Reisebrev fra Kenya

Kenya! Tenkte det kunne være hyggelig å bruke noen minutter langt hjemme i fra i dag….

Kenya er berømt for sine fantastiske stepper med natur og dyreliv, turister kommer fra hele verden for å oppleve dette. De senere årene har også de mest eventyrlystene sportsfiskerne oppdaget at det finnes et tilsvarende fantastisk liv under havoverflaten utenfor dette øst-afrikanske landet. Toppsesongen her nede fiskemessig er fra oktober til mars når vannet er som varmest. Det passer jo ekstra godt når vi vet at været her hjemme på denne tiden oftest ikke er særlig mye å skryte av.

Vi tok turen for å oppleve dette da vi hørte at en nordmann ”Captain Alexander” hadde ordnet seg båt og tilrettelagt for fiske utenfor øya Lamu nord på kysten av Kenya. Etter en flytur fra Norge til hovedstaden Nairobi gjenstod det bare en liten flytur over steppelandet og ut til øyene vi skulle fiske ut i fra. Det å lande på en flystripe av jord på en liten øy ute i havet der nede var jo en opplevelse i seg selv, men for det meste på det positive og eksotiske slaget.

Spenningen var selvfølgelig stor og iveren etter å sette sammen utstyret for kommende ukes fiske var mildt sagt hektisk. Vi hadde med oss tradisjonelt havfiskeutstyr for agnfiske, haspelutstyr for speed jigging, popping og flueutstyr. I tillegg var båten til Captain Alexander rigget med utstyr for tradisjonelt big game trolling, vi ville ha et variert fiske og teste flest muligforskjellige fiske former her nede.   Jeg og mine fiskeompiser i Team Mustad har hatt drøssevis med turer, og vet godt at et ensformig fiske kan bli litt kjedelig selv om fangstene er bra, derfor ville vi variere fiske og metoder etter flest mulig arter, og utenfor Kenya finnes et utall av dem samlet nærme kysten. Her var det bare å begynne i en ende å se hvor langt vi kan komme på artene her nede.

Big Game Trolling Vi startet med tradisjonelt trollingfiske(dorging) etter salifish og marlin. Kenya har blitt en av hottspottene for dette spennende og berømte fiske. Det varme vannet er favoritt oppholdssted for disse super raske fiskene med spyd og kraftige finner. Dorgingen foregår i forholdsvis god fart hvor agnene av store gummiblekksprut og agnfisk slepes bak båten. Disse bryter vannflaten og plasker i bølgen og tiltrekker seg disse raske rovfiskene som jakter på småfisk og blekksprut i overflaten. 4-6 stenger er vanlig å ha ute samtidig, og med 4-5 fiskere om bord er det vanlig å ha ansvaret en halvtime hver, slik at spenningen er stor når det nærmer seg din tur. Ofte biter flere fisk på samtidig og da kan det hende at flere må i ilden samtidig.

Når vi kommer i gang, er det fisk på allerede første timen. Vi ser et spyd stikke opp like bak det bakerste agnet, og så løser det ut, og snellen raper i det snøret raser ut. Jeg drar til og den mørke fisken gjør et kjempe hopp men snøret faller slakt ned til vannet. En svart marlin sier Captain Alex, f…… tenker jeg, det hadde vært noe å begynt turen med! Et par timer senere hadde det ikke skjedd noe spesielt, et par små tunfisk og en dorado var landet, men så kom plutselig to spyd og finner komme kryssende etter agnet, og det var min tur igjen. Et smell og utløseren løste ut og vi var i gang. Nå var fisken kroket bedre og første akrobatiske hopp var unnagjort og fisken satte av gårde. Et nytt hopp nå minst 200meter fra båten viste at det var en flott sailfish i luften. Jeg kjempet og fisken begynte å gi seg etter 5-6 nye fantastiske hopp. Sailfishing nærmet seg båten og gjorde et par hopp like ved siden. Bare det å se en slik fisk på nært hold var verdt hele turen tenkte jeg. Minutter sendere var fisken tatt hånd om, tatt bilde av, merket og satt ut igjen. Fantastisk! Tre sailfish ble landet den første dagen og like mange mistet, vi var mer en fornøyde.

