line, og skulle dekker det meste av torskefiske i Norge. Her kan du lære litt mer om båtstenger: http://www.eu.purefishing.com/blogs/no/asgeir-alvestad/2013/10/31/valg-av-batstang/     Del 2 kommer i morgen! Asgeir