17. oktober, 2016 - Aktiviteter / Happenings

Sportsfiske etter BFT (makrellstørje) i Norge (Morten Ruud)

Dette innlegget er skrevet av Morten Ruud, han er mest sannsynlig en av de Nordmennene med mest erfaring og kompetanse på storviltfiske. Han er nå på en 5 års (minst) «jorden rundt» fisketurne med seilbåten Offshore Hunter, men er levende engasjert for at fiske etter den største av tunfiskartene «blåfinnet tunfisk» (makrellstørjen) skal bli en realitet også i hjemlandet. Morten har sammen med Erik Grimsøen og meg startet facebook gruppen Tunfisk Norge for å få fokus på sportsfiske etter tunfisk. Skal vi få til et fornuftig og moderne sportsfiske etter BFT (makrellstørje) her til lands må vi høre på dem som kan dette best, og høste erfaringer fra de som lykkes med dette ute i verden. Det å spre og tilegne seg kunnskap om emne, er etter vår mening den eneste veg å gå for å forvalte en så verdifull og hardt beskattet fiskeart på en god måte. Under får du Morten Ruud sine innspill på hvordan vi kan legge til rette for et sportsfiske etter blåfinnet tunfisk i Norge og Norden: (BFT=Blue Fin Tuna= Blå Finnet Tunfisk= Makrellstørje= Størje)

Av Morten Ruud: Bestanden med blåfinnet tunfisk, eller makrellstørje som er navnet i Norge, har eksplodert de siste årene i hele østlige Atlanteren og Middelhavet. Dette som en følge av mer enn halvering av kvoter samt krig mot tjuvfiske. Jeg har selv erfaring med størje fra Kroatia, Hellas og Irland i Europa, samt PEI – Canada. Første gang i Kroatia var i 1999, den gangen var 1 -2 fisk i uka normen, i dag kan du regne med det samme pr. dag! Irland hadde en veldig bra start på 2000 – tallet, men ca 2005 forsvant den helt. I 2013 kom de første tilbake, 2014 var veldig bra mens 2015 var all time high, beste båt hadde over 60 fisk gjennom sesongen, det meste c&r (muligens alt) !!! 2016 ligger også an til å bli en super sesong. Det skilles mellom en øst og vest – atlantisk stamme av blåfinnet tunfisk. Selv om det er en viss blanding mellom disse, er det i hovedsak to avskilte stammer. Den vest – atlantiske blir i snitt større, verdensrekorden er også derfra med 679 kg fra Nova Scotia i Canada. Den Europeiske rekorden ble satt i Irland på 2000 – tallet med 439 kg. De siste årene har det også blitt observert mer og mer tunfisk også i Norge på store deler av kysten. De fleste havfiskere blir blanke i øynene med tanke på et fiske her hjemme etter tunfisk. Makrellstørja er uten sammenligning den tøffeste utfordreren det er mulig å ta på sportsfiskeutstyr, world wide! Hvorfor skal vi ikke som sportsfiskere få ta del i den økende bestanden, og derved en reel mulighet for å fange størja i hjemlige farvann? Det er et krevende og tungt fiske som krever kunnskap og utstyr ut over det vanlige, så antall båter/ fiskere som jakter størje vil nok uansett bli begrenset.

Norge har de siste 3 årene (?) vært tildelt en liten forskningskvote fra ICCAT, i 2016 på ca 37 tonn? Denne kvoten har gått til en eller to yrkesfiskebåter. Etter min mening burde det her også vært åpnet for en liten kvote for sportsfiskere, samt mulighet for c&r etter gitte regler. Dette er praksis de fleste andre steder, både i Europa og USA/ Canada. Kroatia hadde for 2 -3 år siden en sportsfiskekvote på 5 tonn, etter dette kun c&r. De siste årene kun c&r. Det fiskes også i Italia, Spania (Kanariøyene), Portugal (Madeira, Azorene)Frankrike, Gibraltar, Irland samt USA og Canada. Det er litt forskjell på praksisen hvordan fisket er regulert, men alle har åpning for sportsfiske etter blåfinnet tunfisk. Er det noen god grunn til at vi ikke skal ha det i Norge og Norden? Tilbake i historien var det et eventyrlig fiske også i Skandinavia. Det er historier fra 20-30 – tallet om enorme menger størje, ”en kunne gå tørrskodd til Danmark”. Øresund var fra 40 – tallet en av de mest kjente plassene i verden for å kjempe med størja. Det var store forekomster, samt grunt vann slik at det var mulig å få opp fisken med datidens utstyr. Selv i dag med moderne utstyr hender det stor størje tømmer sneller for 1000m line hvis det er store dyp der det fiskes! Topp – sesongen i Øresund var i 1956, den siste ble tatt i 1964! Det sier litt om hvilke rovfiske størja var utsatt for. På det verste var bestanden nede på ca 10% a det opprinnelige, og i fare for utrydning for bare få år siden. Når kvoten endelig ble kuttet kraftig, samt det ble satt inn tiltak mot tjuvfiske, steg bestanden raskt igjen. I dag er det tydelige tegn over hele Europa på at størja utvilsomt er på vei tilbake, og allerede tåler et begrenset fiske. Dette ønsker vi som sportsfiskere selvfølgelig å være med på!

