5. mai, 2014 - Båt og havfiske

To drømmefisker ombord, og potensiell ny Norsk rekord?

Heisan, Kollega Martin Ellingsen og undertegnede tok oss en målrettet kikkfiske tur etter de store flate natt til søndag. Siden vi nå var to ombord hadde jeg lagt en plan for at vi skulle få testet en hel rekke nye bukter syd for Lillesand. Når en reiser forholdsvis langt i liten båt midt på natten, kan det være en stor fordel og være to av sikkerhetshensyn, altså var dette var en «gylden» mulighet for å teste nye plasser litt utenfor de etter hvert godt kjente buktene mine. Områdene jeg hadde funnet så svært interessante ut i fra flyfotoene på gulesider. Mange av dem pekte ut mot åpent hav, og hadde små sandstrender innerst. Altså ganske typiske plasser hvor varene, og andre «innkommende» flyndrer først vil befinne seg etter en lang vinter. Som sagt så gjort. 5-6 stenger var ferdig «taklet» slik at vi skulle være forberedt på enhver situasjon som dukket opp. Som agn hadde vi denne gangen med oss blåskjell, sandorm, krøkle, brisling, gulp, og jigg.

Vi la oss til utenfor den første fiskeplassen rundt kl 22.00 og ventet på mørket. Martin hadde aldri vært med på denne typen fiske, så han var svært spent. Vi gikk igjennom prosedyrene slik at han var godt forberedt når de forskjellige typer flatfisk dukket opp. Vi var utålmodige og begynte å avsøke de første buktene like etter det var blitt mørkt. Det var lite av interessant fisk i de første, noe som kanskje skyldes at de trenger litt tid for å trekke helt inn på grunt vann etter mørket.

Martin med kveldens første, en rødspette

Etter en times tid ble det betraktelig bedre, og Martin vippet opp et par skrubber og noen rødspetter med sandmark som agn, bare for og komme i «god stemningen». Rundt kl 24.00 kom vi inn på et flott område med mye tang og mørk bunn, men med noen små sandstrender som lå som små platåer innimellom, og ganske riktig, der lå en flott slettvar på en meters dyp. Den lå «høyt oppå sanden» og var ganske tydelig på jakt. Jeg var klar med en krøkle (en fet liten ferskvanns agnfisk som ligner på en brisling)i enden av snøret og firte den rolig ned mens Martin manøvrerte el-motoren og båten med fjernkontrollen. Jeg la den 5 cm foran munnen dens og begynte å dirre og vifte forsiktig med krøklen. Det var ingen reaksjon det første minuttet, så plutselig «eksploderte» den og tok agnet hardt. Jeg satte kroken, og stangen knakk med et smell! Oj, dette var en «real» fisk. Selv med halv stang var det ikke særlig problem med å få landet den i håven når jeg nå hadde med en god hjelper.

Jubelen stod høyt ut i den mørke natten når vi virkelig fikk se størrelsen på slettvaren i håven, dette kan være rekord fisk sa jeg raskt. I tillegg til at slettvaren var stor, var den også skikkelig feit og «stinn». Martin var mist like opprømt som meg etter den brutale opplevelsen når fisken tok, og stangen knakk. Antagelig hadde stangen fått seg et «kakk» i takboksen min etter å ha ligget der hele vinteren. Uansett ikke noe problem så lenge fisken ble sikret. Foto ble tatt og fisken ble nøye målt og veid. 61,3 cm lang og 2,980 kg, 80 gram over gjeldene Norgesrekord og skarve 20 gram fra den magiske 3kg grensen, for en fisk!

2,980 kg i båten (og kontrollveid samme vekt på land)

Jeg hadde lovet Marin en middagsfisk, og siden denne også var så nærme den gamle rekorden fikk han lov til og beholde denne. Dermed fikk vi også kontrollveid denne på land, slik at den aktuelle vekten nok en gang ble stadfestet. (I magen hadde slettvaren blant annet en ganske stor fløyfisk). For en start på natten, en potensiell Norgesrekord på første forsøk! Siden vi var i et nytt område var vi selvfølgelig ekstra spent på hva som skulle følge de neste timene. Det gikk selvfølgelig en god del tid mellom buktene for å finne frem og avsøke de nye områdene. Et par timer senere dukket det endelig opp en ny stor slettvar, denne skulle selvfølgelig Marin prøve seg på. Den flotte fisken lå på rundt 2 meter vann, men var lett synlig. Martin la ned en ny krøkle foran fisken og begynte med lokkebevegelser, ingen reaksjon. Han holdt faktisk på så lenge at han skikkelig gav opp (10-15 minutter). Jeg var imidlertid ganske sikker på at ting ville løsne, selv om jeg hadde mange slike opplevelser i fjor når jeg kun fisket med sandorm. Det virker som om noen slettvarer rett og slett ikke vil spise, jeg tror imidlertid den «koden» nå er knekt nå, og var ganske sikker på at den skulle lures til slutt! Jeg fikk overta stanga og viftet litt med krøkle, sandorm, og brisling, uten resultat. Så kom jeg på at jeg hadde rigget en med jigg. Dette var en Berkley jigg med mylar (glinsende slange i) og gode bevegelse. Ned med den, og etter om lag et minutt «eksploderte» fisken og hugg til mot jiggen, yes!!! Nei, den hang ikke, og slapp seg ned. Fanken, den ble ikke kroket men la seg heldigvis tilbake på samme sted. Jeg fortsatte med jiggen, og ca 5 minutter senere «hugg» den til igjen, nei kroken satte ikke denne gangen heller selv om jeg også hadde en liten trebbel (assistkrok) i halen på den, hva skjer? Etter nye 5 minutter hugg den igjen, nå hang den faktisk noen få sekunder, men slapp seg ned uten å bli kroket. Skikkelig frustrerende. Vi har vel snart holdt på med denne fisken i en time og hatt den på tre ganger, utrolig tøft og svært lærerikt. Vi klarer altså å pirre den til hugg med å jobbe med bevegelsene og variere med type lokkemidler. Vi lot den få fred i 10 minutter, og bestemte oss selvfølgelig for at Martin skulle prøve igjen denne gangen. Han la jiggen ned og fortsatte «tiringen», så etter 4-5 minutter eksploderte fisken og denne gangen satt den fast god kroket på den samme jiggen. Yes , jeg hovet fisken etter et minutt, og for en fisk! Var den større en den forrige? Den så i alle ganske lik ut på øyemål, var den ny (potensielle) Norgesrekorden min allerede slått? Uansett hadde det ikke gjort noe, og en skikkelig «high five» etter to drømmefisker i båten ble utløst av bare latter og hoderisting, for en natt!

Kontrollveiing og fotografering ble unnagjort raskt, fordi denne skulle definitivt ikke bli mat, men settes ut igjen i live. Fisken var nøyaktig 2,780kg altså 200 gram lettere en den forrige, og bare 120 gram under gjeldene Norgesrekord. Martin var selvfølgelig ikke skuffet men bare i ekstase for hva han hadde vært med å oppleve denne natten.

Etter disse opplevelsene var vi mer en fornøyde, det begynte å lysne av dag, og vi var kalde og «mette» av opplevelser. Vi bestemte oss for å sette baugen hjem i 4 tiden, med en rekordstor fisk i båten. Fisken blir innmeldt til Villmarkslivs rekordlister i løpet av kort tid, men jeg er nok redd for at 3 kg grensen snart blir brutt, her i Lillesand eller andre steder i landet når flere for opp øynene for dette fiske utover vår og sommeren. Asgeir (foto Martin Ellingsen-Asgeir)