Hei, I dag blir det litt om et emne jeg har skrevet en god del om tideligere. Det kommer imidlertid stadig til nye lesere på bloggen, og en god ting kan vel ikke sies for ofte? Det er nemlig min erfaring at det er mange fiskere som har problem med å orientere seg og finne rette stangen til sitt fiske. Når stengene i tillegg er merket med LBS (pund) så gjør dette det jo hele bare enda vanskeligere. stangen bør ha en følsom topp, men en sterk rygg (penn sehawk) Jeg ser også at det er en moderne utvikling, og at det er mye følelser og synsing fra aktive båtfiskere i den ene eller andre retting. Et eksempel er det nå så svært populære kveitefiske i Nord hvor noen dyktige fiskere sverger til korte kjepper på 5 fot mens andre profilerte fiskere velger 8 fots stenger til det samme fiske. Dette er forstålig, men jeg tror også det handler om at noen vil skape sine egne trender av forskjellige grunner jeg ikke ønsker å komme inn på. Uansett viser dette at det finnes gode argumenter for flere typer stenger til samme fiske. Kanskje kan teksten videre hjelpe deg med å velge riktige havfiskestenger. her "temmes" en kveite på 1,75m med en stang på 8 fot og 30lbs En båtstang er ofte på mellom 5,5 og 8 fot fordi den ikke skal kastes med, og fordi en kort stang gir bedre og kraftigere løft enn en lang stang. I en båt er det også mye mer hensiktsmessig å ha en kort stang å holde styr på. Anbefalt slukvekt Båtstenger er ikke klassifisert i slukvekt, men i pund (lbs). Dette henger igjen fra den tiden da alle fisket med monofilamentsene, og betegnelsen pund viser til hvilket snøre som passet til stanga. Dette er egentlig ikke så relevant lenger siden de aller fleste fisker med multifilamentsene, som er langt sterkere enn de gamle monofilamentsenene. Likevel vil pundklassifiseringen angi hvor kraftig fiske stanga er egnet for. Igjen er det ikke viktigst hvor stor fisk du skal fiske etter, men heller hvor stor pilk eller hvor stort lodd du har i enden av snøret. Kvalitet og materialvalg Båtstenger består – som kastestenger – av glassfiber, kompositt eller grafitt. Selv om du ikke skal kaste, vil en grafittstang være lettere og mer følsom enn en ren glassfiberstang, men den vil være mer utsatt for brekkasje. Det er ikke til å komme bort fra at stengene ofte får hard medfart på et opprørt hav hvor både utstyr og fiskere ofte blir slengt rundt forbi på et sleipt dekk. Men er du av den påpasselige typen som alltid setter stanga forsiktig opp etter ripa eller i en stangholder, vil en grafittstang ikke være noe problem. De fleste produsenter lager tykke vegger med grafitt for at denne stanga skal tåle vesentlig større påkjenninger enn en kastestang, men likevel vil de fleste være tjent med å bruke en stang av kompositt altså en kombinasjon av lett følsom grafitt og robust glassfiber. Et håndtak med godt grep, solide og mange stangringer, kryss bak til belte og et godt snellefeste bør være på plass men alt dette koster selvfølgelig penger. Spesielt synes jeg personlig at alt for mange produsenter bruker for harde materialer i håndtaket. Et mykt og godt grep er ekstremt viktig når det er vått og sleipt under fiske på havet. Det kan være lurt å merke toppen med en lett synlig farge, fluor gul eller rød som gjør at du letter ser små napp i stangtuppen. Husk også at en altfor stiv stang ofte vil føre til at krokfestet i fisken får for stor påkjenning og ”rives” løs. Det er derfor bedre å bruke en for myk stang eller en som er for stiv. stangen skal tåle at du prøver å løsne fastsatt krok, men sitter den godt må du dra direkte i linen. Ingen stang er bygd for å dra opp bunnen!Aksjonstype Vi kan dele en normal båtfiskestang for norske forhold i tre hovedtyper: 1 Stang med jevn aksjon Denne stanga har en ganske jevn progressiv aksjon fra topp til bunn og egner seg godt til vanlig pilking og allround fiske. Da har du en forholdsvis kraftig topp som gir god fart på pilken, og som tåler større variasjoner i pilkevekter. 