Ute etter bekkørreten

Barna og jeg tok en tur i skogen hvor vi vet det renner en bekk, eller en liten elv om du vil. De har ikke fått prøve seg på ørreten i år så det kunne jo være en hyggelig avveksling tenkte jeg. Nå er smeltevannet borte så vannstanden er normal og det skulle være ganske greit å komme i kontakt med de ofte små ørretene som lever i bekken der. Jeg rigget en liten UL stang med en markkrok og et par splitthagl som kastevekt. Det er ikke lange kastene som trengs, og hvis loddene er så lette at de driver med strømmen er det perfekt. Da fiskeren litt mer effektivt en om marken ligger stille på bunnen. Føler at en mark som driver på bunnen fisker bedre og mer naturlig enn en som henger under en dupp, men det kan jo også selvfølgelig brukes i bekken. På veien til bekken pleier jeg å snu på noen bølgeblikkplater og noen stein for å se om vi kan finne noe spennende for barna. Vanligvis finner vi mange stålorm, øglen som er som en stålfarget slange, men ikke farlig. Disse var ikke å finne i dag, men vi fant en liten mus i stedet! Den lille søte musa hadde laget seg en liten ”seng” under en bølgeblikkplate og var så forfjamset at vi lett fanget den i sommerfuglhoven som vi alltid har med. Det var et nytt bekjentskap for de to små barna og de frydet seg over det lille vesenet. Fem minutter senere slapp vi den løs slik at vi ikke skulle stresse for mye. Den krøp tilbake under platen, og har det sikkert fint… Fiske begynte med et par kast i starten av en kulp hvor strømmen var god, en ørret nappet kjapt men den glapp to ganger på rad så ble det stille. Antagelig ble den skremt, den lille bekken er ganske grunn og når Aino kaster en pinne eller to uti, var det bare å flytte seg til neste kulp. Her gikk det bedre, Olli dro inn årets første ørret, og Aino følger nøye med. Olli bemerker også at fisken var så fin i fargene, og jeg forklarer litt om forskjellen på ferskvannsfiskene for ham. I neste kulp merker vi en gammel kjenning, en Abbor, men det er like gøy. Den livlige ristingen i stangen gjør Olli begeistret og Abboren blir vippet i land. Nå begynner vi å bli fornøyde allerede, og vi merker også at vi har glemt myggmelken. Myggen begynner å stikke alle tre, men vi er fornøyde med fangsten og tar den med hjem for å spise. Neste gang husker vi sikkert myggmiddelet, helt sikkert! Asgeir