Bærekraft, norsk oppdrett og fiskeriministeren

Som de fleste har skjønt, er de viktigste politikerne og de største politiske partiene i «lommene» på oppdrett-selskapene. Det er også antagelig hovedårsaken til at det ikke settes noe særlig krav til bransjen, og at omstillingen til en bærekraftig produksjon står i stampe. Nå virker det som om oppdretterne satser enda mer på denne vellykkede hjernevaskingstaktikken, i stedet for å ta tak i de virkelige problemene de står ovenfor. Det blir altså litt sånn Putin strategi, bare at her er det miljøet og livet under vann i Norske fjorder som ofres. Under ser du et soleklart eksempel på at den politikeren som har hovedansvaret for å sette rammebetingelsene for Norges mest forurensende næring under vann, allerede sitter fast i garnet!

Fiskeri-og havminister og nestleder i Arbeiderpartiet åpnet forleden propaganda visings-anlegget «Salmon Eye» i Rosendal på Vestlandet. Det er selskapet Eide Forbruk som har kostet på det storstilte utstillingsvinduet i fjorden som snart også skal åpne for allmenheten. Det er samme selskapet som klarte å lure Dyreparken i Kristiansand med på å bygge et visningsanlegg rettet mot barn og barnefamilier der, samtidig som de ønsker å utvide produksjonen til den sårbare Sørlandskysten. Noe vi heldigvis, så langt har klart å sette en stopper for! Eide Fjordbruk er også kjent for å ansette Fremskrittspartiets nestlederen Terje Søviknes som lobbyist. Han fikk betalt av Eide samtidig som han fungerer som tilrettelegger mellom laksenæringen og partiets stortingsgruppe. Hovedmålet med ansettelsen var blant annet å unngå skatt og andre krav som gjør at laksenæringen må bidra på lik måte som andre bedrifter i Norge. Ut over pene ord og vyer for fremtiden viser det seg at Eide fjordbruk har mer eller mindre samme problemene med rømning, lakselus, forurensing og dødelighet som andre selskaper. Forskjellen er at de satser store penger på pomp og prakt, store fester og glansbilder som tydeligvis faller i god smak hos mange, inkludert våre viktigste politikere. Det viser blant annet talen til Bjørnar Skjæran (fiskeri-og havminister og nestleder i Arbeiderpartiet). Under får du sitert talen til ministeren. Den er ordrett og fra åpningen av det fjonge utstillingsvinduet «Salmon Eye» til Eide forbruk tidligere i høst;

Talen;

Mine damer og herrer,

Kjære sjømatvenner,

Det er en stor ære å være her i dag for å delta i avdukingen av Lakseøyet. Det er ikke vanskelig å se hvordan dette har vært et prosjekt som krever mye mot og et sterkt engasjement – fra alle involverte parter. En spesiell takk til initiativtaker, Eide Fjordbruk: Du er en ekte pioner innen bærekraftig sjømatproduksjon!

Når jeg ser tilbake gjennom historien, har Norge alltid levd i harmoni med havet. Kunnskap og erfaring har blitt finpusset fra generasjon til generasjon. Likevel er vi bare i starten når det gjelder verdiskaping basert på marine ressurser. For å lykkes må vi være bedre i bruk av havet enn vi er i dag:

I tillegg til å øke produksjonen av laks der den er bærekraftig, må vi fortsette å høste villfisk med ære og dyp respekt, fokusere på å bruke mer av hver eneste fisk og begynne å høste og avle nye arter. Og det må bli mer bærekraftig. Og vi har noen utfordringer det haster å løse. Derfor innførte vi noen enkle endringer forrige uke. Dette gjelder blant annet nye krav for å forebygge, oppdage og begrense flukt av oppdrettsfisk, i tillegg til bruk og frigjøring av legemidler.

Norsk oppdrettsnæring er allerede bærekraftig, men jeg tror disse endringene vil forbedre den ytterligere.

