Sportsfiske og utvikling

Hei, Sportsfiske er i stadig utvikling, også i Norge. Det kommer nye fiskeformer, nytt utstyr, og det settes inn frivillige og ufrivillige tiltak for å begrense uttak. Når noe nytt kommer på banen, enten i forma av fiskemetoder eller regler blir det som oftest en livlig diskusjon, og det er selvsagt bra. Det som allikevel ofte skaper konflikter er at det er svært mange med sterke meninger som kanskje ikke har satt seg inn i saken skikkelig før de «gaper» i fra seg ukvemsord om ting de ikke helt skjønner betydningen av. Det er egentlig litt på samme måte som når skøytingen ble innført i langrenn, og v-stilen ble introdusert i hopp. Det ble et intenst hylekor av bakstreverske sjeler, og nordmennene stod i spissen for det hele. Alt som er nytt er på en måte skummelt, og når ting forandrer og styrer vår egen hobby eller idrettsgren mot nye veier er det best å jobbe i mot slik at vi beholder vår posisjon eller kunnskap slik det var. Jeg har skrevet en god del om dette tidligere på bloggen, men med jevne mellomrom tar jeg det opp igjen siden det hele tiden er til dels kraftige, og etter min mening usaklige diskusjoner på sosiale medier. I de fleste tilfeller  ofte på grunn av at det er noen personer som helt tydelig ikke har erfaringer, eller satt seg helt inn i situasjonen. Her er et tre eksempler på dette:   Fang & Slipp metoden Fang & Slipp metoden har bredt mer og mer om seg i Norge det siste to tiårene. Det vil si at vi alltid har satt ut fisk her til lands. Før i tiden ble imidlertid nesten bare de små fiskene og de vi ikke brukte til mat satt tilbake. Det som er nytt er at vi nå også setter tilbake stor og fullt spiselige fisk. Maten er altså ikke i fokus for alle, men mer selve opplevelsen med å fiske. Det ser heldigvis ut som at motstanderne av fang og slipp metoden (bortsett fra hos noen ekstreme dyrevernere) dør ut sammen med generasjonene. Det er langt mer aksept for dette nå enn det var bare for noen år siden her til lands. De fleste av de mest aktive sportsfiskerne har faktisk skjønt at det å sette ut de største og beste individene er bra for fremtidens fiske, du vil jo ikke slå i hjel din egen hobby og fritidsaktivitet? Når det allikevel fremdeles er en god del mennesker som mener at vi må drepe og spise alt vi fanger (dvs stoppe og fiske når vi har fått nok mat) så kan det være på sin plass å vise til erfaringer fra andre steder i verden. I veldig mange deler av verden hvor det mest populære sportsfisket finner sted nå er det strengt forbudt å drepe fisk! Så og si alle har skjønt at en død fisk er mye mindre verdt en enn levende fisk. Sportsfiskere fra hele veden oppsøker disse områdene hvor uttaket begrenses til et minimum fordi fisket og dermed opplevelsen er så bra. Alle også de rundt selve sportsfiske på disse destinasjonene tjener på dette. Til slutt vil jeg selvfølgelig påpeke at det å ta med seg en matfisk eller tre til eget bruk også er en del av opplevelsen og tradisjonen, altså finnes det en middelvei som passer for de fleste med respekt for naturen og et normalt magemål…..   Nattfiske med lys De siste par årene har artsfiske, og dermed også nattfiske med hodelykt bredt om seg. Mange folk som ikke har prøvd dette setter aktiviteten i sammenheng med lystring (lysing og stikking med gaffel) av ørret i gytebekkene og sier fy fy. Nattlig artsfiske med lys har ingenting med denne ulovlige lystrings aktiviteten å gjøre. Disse aktive fiskerne har nemlig funnet ut at mange av fiskeartene er nattaktive, og at vi dermed må ut om natten for å fange dem. Siden mennesker ikke har særlig utviklet nattsyn bruker vi hodelykt som erstatning for dagslys, slik at vi kan se ned i vannet. Det at vi tar med lys er faktisk den eneste forskjellen på fiske