Havabbor-tid
September og oktober har tradisjonelt vært den beste tiden etter havabbor på Sørlandet, og derfor var det den som var i fokus i forrige uke på et par av kveldsturene mine. Jeg har forsøkt meg litt tidligere i år uten noe særlig hell, men nå ser det ut som det har kommet inn bra med fisk. På to korte turer landet jeg 5 stk og hatt på flere. Utover det blir det jo også noe bifangst av lyr, sjøørret og annen fisk.

Jeg fisker både med flue og spinn etter arten, og for meg ser det ut som det meste fungerer når havabboren er på hugget. På denne årstiden ser det ut som den er mest aktiv morgen og kveld, og det passer jo bra når det er travelt på dagtid. Siden det er tidlig mørkt, kan jeg for eksempel anbefale å fiske fra kl 17-20 og teste flest mulig plasser på den tiden. Du når sikkert flere aktuelle plasser enten du fisker i fra båt eller land på den tiden.


Som sagt fisker jeg med variert utstyr og synes det kan være interessant å se hva havabboren egentlig foretrekker av lokkemidler. Disse dagene hadde jeg bestemt med å bytte lokkemidler hvis jeg fikk fisk, og det fungerte bra. Alle 5 fiskene ble tatt på forskjellige ting, og det er jo i seg selv er litt lærerikt. Det å bytte lokkemiddel selv om det fungerer godt er nemlig en god ide. Det er når fisken er på hugget du virkelig kan se hva som er bra eller ei. Fisker du med samme ting hele tiden blir du egentlig ikke særlig klokere, og bytter du når du ikke får fisk kan det jo like godt være at fisken ikke er til stede eller ikke på hugget.


Denne gang fikk jeg på flue, sluk, shad og wobbler. Likhetstrekket var at alle imiterer byttefisk og at jeg fikk dem til å gå ned et par meter i sjøen. Jeg fisker av kantene av ålegress og åletang (martaum), og prøver å komme ned litt der jeg vet fisken ofte står på lur. Havabboren kan nemlig stå gjemt inne imellom vegetasjonen og i lommer der. Dette kan gjøre fisket litt ekstra utfordrende når nesten hvert kast ender med vannplanter og ikke fisk på kroken. Men når vi vet denne arten trives der så må enn også fiske disse områdene av på en god og effektiv måte. Polaroid briller er som vanlig essensielt for å kunne orientere seg under vannflaten.



Som vanlig fisker jeg ikke for å skaffe mat, og når det kommer til havabbor så er jeg ekstra påpasselig med å sette tilbake de fleste fiskene. Dette er en art som det absolutt ikke er noe overflod av. Samtidig er det en helt fantastisk sportsfisk som etter mitt skjønn er den sterkeste vi kan få så nært land. Det betyr at vi bør sette tilbake det meste for ikke å fiske ned stammen. De fleste har også fått med seg at det er en fantastisk og ettertraktet matfisk, og at det selvfølgelig er lov å høste noe. Jeg etterlyser allikevel et minimums og maksmål på en slik art sånn at vi på en bedre måte får sikret at uttaket ikke blir for stort.



For min del ble også en fisk med hjem. Jeg hadde faktisk ikke noe valg da to treblekroker skar inn i fingrene når fisken gjorde et byks i det jeg skulle ta dem ut. Jeg måtte redde situasjonen og holde fisken hardt for så å klippe og dra ut et par kroker. Dermed var fisken ikke gjenutsettbar. Det ble altså et tilleggs «plaster på såret» og en fantastisk ovn-bakt fisk til kvelds.


Skitt havabborfiske i høst!
Asgeir (Dette innlegget ble publisert i 2020)