2 Stang med toppaksjon En stang med toppaksjon har en utpreget myk topp og egner seg spesielt godt til agnfiske. Toppen blir en slags nappindikatorsom bøyer eller hever seg når fisken napper. Da er det bare å gi tilslag og sette kroken. 3 Standup-stang Det finnes også en tredje type som vi kaller standup-stang. Den er laget med et ekstra langt bakgrep slik at den kan settes ned i en såkalt standup-sele med en kopp som hviler nede på lårene. Dette gjør at du får et grep langt oppe påstanga, og at du bruker de store, kraftige setemusklene i stedet for ryggen og skuldrene når du skal pumpe eller kjøre stor fisk. Disse stengene er ofte noe kortere for å få optimal kraft. Bruksområdet vil være kraftig pilke- og agnfiske etter stor torsk, sei og kveite og dessuten «big game»-fiske i varmere strøk. Generelt kan vi godt si at 5–6 fots stenger passer best til kraftig pilkefiske, mens 7–8 fots stenger passer bedre til agnfiske. Husk også at en lang stang gir flere muligheter til å få bevegelser på det du har i enden. Ved shadfiske etter kveite på grunt vann bruker du en fiskeimitasjon som du skal gi mye fart og liv. Her ville jeg velge en lengre stang enn ved dypvannsfiske etter lange og brosme, hvor fisket er mer statisk ved bunnen. Du trenger ikke trinser, men vanlige stangringer når du bruker moderne multifilament som er å anbefale på alt havfiske i Norge. Sørg for at stanga også har et godt grep, det vil si at kunststoffet som brukes på grepet foran snella, er mykt og ikke blir for glatt når det blir vått. et knippe gode stenger klar til brukVelg rett ”slukvekt” på båtstanga Hvis vi skal overføre pundklassifiseringen til anbefalt sluktvekt på båtstenger, kan vi legge til en 0 på lbs-betegnelsen. Da har vi en god pekepinn på hva stanga egner seg best på. Fiske Slukvekt i pund (lbs) overført tilsvarende slukvekt i gram Lett havfiske 12–30 lbs 120–300 gram Medium havfiske 15–40 lbs 150–400 gram Kraftig havfiske 20–60 lbs 200–600 gram Asgeir
Kvalitet og materialvalg Båtstenger består – som kastestenger – av glassfiber, kompositt eller grafitt. Selv om du ikke skal kaste, vil en grafittstang være lettere og mer følsom enn en ren glassfiberstang, men den vil være mer utsatt for brekkasje. Det er ikke til å komme bort fra at stengene ofte får hard medfart på et opprørt hav hvor både utstyr og fiskere ofte blir slengt rundt forbi på et sleipt dekk. Men er du av den påpasselige typen som alltid setter stanga forsiktig opp etter ripa eller i en stangholder, vil en grafittstang ikke være noe problem. De fleste produsenter lager tykke vegger med grafitt for at denne stanga skal tåle vesentlig større påkjenninger enn en kastestang, men likevel vil de fleste være tjent med å bruke en stang av kompositt altså en kombinasjon av lett følsom grafitt og robust glassfiber. 
Et håndtak med godt grep, solide og mange stangringer, kryss bak til belte og et godt snellefeste bør være på plass men alt dette koster selvfølgelig penger. Spesielt synes jeg personlig at alt for mange produsenter bruker for harde materialer i håndtaket. Et mykt og godt grep er ekstremt viktig når det er vått og sleipt under fiske på havet. Det kan være lurt å merke toppen med en lett synlig farge, fluor gul eller rød som gjør at du letter ser små napp i stangtuppen. Husk også at en altfor stiv stang ofte vil føre til at krokfestet i fisken får for stor påkjenning og ”rives” løs. Det er derfor bedre å bruke en for myk stang eller en som er for stiv. 
Generelt kan vi godt si at 5–6 fots stenger passer best til kraftig pilkefiske, mens 7–8 fots stenger passer bedre til agnfiske. Husk også at en lang stang gir flere muligheter til å få bevegelser på det du har i enden. Ved shadfiske etter kveite på grunt vann bruker du en fiskeimitasjon som du skal gi mye fart og liv. Her ville jeg velge en lengre stang enn ved dypvannsfiske etter lange og brosme, hvor fisket er mer statisk ved bunnen. Du trenger ikke trinser, men vanlige stangringer når du bruker moderne multifilament som er å anbefale på alt havfiske i Norge. Sørg for at stanga også har et godt grep, det vil si at kunststoffet som brukes på grepet foran snella, er mykt og ikke blir for glatt når det blir vått. 
Asgeir