Tips for sommerens ørretfiske

Hei, da var det tid for litt ferskvannstoff igjen, og hva passer bedre enn litt ørretfiske? Det er vel nærmest nasjonalfisken vår, og kan fiskes fra lavlandet til høyfjellet, og fra sør helt til nord. Du har kanskje leste mye av dette innlegget tidligere, men jeg finner det naturlig og heller å gjenta noen innlegg enn å skrive nesten like innlegg om samme emne flere ganger. Heldigvis er det også stadig mange nye lesere på denne bloggen, så tidsaktuelt stoff kan være fint og vise til selv om det er skrevet om tidligere. Nå er det høytid for ørretfiske i innlandet, så jeg tenkte å dele litt av mine erfaringer på det området. Jeg er selv oppvokst i innlandet (Froland) og har brukt tusenvis av timer i jakten på ørreten. Jeg elsket også å tilbringe noen uker hvert år på snaufjellet etter den fantastiske fjellørreten vi finner der. Ørreten er på mange måter vår nasjonalfisk, og kanskje den mest populære fisken, i alle fall når det kommer til ferskvannsfiske. Denne vakre fisken kan du fiske i hele Norges land, og sommeren er altså høysesong.     Avhengig av hvor i landet du er og hvor høyt til fjells du fisker så starter ørretssesongen for alvor når de større insektene som vår og døgnfluer klekker. Når vannet blir så varmt at de første eksemplarene av disse insektene finner ut at de skal forlate larvestadiet og blir flygende for noen stakkars dager, må også ørreten flytte jakten fra bunnen til de øvrige vannlag. Da kommer vakene vi har lengtet etter hele vinteren, ørretfiske er på gang for alvor.     For å forstå ørreten og kunne lykkes bedre (og dermed få mer fisk hele året) kan en dele brunørretfiske i to grupper eller teknikker om du vil. Det er attraktorfiske og imitasjonsfiske.     Imitasjonsfiske: Med imitasjonsfiske mener jeg at du må etterligne det byttedyret ørreten spiser best mulig. Ørreten er nemlig en av de fiskene som i perioder blir svært selektiv. Det betyr at når det er overflod av det spesielle byttedyret (for eksempel en insektklekking) begynner ørreten utelukkende å beite på akkurat den typen. Ørreten får skikkelige ”skylapper” og ignorerer alt annet spisende i den perioden. Du har sikkert opplevd det selv, hundre vis av vak, men du får den ikke til å bite? Det sies at hvis ørreten får ”presentert” et innsekt eller annet byttedyr innenfor 7-10 sekunder eller raskere, går den in i den selektive modusen. Denne teorien er sikkert ikke helt eksakt ,men det er i alle fall ganske logisk at ørreten utnytter denne tiden på og spise det som er lettest å fange på en effektiv måte.     I disse selektive periodene som det er svært mange av hver sesong er det de såkalte imitasjonsfiskerene som lykkes best. Her har fluefiskerne en stor fordel, de kan nemlig binde, presentere, og fiske fluer som nesten er eksakt like de byttedyrene ørretene spiser i de periodene. Gode flueimitasjoner og presentasjon lurer ørreten til å tro at det er et naturlig byttedyr, dermed lykkes dyktige fluefiskere selv når ørreten er som mest kresen. Hvis du ikke fisker med flue og fluestang kan du derfor i disse periodene få problemer med å lure ørreten. Men det finnes gode metoder hvor du for eksempel bruker en dupp som kastevekt. Det viktige blir uansett å sjekke hva ørreten spiser. Studer hva slags innsekter som ligger på vannet, eller hvis du er heldig og lurer en, se hva den har i magesekken. Den kan nemlig også være selektiv på byttedyr som ikke er flygende.     