For å få til dette er det avgjørende at de involverte i sjømatnæringen jobber enda tettere sammen:

Vi, som myndigheter, de som jobber i FoU, organisasjoner, og industrien selv. Kort sagt: Vi må gjøre ting på en måte som barnebarna våre kan applaudere. Og det er nettopp det Eide Fjordbruk gjør. Målet ditt er å gjøre mer med mindre for å muliggjøre og styrke neste generasjon med bedre muligheter. Bestefaren din hadde sikkert vært veldig stolt av deg!

Kjære alle sammen,

Vi lever i tider med stor usikkerhet. Vi stiller oss nok flere spørsmål om fremtiden nå enn vi har gjort på flere tiår. Spørsmål om arbeidsplasser, fattigdom, energi, klima, handel – og fred og stabilitet. Vi vet ikke svarene på alle spørsmålene, men vi vet hvor vi skal lete etter noen av dem: I havet.

Jeg er sikker på at Salmon Eye, dette unike flytende utstillingssenteret, vil bidra til å inspirere, informere og forbedre vår evne til å brødfø verdens voksende befolkning på en bærekraftig måte. Nå kan jeg ikke vente med å se dette mesterverket med mine egne øyne!

Takk for oppmerksomheten!

Fiskeriminister Skjæran taler med store og fine ord som forventet. Like mange fine ord som du finner på nettsidene til oppdrettsbransjen og sjømatorganisasjonene som profilerer oppdrettslaks og ørret. Disse ordene har vi hørt lenge, og de har aktivt bli brukt i alle sammenhenger mens tiltakene bare blir skjøvet fremover i tid. Samtidig er det helt åpenbart at omtrent hele bransjen jobber knallhardt med å unngå skatt og utslippskrav. De få aktørene som prøver seg med ny og mindre forurensende lukked-teknologi klager over lite hjelp, og få tiltak som tilrettelegger for dette, både fra politikerne og egen bransje.

Den høyst overraskende påstanden til fiskeriminister Skjæran (i talen over) om at Norsk oppdrettsnæring allerede er bærekraftig er sjokkerende!! At en ledene politiker mener det og kan si dette høyt i slike sammenhenger viser jo for alle at her er det noe som er fundamentalt feil!! Jeg kan ikke skjønne at dette kan skyldes annet enn hjernevasking, lobbyister eller enda verre, korrupsjon? Vi vet jo at de siste fiskeriministerne har hatt sterke tilknyttinger til bransjen og sågar eierinteresser der. Hvorfor Skjæran mener at bransjen er bærekraftig vet jeg ikke, men jeg er sikker på at dette er en klok og velutdannet mann som burde vite bedre. Det er i hele tatt svært urovekkende og viser hvor tette båndene er, og at det spiller liten rolle hvilken toppolitiker som innehar denne ministerposten. De er der stort sett for å øke produksjonen uavhengig av hvilke konsekvenser det får for naturen under vann.

Hva er bærekraft?

Det er jo selvfølgelig en liten mulighet for at fiskeriministeren har misforstått begrepet bærekraft, men begrepet “bærekraft” ble lansert i Brundtlandskommisjonens rapport Vår felles framtid i 1987. Her defineres bærekraft som “utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov” Det hele handler altså om å produsere uten å ødelegge for fremtiden.

Det gjøre noe litt bedre enn det var, eller at noe er bedre enn for eksempel en annen type matindustri er ikke likestilt med bærekraft. Koplinger som dette kan dermed både villede forbrukere og redusere bærekraftsbegrepets styrke mener språkforskerne.

Noen av grunnene til at norsk oppdrett er langt ifra bærekraftig

Våre oppdrettere proklamerer med at verden må ha mat, men norsk «luksusfisk» kan ikke mate verdens fattige og de som trenger det mest, til det er den alt for dyr.

Faktum er at det må to kilo villfisk til for å oppdrette en kilo fisk. Dermed blir regnskapet negativt, og oppdrettsindustrien bidrar til overfiske av arter som virkelig kunne komme de som trenger det til nytte. Alternativt blandes det nå inn store mengder Soya i foret. Soya importeres i hovedsak fra Brasil, og produseres der regnskogen er hugget og fortsatt hugges ned i stor skala.