Interesse for sportsfiske har økt kolossalt siden den gang størjene var vanlige å se i våre trakter, dessuten gir det en langt større verdiskapning kg for kg enn yrkesfanget størje

Det er ikke norske myndigheter som setter dagens kvoter, men ICCAT (international commete for atlantic tuna). Det er gitt strenge regler/ betingelser fra ICCAT, men regner det som uproblematisk for norske myndigheter å få til en liten del av kvoten til sportsfiske, samt c&r. Dette praktiseres i resten av Europa, så burde ikke være noe problem i Norge heller. Vi må være innstilt på til dels strenge krav til utførsel som f.eks. min krav til type utstyr/ liner, tidsbegrensninger på fighting tid, samt avlivning, håndtering og evt levering av fangst med påfølgende rapportering. Forskning fra Canada tyder på at størja ved riktig håndtering greier gjenutsetting svært bra. Det ble tidligere lagt til grunn en dødelighet på 11%, men nyere forskning har vist dødelighet på kun omkring 3,5%, og det brukes i dag ca 4 % i kvoteberegninger.

10647074_1541809976032983_5896906888182929738_n

FORSLAG (INNSPILL) TIL REGULERINGER OG UTFØRELSE

”storviltprøve” En kort innføring og opplæring i regler og krav, egnet utstyr, teknikker for gjenutsetting/ oppliving, fiskemetoder/ teknikker. Kurs over en kveld med instruktør, eller nettbasert, med prøve og sertifikat. Dette vil sikre at utøvere har nødvendig kunnskap om fisk og fiske, samt sikre at det i ettertid ikke kan hevdes å ikke kjenne til regelverket.
Minimumskrav til bruddstyrke på liner 100 lb, 45kg, (evt. 80 lb.)
Kun bruk av non-offset sirkelkroker ved agnfiske
Maks fighting tid på 1,5 – 2 timer? Canada har krav om 1 time, men dette er for lite og blir ofte overskredet uten at det ser ut til å ha noen innvirkning på overlevelsen.
Registrering av all fangst til et egnet organ, spesielt fisk som evt avlives, med tanke på makskvote. Ellers kanskje til havforskningsinstituttet i forskningsøyemed?
Kvote på 3-5 tonn for sportsfiske, inkl. Charter båter.
1 fisk kan avlives pr. båt/ sesong inntil totalkvoten er fylt opp. KUN til privat bruk, ikke salgbar. Muligens salg for registrert charter eller yrkesfiskere med lisens for charter? Egne krav til mottak.
C&r (fang og slipp) maks 2 fisk pr. båt/ dag (praktiseres med hell i Canada)
Årlig fiskelissens kr. 500 – 1000,- til dekning av offentlig register/ adm.kostnader
Strenge sanksjoner ved tjuvfiske eller overtredelse av reglene. Type kr. 50.000,- + inndragning av utstyr. Hvis reglene over blir gjeldene er det ingen grunn til ikke å fiske lovlig.
Mulig krav til merking av all størje med tanke på forskning.
By – catch av størje blir ikke et problem, utstyret som brukes til normalt Norsk havfiske er ikke kraftig nok til å få opp størja. Hvis dette allikevel unntaksvis skulle skjer, kan det bare rapporteres til samme offentlige instans.

HVORFOR SPORTSFISKE ETTER STØRJE?

En av verdens mest ettertraktede sportsfisker som vi i Norge selvfølgelig ønsker å delta i jakten på.
Kan gi betydelige inntekter i lokalsamfunn langs kysten i form av reise, overnatting, båter og utstyr. I Canada kan hver av de ca 300 – 350 yrkesfiskebåtene avlive en fisk pr. sesong, men kan slipp tilbake 2 pr. dag/ båt. Den ene fisken de kan ta, gir en inntekt på ca. 50.000,- nkr. for en ”normalfisk” på ca. 300 kg. Dette er ikke noe å leve av, men de har inntekter på ca. 10.000,- nkr pr. dag for båt med maks 4 mann, det er dette det blir penger av. Bare på Prince Edward Island er det ca. 20 båter som tilbyr charter, disse tar ofte sin kvote på 2 fisk pr. dag, så det er et attraktivt fiske med fiskere fra hele verden. Sportsfiske kan gi langt høyere inntekter pr. kg. fisk sammenlignet med yrkesfiske, dette på fisk som i tillegg slippes tilbake og kan fanges på nytt!
Kan gi viktig bidrag til forskning med merking både med normale tags og satellitt tags. Dette er mye enklere ved sportsfiske enn ved yrkesfiske, da fisken som regel er i mye bedre fysisk form da den settes tilbake.
Svært bra kvalitet på fisken som evt. avlives. Som eksempel kan nevnes at alt yrkesfiske i Canada (og USA?) utføres med kraftig sportsfiskeutstyr, og regnes for å gi den beste fiskekvaliteten i verden.

