Vinterfiske i fjord (test av nytt takkel).

Så skulle altså taklene som jeg presenterte i forrige innlegg testes. Sist søndag var det stille, klart og 5-6 minusgrader. Altså ganske perfekte forhold for fjordfiske i fra båt eller is. Siden det fortsatt for det meste er isfritt her valgte jeg båt.       Turen gikk til Skallefjorden like utenfor Lillesand sentrum. Det er en litt dyp fjord der hvor den kjente Blindleia begynner. Dette er en spesielt artsrik plass og du kan fiske helt ned til om lag 70 meter. Jeg rigget meg til slik at jeg kunne fiske med to eller tre stenger samtidig. Hvis jeg legger meg på rolig drifte er det mest hensiktsmessig å bare ha to stenger ute av angen. Hvis du ankrer opp kan du godt kaste ut et stykke i fra båten med en haspelstang i tillegg til de to du har rett ned og under båten.       Jeg begynte fiske på det dypeste partiet. Her var det mest hvitting som nappet, men det kom også opp noen fine torsker innimellom. Siden det var såpass stille var rolig drift best nå i starten. Etter hvert kom det opp noen litt større hvittinger, og en fin lomre som hadde tatt en liten bit av blåskjell på den minste kroken på slepet.       Det bet jevnt hele tiden og jeg hadde egentlig nok med å sveive opp fisk og agne på nytt. Plutselig ble det skikkelig tungt på den ene stangen, og jeg hadde skikkelig jobb med å løfte noe tungt fra bunnen og opp. Er det en stor breiflabb eller bare noe gammelt teinetau?  Neida, opp kom et snøre og en stang som tydeligvis hadde ligget der en stund. Her hadde altså noen antagelig satt seg fast i bunnen og mistet stangen over bord. Det var jo en ganske artig opplevelse som faktisk har skjedd meg et par ganger tidligere. Er det noen som kjenner igjen stangen, er det bare å si i fra.     Etter noen timer og mange fisk i båten, flyttet jeg meg lengre opp og på litt grunnere vann, nærmere bestemt på om lag 40 meter. Her var det tydeligvis sandflyndrene som regjerte. Det kom gjerne opp en to eller tre samtidig. Utover det var det også her hvitting, knurr, makrell, sei, hyse og lyr. Til slutt kom det jaggu meg opp en liten steinbit også. Den hadde tatt en opphenger agnet med makrell. Jeg valgte å sette tilbake den slik at den kunne vokse seg feit og stor.             Jeg gjorde enda et flytt før jeg gav meg. Det resulterte i enda mer fisk, og som vanlig begynte sypikene og dominere når solen gikk ned bak åsen. Dermed var det bare å gi seg. Jeg tok med meg et par fine torsker, lomren og noen sandflyndrer som ble middag. Etter hvert skal du altså få hvite hvordan jeg synes sandflyndrene smaker, også denne gangen sammenlignet med en av de beste flatfiskene vi har, lomre. Følg med videre ……     Asgeir