Tarpon Cayo Largo

Hei, Fiskekompis Martin K Ellingsen hadde et hovedmål for turen til Cuba denne gangen, nemlig det å fange en bra tarpon på fluestangen. Martin og jeg fisket sammen hele uken og hadde lagt opp en slagplan slik at vi kunne få prioritert det vi begge hadde som targetarter. Utover det fisket vi en halvtime hver på alt som hadde finner, slik at vi vekselvis fikk små hvilepauser gjennom de ganske så intense dagene på sjøen. Som på alt annet fiske er det heller ikke der nede bare å bestille storfiskene, men Martin leverte varene når det kom til tarponfiske, selv om han nok håpet på et enda større eksemplar av arten.     I ukene før vi startet fiske hadde det vært varierende temperatur og mye vind, derfor var det med lettelse vi hørte at guiden sa at nå ser det ut til å løsne. Det var nemlig mer liv nå enn det har vært på en god stund. For dere som har litt erfaring fra saltvannsfluefiske er det nemlig ganske viktig at vannet er godt og varmt for at fisken skal gå inn på flatsen (de grunneste områdene der vi fisker). Ofte regner vi 24 grader vanntemperatur som grensen for gode eller dårlige forhold. Den første dagen var temperaturen på flatsen nettopp 24 grader, og den skulle stige utover i uken. På Cubas sørside hvor vi fisker er det vanlig at være bedrer seg og temperaturen øker i vann og i luften fra mars og utover. På Cubas nordside er det enda noen uker før den beste tiden av sesongen begynner.       Vi vet godt at de litt dypere kanalene mellom flatsene alltid inneholder tarpon ute på Cayo Largo, og vi benyttet flere anledninger til å kaste blindt eller på tailende tarpon, for at spesielt Martin skulle komme i kontakt med de diger sildelignende akrobatene. Det er allikevel alltid artigst å ta tarponene når de svinger inn på den grunne flatsen. Når det skjer er fiske ekstremt visuelt og spennende. Det å se en plog av store mørke fisker komme mot deg når du vader eller står klar på baugen på den lille båten er noe helt for seg selv. Med bare en fluestang i hånden (riktignok #12) føles disse fiskene nesten uoverkommelige når de ofte ligger på mellom 10-40 kg her nede, men det er jo nettopp dette vi har lengtet etter i snart et år.       Selv den beste fluefiskeren blir som gele i beina i møte med store tarponer. Kasteteknikken som satt som et skudd for noen minutter siden er nesten som visket bort når blikket er låst til disse store skyggene som siger mot deg. Når du endelig får viftet ut fluen i noenlunde riktig posisjon og en av de største skyggene eksploderer mot fluen, drar du i sjokk oftest stangen rett opp. Du gjør et ørrettilslag som er den verste blodsynden du kan gjøre på dette fiske. Et tre meter høyt luftsvev fra fisken senere, og fluen kommer nesten garantert som en rekyl mot deg og snøret henger slapt og kjedelig tilbake. Ja, det er mer enn en ting du kan gjøre feil når du fisker tarpon. Det gjelder bare å få dem plukket av deg så raskt som mulig.       Tarponen er en av de største og den aller mest akrobatiske av alle saltvannsfluefisker. Den er svært vakker med store blanke skjell og er egentlig en glupsk jævel som for det meste sluker annen fisk hel. Den er kanskje ikke fult så utholdende og rask som en bonefish eller permitt, men den tar det lett igjen med sin styrke og størrelse, og ikke minst sine mange akrobatiske hopp. Noen ganger virker det nesten som den er mer i luften enn i vannet. Det gjør et voldsomt inntrykk når slike store fisker hopper høyt til værs og rister på hode for å kvitte seg med fluen. Den er steinhard inne i munnen, og med de særdeles utspekulerte utras og hopp klarer enn vanligvis bare å lande 1 av 10 fisker.       Som et eksempel kan jeg nevne en av de tarponene jeg fikk på denne turen. Jeg kroket den på 25 meters avstand og den hoppet i alle fall 20 ganger de første to minuttene, den var helt rabiat. Når jeg så 10 minutter senere fikk den inn til båten, hadde guiden kastet ut en lett dregg for at båten skulle ligge stille og han kunne konsentrere seg om å hjelpe med landing av fisken. Tarponen fant da det for godt og svømme under dreggtauet og hoppe tilbake over det, slik at jeg i måtte hive meg rundt og følge etter med stangen. Hele kampen tok en brå slutt når fisken til slutt føyk under båten og hoppet opp og inn i båten fra den andre siden! Den landet midt i båten og jeg fikk så vidt reddet stangen som nærmest lå i vinkel under kjølen på båten. Spesielt men ikke uvanlig for en sprelsk tarpon som gjør alt for å kvitte seg med fluene våre.           Slik er altså tarponfiske, heldigvis har både Martin og undertegnede gjort dette i en årrekke nå. Vi blir alltid positivt overrasket over hvor artig og spennende dette fisket er. Utover i fiskeuken ble det heldigvis mer og mer tarpon å se, også oppå flatsen. Martin landet mer enn en håndfull mellomstore tarpon , og han hadde på riktig stor en som garantert ville vært ny pers. Antallet som vi fisket på og de vi kroket var som vanlig betydelig større enn de vi fikk landet. Vi var dermed godt fornøyd med uttellingen selv om vi gjerne skulle hatt den største i hånden, men slik er jo fiske ofte. Det at den største glipper er jo i seg selv grunn god nok til å ta turen ned igjen neste år……….     Asgeir