Verdens råeste haspelfiske Neste dag ville vi prøve speed jigging og poppere etter Gigant Trevally og Amber Jack begge særdeles sterke fisker som jakter over grunner og rev ute i havet. Speed jigging foregår på den måten at en slank pilk slippes ned til bunnen og sveives opp i raskt tempo. Poppere er derimot store flytende wobblere som kastes og sveives inn med stor fart og rykk, slik at de hopper på vannoverflaten og lager store plask. Begge metodene skal etterligne desperate byttefisk som prøver å slippe unna, noe som disse rovfiskene vi fisker etter ikke tillater. De tar gjerne 100 meters fart og eksploderer mot lokkemiddelet ditt i enden av snøret. Det hele ender i noe som føles i som en eksplosjon. Siden vi ofte bruker korte kraftige haspelstenger og sneller for å få maks fart på lokkemiddelet, føler du deg nesten litt fortapt fordi du har så lite kraft og sette imot når fisken setter fart ned mot de sylskarpe revene. Bare det aller beste utstyret tåler dette kjøret. Med for spinkelt eller for dårlig utstyr har du ikke mulighet til å stoppe disse lokomotivene før de er i revet. Skulle det skje er de tapt og snørene kuttes av på koraller og klippene. Jeg må ærlig innrømme at vi sleit hele gjengen, og at vi alle fikk en lærepenge da fisk etter fisk ble mistet. Vi lærte heldigvis raskt, og fikk topptrimmet bremsen, knuter og kroker etter forholdene, og første Gigant Trevally ble landet av Tore. Flere fisk av samme sort samt Amber Jack fulgte samme vei denne svært lærerike dagen.

Et variert fiske etter mange arter Utover uken fisket vi vekselvis med naturlig agn og med tradisjonelle lokkemidler. Blant annet fisket vi i områder hvor vi  fanget mye hai, de fanget vi som regel på agn eller levende fisk. Områdene har både tiger og oksehai, men vi måtte klare oss med noen mindre arter, uansett er spenningen er alltid stor når haien biter. Flere trollingturer gav også flere arter tunfisk på opp i mot 20kg, samt flott og akrobatiske dorado som for øvrig er fantastisk matfisk. Popperfiske langs øyer og rev gav også uttallige og flotte fisk jeg ikke kan navnet på, i alle fall et ti talls forskjellige typer i alle regnbuens farger. Et av høydepunktene var også en40 kg+ whaoo som jeg fikk landet under trolling. Et 400 meters utras resulterte i denne digre rov makrellen som antagelig tangerte den Kenyanske rekorden for arten.

Fluefiske etter Billfish Den siste dagen ville vi to fluefiskere på teamet, Jeff og undertegnede bruke for å se om det var mulig å få landet en salifish eller marlin på fluestang. En metode som er svært populær blant de mange reisende fluefiskerne som ville kjøre en av verdens råeste fisker på fluestang. Metoden går ut på å trolle (dorge) etter disse artene på vanlig måte med flappere (propeller som ser ut som små stimer med fisk) og gummiblekksprut, og byttefisk uten krok. Når sailfish eller marlin viser seg bak disse agnene trekkes dem inn slik at fiskene følger etter. Når disse er i båten kaster vi etter den jagende fisken med fluestang. Det er altså en lang rekke omstendigheter som skal lykkes, men absolutt verdt et forsøk hvis du er fluefisker og ønsker en av verdens tøffeste utfordringer med fluestang.

Denne dagen var det litt roligere enn vanlig, men Captain Alex fikk etter hvert lurt inn en sailfish, og Jeff stod klar til å kaste. Jeg var klar med kameraet. Oppstyret som så skjedde husker jeg som om det var i går, og heldigvis fikk jeg det meste med på kameraet, noen av mine artigste bilder noensinne synes jeg selv. Fisken var tydelig veldig hissig og angrep den store fluen gang etter gang når Jeff kastet, problemet er imidlertid at de er vanskelige å kroke da de ofte slår til bytte (flua) med spydet først. Kroken må helt inn i munnen på fisken, men endelig hang den, og ett kjempe utras fulgte med påfølgende hopp. En fantastisk fight avsluttes en halvtime senere lykkelig med bilder om bord.

Resten av dagen ble brukt til snorklig langs et rev ute i havet, hundrevis av krabber, kreps og fiskearter levde der. Et yrende liv jeg bare har sett maken til i Østen. Kvelden ble brukt på en av øyas restauranter som kunne tilby det beste fra havet i form av hummer og østers og mer til for dem som måtte ønske.

Kunne du tenke deg en tur, sjekk nettsidene til www.captalex.no

Asgeir (foto: Jan G, Jeff P, Asgeir A)