om dagen kontra fiske om natten. De som tror at fisken blir blendet, eller paralysert av hodelykten tar helt feil. Lyset er kun der for å kunne se. Lyser du for eksempel for mye direkte på fisken vil du garantert skremme den (husk at de er der for å jakte i ly av mørket). Det er også viktig å påpeke at nattfiske bare fungerer på noen få arter som for eksempel flatfisker (som stoler på kamuflasjen sin) og en del mindre microarter. Det å bruke lys mot ørret, laks, torsk, sei og de andre vanlige større fiskbare artene vil bare resultere at de stikker av fortere en svint! Dette vil altså si at nattfiske med lys ikke er noe trussel mot noen andre fisker, fiskere, eller fiskeformer hvis noen skulle tro det. Nattfiske med lys er altså en utvikling som har gjort at en forholdsvis ny aktivitet innen sportsfiske, nemlig artsfiske, er blitt mer spennende og attraktivt for en hel gjeng med dyktige fiskere. For dem som ikke har prøvd dette kan jeg bare oppfordre dere til å gjøre et forsøk, en helt ny og spennende sportsfiskeverden vil åpne seg. Den stemningen du har om natten, og det faktum at det er langt my mer liv å se i vannet på denne tiden av døgnet enn om dagen, er med på å øke selve opplevelsen rundt fisket.   Tynn og utgytt sjøørret Dette har jeg skrevet om tidligere i år så du kan gå inn og sjekke følgende innlegg hvis du klikker her. Det at vi må lære oss å sette ut fisk under minstemålet, lære oss å sette ut tynn og utmagret fisk, og slutte å fylle fryseboksen med sjøørret burde være innlysende i alle fall for de erfarne sportsfiskerne. Det er vel også her problemet ligger for sjøørretfiskerne, det at det faktisk kanskje er flere uerfarne fiskere enn erfarne. Sjøørretfiske har jo nærmest blitt en massevandring til kystområdene (øst/sør/sørvest landet) for fiskere flest om våren. At da mesteparten av all blankfisk som kommer på land knertes av massen er faktisk et stort problem. Det er faktisk et så omfattende problem at det bør sies i fra til de det gjelder slik at alle selv nybegynnere og barn forstår at enn ikke skal drepe tynn og nærmest uspiselig fisk. Jeg har nylig fulgt noen slike diskusjoner spesielt på facebook. Hvor en lykkelig sjøørretfisker er avbildet med sin livs fangst, en stor og lang og blank, men dessverre syltynn sjøørret. Gratulasjonene strømmer inn, men innimellom er det kanskje en mer oppvakt fisker som påpeker at fisken er tynn, utgytt og dermed dårlig mat. At fisken egentlig rett og slett trenger en måned til i sjøen før den er i normal stand, at den altså burde vært gjenutsatt. Umiddelbart vil ofte en slik mild irettesetting starte et voldsomt hylekor av personer som mener du er en gledesdreper. De mener at du ikke har noen som helst rett til å fortelle noen hva som er «god eller riktig forvaltning» hvem tror du at du er?  Altså vil en tilbakemelding om sunn forvaltning ofte kontres med at du er en idiot og en  selvopphøyd bedrevitende moralist. Egentlig er det jo sjøørretens beste vedkommende tenker på. Jeg vet ikke helt hva som driver folk som synes det er viktigere å hedre en dårlig fisk (og en uheldig fisker), enn å tenke på sjøørretens fremtid. Ja jeg vet det er større trusler mot bestanden enn uerfarne fiskere, men vi må starte med oss selv. Vi må lære alle en god og fornuftig forvaltning, og da må vi tørre å si i fra til dem det gjelder. Det er selvfølgelig på sin plass å påpeke at enn bør spre det gode budskapet på en hyggelig og fornuftig måte. Normal folkeskikk er også her å foretrekke når enn henvender seg til andre personer! Alternativet hvis ikke folk flest respekterer og skjønner at vi må ta vare på sjøørretstammen er strengere regler og reguleringer fra myndighetene side, slik som for eksempel i hummerfisket, det tror jeg ingen ønsker. Asgeir