Stor Havnål på stang!

Hei, En liten (stor) begivenhet fra noe som kan bli den siste båtturen dette året. Det vil si at denne «store havnålen» tok jeg fra land fra en brygge på en øy. Jeg var ute på en liten flatfisk tur og i tillegg ville jeg sikret meg noe mer makreller som skulle være agn i vinter. Utpå dagen la jeg derfor til ved en brygge på en øy (lille malmen) for og filetere makrellene og gjøre dem fryseklare. Dette er egentlig en litt spennende plass for artsfiske, det er helt ute i havet, og en plass som jeg tidligere har tatt noen nye arter i år, så jeg tittet selvfølgelig nøye rundt i under bryggen. Jeg ble faktisk litt overrasket over at det fortsatt var litt småarter å se på grunt vann. De fleste småfiskene trekker nemlig en del dypere nå vinterstid, den varme høsten kan imidlertid ha forsinket dette noe. Som vanlig var det en del kutlinger å se, men det som vekket min oppmerksomhet var denne litt merkelige «pinnen» som stod nesten loddrett blant tangen like innenfor ålegresset, kan tenke meg at det var på halvannen meters dyp. Jo da, en ganske stor (den største jeg har sett) av en nålefisk stod der. Jeg tenkte vel først at det var en tangsnelle eller noe, men fant raskt frem artsstanga (som alltid er med). En krok nr. 32 (den nest minste jeg har) hang heldigvis på fra tidligere. Et lite «fragment» av rå scampi (som jeg tester ut på smørflyndrefiske) tidligere på dagen ble redningen. Jeg har fisket et par ganger på mindre og lignende nålefisker tidligere i år, men har helt da sannsynligvis hatt på for stor krok og agn. De fiskene har vist interesse men ikke tatt agnet jeg har presentert.  Denne fisken var imidlertid så stor at jeg regnet med at jeg hadde en større sjanse, og ganske riktig. Så snart jeg fikk den i posisjon ble den sugd inn, men ble spyttet ut igjen før jeg fikk løftet stangen. Det var artig å se hvor kjapp den var med den lange «snuten». Jeg gav den et par minutter (føltes som en halvtime) så fikk den smake igjen, og vips var den oppe på bryggen. Jeg plasserte den i en plastbalje med saltvann, og kjørte hjem etter målebånd og brevvekt som lå i bilen. Jeg sørget så for og ta så mange bilder at den skulle være lett og artsbestemme, siden jeg ikke var sikker på hvilken av de «lange tynne nålene» dette dreide seg om. Etter fotoseansen ble den satt tilbake igjen, riktignok et godt stykke i fra der den ble fisket. Litt søking på nettet fortalte meg at dette var en «stor havnål»! Den runde kroppen, fargene, og antall stråler i ryggfinnen (denne hadde 41 stk) skulle med stor sikkerhet tilsi en stor havnål. Jeg kunne forresten heller ikke finne den på Norgesrekordlistene til Villmarksliv (på nettet) så dette kan jo også være en rekordfisk? Fisken var 54 cm lang og veide 37 gram.   Her er litt fakta om «stor havnål» fra Havforskningsinstituttet: Latinsk navn: Entelrus aequoreus Familie: Nålefisk Maks størrelse: Over 60 cm (hun) 40cm hann Utbredelse: Fra Nord-Norge til Azorerne Gytetid: Parrer seg i juni-juli, havnåla er monogam. Føde: Hovedsakelig små krepsdyr og fiskeyngel Særtrekk: Står i vannet som en pinne og kan svømme fram og bakover. Stor havnål er ein beinfisk i nålefiskfamilien. Arten førekjem på grunt vatn frå Nord-Noreg til Azorane og er den største nålefisken i våre farvatn. Stor havnål er i familie med havhesten. Fram til slutten av 1990-talet vart stor havnål rekna som ein kuriøs feriegjest i våre farvatn – sjeldan observert nord for Trondheim. Fra 2004 til om lag 2007 blei utbreiinga enorm – både i areal og mengde. Frå sør i Nordsjøen har havnåla sett kursen nordover og erobra både Norskehavet og Barentshavet. I dei siste åra har utbreiinga vore meir normal, og i andre områder som i Norskehavet forsvann stor havnål nærmast som dugg for sola. Nålefiskane lever vanlegvis i skjul blant tang og tare. Stor havnål har derimot funne det for godt også og leva ute på det åpne havet. Den store havnåla er lang og tynn med glatt overflate. Beinringane rundt han er delvis dekt med tjukk hud, noko som gjer at kroppen får eit ovalt snitt. Som andre havnåler har ho ikkje andre finnar i vaksen tilstand enn ryggfinnen; larvar har i tillegg nokre tynne og membranaktige brystfinnar. Dei sym dårleg, men kan symja både fram- og bakover. Kroppen er gulaktig til brun med lyse tverrstriper på sida. Eksemplar med grå flekkar førekjem òg. Hoa kan bli over 60 cm. Hannane er litt mindre, dei når ei maksimallengd på 40 cm. Den store havnåla er mest vanleg i strandsona frå 10 m djupn og oppover, men har vore observert ned til 100 m. Om vinteren går ho djupare enn om sommaren.  Paringa finn stad i juni-juli, og havnåla er monogam. Hannen og hoa parar seg vertikalt i vatnet medan dei klamrar seg til kvarandre i S-form. Hoa festar mellom 200 og 1000 egg til buken til maken, som så befruktar dei og ber på egga til dei klekkjer. Stor havnål er ikkje spesielt næringsrik, og knapt etandes for menneske, fisk eller fugl. Det hender at sjøfugl som beitar på havnål blir kvelt i forsøk på og eta den lange, tynne, harde fisken. Fugleungar i reiret er spesielt utsette, fordi den store havnåla er umogeleg og svelgja.Tørka havnål blir hard som ei tørr grein. Det er observert at sjøfugl brukar arten som reirmateriale, sjøl om havnåla i utgangspunktet var meint som føde. Asgeir