Heisan! Istedenfor champions league satte jeg meg forleden på brygga nede i sentrum av Lillesand, det var rundt ni tiden på kvelden. Jeg «ofret» storkampene (jeg kunne høre fra utestedene like ved) for å se om det var dukket opp noen spennende arter jeg ikke hadde på «den nye artslisten» min. Når jeg «tuslet» hjem i 02 00 tiden kan en godt si at det var et godt valg, og droppe fotball for fiske den kvelden. en typisk brygge fiskeplass Jeg vet jo av erfaring at brygger ved tettsteder ofte er ekstra gode fiskeplasser, her i Lillesand er det blant annet et lite fiskemottak hvor det ofte «dumpes» litt fiskeslo og lignende like utenfor, dette er også mye annet rart som siver ut fra en liten småby, samt at det er mange gode oppholdssteder som ofte kan trekke til seg mye artige fisker. Dessuten vil ofte utelys lokke til seg byttedyr som større fisk er ute og jakter etter på nattestid. denne "skarpskodde" krabaten dukket opp Jeg begynte med å konsentrere meg om noen ålekvabber jeg hadde observert (uten fiskestang) kvelden før. Jeg visste nå hvor jeg skulle konsentrere meg om og fiske etter dem. Jeg fikk Ålekvabbe på listen i februar, men det var ikke i Lillesand, siden jeg har som mål og få flest arter innenfor kommunegrensen så jeg tenkte at den måtte oppdateres innafor, så snart jeg fant dem. De var altså her, men de var usedvanlig stille denne kvelden i forhold til natten før da jeg bare var ute og tittet. en ganske stilig fyr (han lengst frem altså) Jeg skjønte snart hvorfor de ikke var noen ålekvabber å se, for plutselig kom det en stor grå skygge over plassen. En diger steinbit drev og jaget rundt på plassen, og den så skikkelig hissig ut. Den forsvant imidlertid like fort som den kom, og det hele roet seg noe. Jeg foret derfor opp plassen med litt rekebiter og fortsatte langs bryggekanten til jeg så noen ulker jeg kunne fiske på. alle ulker har kule blikk Jeg vippet opp to vanlige ulker ganske raskt, for deretter å observere en liten ulke som lå helt for seg selv på bare 30 cm vann. Den skilte seg ut i fra de andre siden den lå så grunt, og på en mer steinete bunn. Jeg fikk den til å ta en liten reke bit på krok nr 16 og fikk raskt konstatert at dette ikke var den vanlige ulken, men en dvergulke. Artig, en ny art på listen min, kvelden var reddet. Dvergulken kjenner du igjen med at den har en lang pigg i tillegg til de tre korte på hver side av gjellelokkene. Den lange ekstra lange piggen har altså ikke den vanlige ulkene. to vanlige ulker, og en dvergulke til høyre, ikke vanskelig og se forskjell Tilbake på ålekvabbe plassen begynte det og bli liv på bunnen. Og ganske rikti, flere ålekvabber svømte rundt på bunnen. De er ganske lette og lure med en reke bit som du lar «danse» litt på bunnen. Jeg fikk vel opp tre stykker i løpet av en times tid, og var fornøyd med og få dem registrert innenfor kommunegrensen. Den største var om lag 250gram stor. ålekvabbene kom etter hvertrundt 250 gram den størsterene ålebolet ... kule fisker Etter ytterligere en times fiske uten noe annet enn vanlige sei, torsk, og diverse flyndrer og se, tenkte jeg at det fikk være nok for i natt. Så kom plutselig den hissige steinbiten tilbake i stor fart og stilte seg med hode under bryggen, det var vel ca. 4 meter dypt der. Jeg vurderte raskt om jeg skulle ta sjansen med det lette utstyret jeg hadde, men kunne selvfølgelig ikke dy meg. 0,20 mm. sene og en liten 6 krok var det kraftigste jeg hadde med meg den kvelden, så det får duge. Bære eller briste! litt assorterte bunnfisker i bøtta ble det til slutt Jeg satt på en halv reke og fikk lirket den (etter et par forsøk) oppå hodet til steinbiten slik at den skled ned foran munnen, og der «jafs» så gikk den inn. Jeg tok et raskt overblikk og fikk sett hvor hoven lå, og hvor de nærmeste hindringer av tau og lignende var før jeg dro til, fast fisk!! Det er vel unødvendig å si at det ble et h…. leven, men etter en god del turer opp og ned begynte den og bli klar til og håves. Bare ett problem, den var umulig og få inn i hoven, fisken var for stor, eller hoven for liten, om du vil. en skikkelig rugg, var litt "hektisk" å holde levendekul kamp på superlett utstyr Jeg kom på at det var en liten strand 50 meter lengre borte, så jeg fikk kjørt steinbiten sikksakk mellom blåser, tau, og båter, frem til stranden. Der fik jeg dratt den opp, og fisken ble sikret. Det var en skikkelig feit eksemplar av en steinbit, men jeg vurderte sterkt om jeg bare skulle la den gå. Jeg måtte jo imidlertid ha noen bilder av den. Jeg må si at det var nesten med livet som innsats at en holder en slik stor levende steinbit i den ene hånden, og kamerat i den andre. smellfeit og 7,2 kg.hold fingrene borte! Etter å ha herjet med den fant jeg allikevel ut at det var best den ble med hjem til middag. Fisk er jo som kjent sunt, og jeg har satt tilbake alle de andre steinbitene jeg har fått siste året, så denne får bli mat. Jeg tok livet av den, og fikk veid den til 7,2kg. Nå ligger flotte fileer klare for noen gode måltider, men aller best, en flott fiskeopplevelse midt i byen, og en ny art (dvergulke) på listen. Asgeir (klikk på bildene for å få dem større)