Attraktorfiske: Med attraktorfiske mener jeg de lange periodene når ørreten ikke er selektiv, det vil si det meste av året. Da er ofte ørreten som annen fisk, opptatt med å fange mat. I disse periodene vil ofte lokkemidler som er lett synlige (altså lette og oppdage for fisken) fiske godt. Lokkemidler som vi kan kalle imitasjoner fiske som regel godt hele året, men en må huske på at imitasjonene ofte er noe kamuflerte i forhold til ørreten som her er jegeren. Det vil si at den lettere oppdager sterke kontrastfarger, og du vil dermed over tid fange flere fisk på en attraktorfarge enn en imitasjonsfarge i disse periodene når ørreten ikke er selektiv. En slik kontrastfarge kan for eksempel være hvitt hvis ørreten ser den ovenifra og nedover, eller sort hvis ørreten ser den nedenifra og mot en lys overflate/himmel. Imidlertid vil ofte ørreten (fordi den fiskes på grunne partier) ofte se lokkemidlene fra siden. Da vil ofte de sterke ”tilbudsplakat” fargene være lettest synlig. Det er ofte fluoriserende fargenyanser av gul, rød, oransje og grønn. Du har sikkert sett at butikkene ”bugner ” av lokkemidler med knall sterke farger, farger som ikke finnes på matseddelen til noe fisk. Den enkle grunnen til at disse fisker så godt er at fisken lett for øye på den, og må ha mat for å overleve. Også en overdreven størrelse, form, bevegelse, eller lyd kan lokke ørreten til hugg utenom de selektive periodene. En spinner, eller wobbler med raslende kuler er gode eksempler på dette. Et tips kan være å bruke spinnere (droppen-pantermartin-meps) på grunt vann og små elver og bekker. De klassiske skjeslukene (spesial-zeppo-lilløringen-jazz) fungerer bra i vanlige mellomdype vann, mens de mer kompakte sildeslukene( stingsilda-atomsild-sebile fastcast) 14-21g kan være beste valg hvis du må langt ut, eller litt dypere ned.   Husk også å bruke rolig innsveivning når vannet er kaldt, er vannet varmt kan du trygt øke farten, ørreten er en rask fisk som fanger det meste hvis den er i slag. Angående lysforhold bør du ha som tommelfinger regel om at sølv fisker best i overskyet vær, mens kobber og gull fisker best når det er solskinn.     Markfiske er unntaket: Det eneste lokkemiddelet jeg vet fungerer godt uansett av ørretens ”perioder” er meitemarken. Det er jo egentlig litt utrolig å tenke på siden ørreten ikke spiser meitemark til vanlig (det lever jo på land nede i jorden). Det er antagelig kombinasjonen av form, bevegelse og lukt som gjør at ørreten alltid ser den som godkjent mat.     Det er imidlertid viktig å presentere meitemarken på en god måte. For meg er det to måter som er suverene. Enten bruker du meitemarken på en liten krok med minst mulig lodd, helst ingenting. Bruk tynt snøre og lett ustyr slik at du kaster det ut et godt stykke selv om dette nesten ikke veier noen ting. Kast gjerne mot vak eller områder hvor du tror ørreten står. La meitemarken synke sakte (det er hemmeligheten) nedover i vannet. Er det rennende vann (elv eller bekk) så lar du den drive nedover og også ”rulle” nedover bunnen når den har nådd ned dit.     Alternativ to er å bruke mer bly og komme lenger ut. Da er det viktig at ikke ørreten kjenner tyngden av søkket når den biter. Bruk derfor et glidene dråpebly som henger fritt på snøret et stykke over kroken. Bruk en svivel/perle eller et lite splitthagl som stopper slik at dråpeblyet ikke kommer helt ned til kroken. Kast ut å la det ligge på bunnen, ørreten vil etter noen minutter finne frem til denne godbiten som ligger på bunnen, hvis ikke sveiver du inn et par meter for igjen å legge den stille på bunnen. Er det rennende vann bruk så tungt lodd at det har kontakt med bunnen og ruller nedover på den. Ørreten står med hode mot strømmen og registrerer derfor alt som kommer nedover langs bunnen, en god teknikk hvis bunnforholdene er gode (sand/grus).       Eller følge bloggen til ”puristen” Øystein Rossebø fluefiske og foto: http://puristen.blogspot.com/ får du inn i en verden av flotte bilder fra en rendyrket imitasjonsfisker. Her får du lese om aktivt markfiske i elv av Trond Andersson: http://www.hooked.no/artikler/aktivt-markfiske-2 Følger du denne linken ser du en virkelig flott ørret fanget på mark av samme mann: http://www.hooked.no/artikler/schvaeaer-orret-i-holselva-video     Tils slutt en liten smakebit fra NRK om hva du kan oppleve i disse dager når isen går på høyfjellet, hvis du bare orker å gå noen få timer da:   http://youtu.be/1GiR5dhxLVQ   Skitt ørretfiske i sommer! Asgeir (foto: Tommy Egra, Asgeir Alvestad)