HVORFOR IKKE STØRJEFISKE I NORGE?

Motstand mot c&r (fang og slipp). Omfattende c&r fiske kan gi reaksjoner i enkelte miljøer, det skal ikke ”lekes” med liv. Hvis dette skal vektlegges må ALT sportsfiske i Norge forbys! Det er ingen i Norge i dag som ”trenger” det de høster i form av fiske, eller jakt for den saks skyld. Det betyr at vi allerede ”leker” med liv hvis en velger å se det på den måten! Hvis vi hevder at 95% av norske jegere og fiskere ville fortsatt sin aktivitet selv om de ikke kunne beholde fangsten så tror jeg ikke vi tar mye feil. Ser vi på sportsfiske i store deler av verden, så er det vi Nordmenn som er helt på sidelinjen, da c&r er normen og svært utbredt.

MIN BAKGRUNN OG ERFARING MORTEN RUUD:

Jeg har alltid vært glødende opptatt av havfiske, spesielt etter store sterke varmtvannsarter.
Fikk min første ”big-game” som 16 åring med ei håkjerring på 169kg fra min 9 fots jolle. Senere mye normalt norsk havfiske.
Første møte med virkelig ”storvilt” i Kroatia 1999. Reiste ned med egne 17 foter på henger sammen med Ola Uggen og Cato Bekkevold. Det endte med den første Blåfinnet tunfisken fanget fra en nordisk båt i moderne tid, med en vekt på 73 kg.
I 2000 var jeg i Irland med egen båt, det ble ingen størje, men det var fisk i området og vi lærte mye av de lokale om metoder, plasser og forskjell i oppførsel på fisken sammenlignet med Kroatia.
I 2001 var jeg tilbake i Kroatia, det endte med at vi fikk ei størje på 95 kg.
2003 var jeg første gang på Ascension Island for fiske etter marlin og tunfisk. Det har gjennom årene blitt 13-14 turer dit, hvor jeg også har økonomisk interesse i en charterbåt. ”Rekordene” der er big eye tuna på 90kg, marlin på 400 kg, kamtannhai (sixgill shark) på ca 600 kg, yellowfin tuna på 50 kg.
Har flere turer til Kapp Verde for fiske etter blue marlin, siste sesong med egen båt og ca 50 marlin fanget.
Har de senere årene vært tilbake i Kroatia 3-4 turer med egen båt. Dette har gitt god innsikt i hvor mye bedre fisket har blitt siden starten. En kan regne med ca ei størje pr. dag, men det er liten fisk opptil ca 100 kg, med snitt på 30-40 kg.
Mexico på jakt etter tunfisk.
Har vært i Canada 2 turer og fått 4-5 størjer selv på opptil 350 kg, samt sett 8-10 fisk bli fanget og sluppet tilbake av andre. Disse er i snitt større enn de vi kan forvente hjemme, og en formidabel kamp uansett utstyr.
Er for tiden på ”fisketur” jorden rundt med min egen seilkatamaran, spesielt ombygget for storvilt fiske, som den eneste i verden. Vi startet fra Hellas sommeren 2015, og seilte via Gibraltar, Madeira, Kanariøyene til Kapp Verde. Underveis fisket vi en del størje opptil ca 50 kg, samt fikk 8 marlin opptil 300 kg. April – Juli 2016 fisket vi marlinsesongen på Kapp Verde. Vi fikk 50 stk og så ca 100 til. Juli seilte vi videre til Principe/ Sao Tome utenfor kysten av Afrika. Et fantastisk sted, men marlin sesongen kom aldri i år, så ble dårlig med fisk. I skrivende stund, September, befinner vi oss halvveis ut i Atlanteren på vei til mitt ”andre” hjem, Ascension Island for nye eventyr med tunfisk og marlin.

Med bakgrunn i det overstående mener jeg å ha bra innsikt i storviltfiske generelt og hva som kreves for å drive denne type fiske også i Norge. Jeg stiller gjerne som ressursperson i forbindelse med utvikling av størjefisket i Norge, i den grad jeg har mulighet. Morten Ruud SY Offshore Hunter Midt i Atlanteren, Oktober 2016 Med rett til å gjengi – ASGEIR ALVESTAD (Foto: Morten Ruud, Hannes Ribbner, Thor Olav Moen, Wikipedia)