Hei, da var årets 2. høydepunkt unnagjort, og for å si det med en gang, det har vært en fantastisk fisketur til Malaysia. Forventningene var selvfølgelig store når vi endelig satte oss på flyet til verdens beste destinasjon etter verdens raskeste fisk, Sailfishen. Som jeg skrev her på bloggen før avreise er også september og oktober den aller beste tiden på året for denne destinasjonen (Kuala Rompin) som ligger på østkysten, enn ca 5 timers kjøretur fra hovedstaden Kuala Lumpur. Fra v: Morten, Torunn, Hanne-Mari, Ørnulf, Tore, Mathias, Asgeir, Geir og Jaran Selve Kuala Lumpur er som de fleste vet en opplevelse i seg selv. En ganske fantastisk storby med sine høye skyskrapere og landemerker. Gatene er travle med millioner av mennesker og biler som går i en endeløs strøm dag som natt. Vi fikk med oss mye på de to døgnene vi hadde på hver side av selve fisketuren, selv om den 14 timers lange flyreisen selvfølgelig tar litt på. Det var allikevel selve fiske som det knyttet seg mest spenning til. Selv om flere av oss har landet sailfish flere ganger før så er det selvfølgelig ingen av oss som har vært borti slike forhold før. Det er også alltid en usikkerhet med vær og vind når en er ute for å fiske på havet. Er det virkelig så mye fisk her som reklamen sier, og er forholdene bra? Petronas Tower bare et av mange landemerker i Kuala Lumpur Vi kom ankom Kuala Rompin og ble innkvartert omtrent på bryggekanten på ettermiddagen dagen før fisket. Forholdene var enkle med dobbeltrom med dusj og bad på hver rom. Det hele så bra ut bortsett fra en ganske tett tåkeaktig dis som hadde ligget tett over hele landet siden vi ankom Malaysia. Vi ble fortalt at dette skyldes at nabolandene og da spesielt Indonesia drev med storstilt skogrydding med brann for å rydde land for palmeoljeproduksjon. De brenner altså opp regnskogen til fordel for palmeplanting som igjen gir palmeolje. En destruktiv og miljøfiendtlig produksjon som har alvorlige negative ringvirkninger for hele regionen. På hele vår 10 dagers opphold så vi faktisk ikke skikkelig blå himmel noen gang, og det sier vel litt om noen av de negative konsekvensene denne produksjonen har. Den tykke disen ødela heldigvis ikke for fiske, og de 25-30 gradene i vann og luft var nok mer en nok for de solbleike Norske skrottene uansett. Bildene derimot hadde nok blitt en del hakk bedre med klare forhold, men vi gjør som vanlig det beste ut av situasjonen. Båtene går ut fra elven til fiskeområdene i havet en liten time fra Kuala Rompin Selv om disen lå tykt over Kuala Rombin var vertskapet som ønsket oss velkommen selve solstrålene selv. Britiske Anthony som vi hadde booket igjennom fiskereiseselskapet GetAwayTours stilte med tre båter og mannskap. Alle snakket godt engelsk og var behjelpelige med alt. Vi hadde med oss det meste av fiskeutstyret selv, men de hadde tydeligvis mer en nok av det. Dermed hadde vi som vanlig klart oss med svært mye mindre medbrakt fiskeutstyr, men det er jo litt av sjarmen det og fiske med eget utsyr også. På kvelden før fiske samles vi hele gjengen til middag, og for en fantastisk mat de kunne tilby! Jeg har reist my men faktisk sjelden opplevd så mye god mat som her, og det gjentok seg kveld etter kveld. Sjømaten her er bare utrolig bra og kan nesten forsvare en reise i seg selv. Anthony (verten) sjekker at vi har det bra, og maten var meget bra Vi stilte med 8 mann og damer i fra Norge (1 fra Sverige). Det vil sli at vi skulle fiske 3 i hver båt. Båten hadde skipper og en eller to guider (dekksgutter) som hjalp med hva det skulle være. Det var god plass om bord og velfylte kjøleskap for å si det slik. Midt på dagen fikk vi også mer god mat og frukt. Det hele var 100% god oppvarting, og mye bedre enn vi kunne ha forestilt oss. Selve fiske skal jeg skrive mer utfyllende om i kommende innlegg, men kort fortalt drev vi med 3 forskjellige fiskeformer. Live bait (levende agn) som ble plassert ut bak båten under ballonger der hvor vi fant sailfishen. Samtidig kunne vi gå foran på båten å kaste med poppere og stickbait (store wobblere uten skje). Det vil altså si at vi alle tre om bord kunne være aktive hele tiden, så mye vi bare orket. I tillegg til agn og popperfiske var det også mulig å fluefiske, men da måtte vi bare konsentrere oss om det i båten, noe vi flueentusiaster selvfølgelig måtte sette av noen dager til. klar for fiske, gode båter og godt mannskap For å si det slik, fisket stod til forventingene, og mer til! Vi landet 127 sailfish på 6 dagers fiske fordelt på 3 båter og 9 mann. Det verste var at vi antagelig også kunne ha doblet fangsten hvis vi ville det. Vi valgte imidlertid å variere fiske mest mulig istedenfor å prøve å sette rekorder. Live bait (fiske med levende agnfisk) var helt ekstremt effektivt. For de fleste aktive fiskere er det imidlertid enda større utfordring å ta dem på popper eller flue også innimellom så det brukte vi også mye tid på. Det som er bra er at uansett hvor dyktig fisker du er, så er det alltid en metode du kan fange mye fisk på her nede. Dessuten er det jo selve angrepet, utrasene, hoppene og den lange kampen som er selve indrefileten av dette fiske. Det å ha verdens raskeste fisk i enden av snøret gang etter gang er det svært få Nordmenn som har opplevd. Morten og undertegnede med to av de 127 sailfishene som ble landet Vi fikk altså mengder av fisk på livebait, men også en del på popper og fluefiske. En fiskeopplevelse til terningkast 6 og en av mine beste turer noen sinne! Følg med på bloggen fremover, det kommer bilder over og under vann, samt filmklipp. Ønsker du å oppleve dette neste høst kan det lønne seg å være tidlig ute, flere har allerede booket for kommende sesong. Ta kontakt med Geir Sivertzen i Getawaytours for et tilbud hvis du har lyst til å være med på dette fantastiske Salifisheventyret! Alle ble selvfølgelig satt levende tilbake igjen Asgeir