Oppdrettsnæringen er den eneste storindustrien som ikke renser sine utslipp, den enorme produksjonen foregår med direkte utslipp i fjordene og påvirker alt liv som lever der.

Det slippes ut ca 605 000 tonn avføring og spillfor hvert eneste år. Det bidrar til belegg på bunnen og overgjødsling av vanmassene. Norsk fauna er ikke tilpasset stor økning av næringsstoffer og økosystemet kommer i ubalanse.

Det slippes ut ca 52111 tonn nitrogen og 6885 tonn fosfor direkte ut i sjøen pr år.

Det slippes ut 4524 tonn legemidler rett i havet fra oppdrettsbransjen hvert år, samt enorme mengder avlusningsmidler som også dreper andre levende organismer i sjøen, også yngel av større krepsdyr som for ekempel hummer og reker.

Det slippes ut 1698 tonn kobber i sjøene hvert år. Kobber er gift som bla stopper dannelsen av groe, rur og blåskjell som selvfølgelig er viktig mat for andre sjø levende dyr.

Sjøørretbestanden er nærmest utradert der oppdrettene står tettest, mest på grunn av lakselus.

Laksebestanden er svært redusert. Lakselus og innblanding av dårligere oppdretts-gener ses på som hovedårsak.

Det rømmer om lag 150 000 oppdrettslaks (+mørketall) hvert år, det er ca 1/3  av hva som finnes av villaks totalt i Norge.

Det forbrukes nær 50 millioner rensefisk hvert år. Det er både villfanget leppefisk som hadde gjort en viktig jobb i økosystemet, samt egne-oppdrettet rensefisk i form av rognkjeks. De fleste lider og dør i merdene etter forholdsvis kort tid.

Det dør også over 50 millioner laks og ørret på grunn av dårlig dyrevelferd i Norske oppdrett hvert år. Inkludert rensefisk dør 270 000 fisk (som ikke blir menneskemat) hvert eneste døgn i Norske oppdrettsanlegg!!

Oppdrettsbransjen betaler mindre skatt og bidrar på den måten lite tilbake til felleskapet til tross for at de bruker vår felles natur og landområder i produksjonen. Flere av de største og profilerte eierne skatter til utlandet.

Konklusjonen er altså enda at oppdrettsbransjen selv setter standarden og at politikerne ikke tør sette strenge nok krav til næringen. De er rett og slett blitt for mektige, og politikerne er enten et offer for lobbyister, eller har selv så store interesser i de kortsiktige gevinstene og lar derfor miljøet seile sin egen sjø. Det er etter min mening akkurat det motsatte av det begrepet «bærekraft» betyr. Ordet bærekraft bør ikke brukes om oppdrettsnæringen i det hele tatt, men den kan faktisk bli mer bærekraftig med ganske enkle grep. For eksempel kan det settes krav til at produksjonen skal legges inn i lukkede anlegg. Bare det ene tiltaket løser langt på vei mye av utslippene, rømning og lakselus. Samtidig må ingen form for anlegg legges til områdene øst for Lindesnes, Skagerak er allerede på bristepunktet og en ytterliggere påkjenning vil være katastrofal.

Og bare for å nevne det … jeg er på ingen måter imot fiskeoppdrett. Men jeg er imot at det er lov å forurense og ødelegge naturen under vann i Norske fjorder. Den dagen vi kan kalle dette «eventyret» bærekraftig, så kan vi kanskje juble … hvis det da ikke er for sent. Nå har driften pågått i 60 år, og så langt er det ikke noen ansvarlige politikere som har turt og ta tak og fått slutt på denne type forurensingen av våre kystområder….. Pengene rår!

Kilder og bilder

Havforskningsinstituttet

Eide Fjordbruk/Samon Eye

Bjørnar Skjæran/nfd.dep

Fiskeridirektoratet

Relevante linker

Asgeir