Havfiske på Svalbard

Her skal du få våre opplevelser slik jeg opplevde fisket på Svalbard. Jeg kan si det med en gang, dette er en av de tøffeste fisketurene jeg har vært med på i hele min fiskekariere . Den er i alle fall helt i toppsjiktet når vi kommer til nasjonale fisketurer. Med andre ord en opplevelse som er verdt å dele til alle leserne av bloggen min.

Det helt begynte med at jeg ble invitert med NKML gjengen som lenge hadde planlagt en artsfisketur i våres nordligste strøk. Gjengen hadde igjen fått inspirasjon fra SFK Laken som de to seneste årene hadde lagt opp fisketurer dit med svært spennende resultater. Når vi snakker artsfiske er alle arter spennende men de arktiske strøk åpner helt nye porter til arter som er mindre tilgjengelig utenfor fastlands-Norge. Vi snakker altså først og fremst arter som trives dypt og kaldt. Det at noen av gutta i SFK laken faktisk var villig til å dele noen posisjoner og erfaringer gjorde at vi hadde ekstra gode forutsetninger for å lykkes. Deling av erfaringer er nettopp det som gjør artsmiljøet så positivt og innovativt. Stadig blir nye fiskearter, metoder og fiskeområder saumfart av flere og flere som driver denne artsjakt-aktiviteten innenfor sportsfiske. SFK-Laken gjengen som delte med oss, har igjen fått vår erfaringer. Det hele blir altså en vinn vinn situasjon. De er i skrivende stund i samme fjorden på Svalbard for tredje gang. Det blir svært spennende å se hva de får på deres tokt i på Svalbard, vi venter i alle fall i spenning.

Planleggingen av turen har foregått over en lang periode. Selve operatøren på Svalbard og innlosjeringen har for så vidt vært klart lenge, selv om det god kan sies at de oppe på berget ikke helt har tatt inn over seg hvor dedikerte disse tilreisende artsfiskerne er. «det e mye hysa og torsk i fjorden, bare å komme!!». Heldigvis var skipper Mr. Stig i Henningsen Transport og Guiding svært så samarbeidsvillig når vi først var i gang. Innlosjeringen på land før og etter fisket ordnet seg også etter hvert, selv om det ble sovet på gulv, stoler og sofaer hos Mary-Ann`s Polarrigg i Longyearbyen. For gutter som sjelden sover var det helt greit for en natt eller to. Vi var mest opptatt av forberedelsene til selve fisketuren som skulle gå over 4 sammenhengende døgn om bord i båten MS FARM.

Irvin Kilde, Sverre Magnus Selbach, Sebastian R Pedersen, Bjørn Florø-Larsen, John Olav Florø-Larsen, Adam Andren og undertegnede hadde altså forberedt oss godt. Fiskeutstyr, takler, agn og diverse utstyr ble lastet inn i store og lange spesial-bagasje på flyene til Norwegian og SAS som begge går til Svalbard. Heldigvis fikk vi bunkret det meste av agn, mat og drikke dagen før utror i Longyearbyen. En tur innom det taxfrie Nordpolet i sentrum ble høydepunktet under shoppingen der oppe. Det ble lagt champagne etter champagne ned i handlekurvene. Det har nemlig blitt en vane blant denne gjengen å feire med en sprudleflaske når en ny art blir landet og krysset av på de etter hvert så velfylte artslistene disse gutta har.

Og nye arter var hovedmålet for turen. Derfor la vi opp til en bryggesleng etter glattulke dagen før vi satte ut på havet for en periode. Den lokale småbåthavnen var allerede blinket ut etter tips. Det tok ikke lange tiden før ulke etter ulke ble vippet opp av artsnerdene. Vi brukte sabiki hekler eller kroker rundt størrelse 6 bak en liten bom og agnet med biter av kokt reke. De fleste fiskene vi fikk var vanlige ulker og småtorsk men ca en av ti var av det sjeldne slaget. Det var glattulker som trives i dette arktiske klimaet. En etter en av gutta landet glattulken som var nye arter for alle unntatt John Olav som hadde landet den sorten på finnmarkskysten i fjor sommer. Han slo likegodt til med pers og største glattulke på 185 gram, så klage gjorde han ikke. Klage var det ingen som gjorde, det ble altså stor suksess med totalt 28 glattulker og sjampanjene måtte åpnes. En fantastisk start på turen!

Så kom hovedmålet for turen, 4 sammenhengende døgn ut på båten FARM. Dette var en stor skip som egner seg godt for seilaser i Isforden. Den hadde dessuten sengeplass til 7 og var utstyrt med enkelt kjøkken og det vi trengte for å ha det fint i 4 døgn. Det var altså bare å innlosjere seg på og under dekk. Stemningen var mildt sagt stor når vi forlot kaien i det fine og rolige været dag 1.

Etter et par timers seilas stoppet vi opp på noen grunn topper på som lå på 120 og 140 meters dyp. Rundt ble det noe dypere, dermed satset vi på rolig drift etter steinbit og annet som kunne befinne seg i kantene ned mot dypet. Det første ned-slippet på en ny plass er alltid magisk, og akkurat her er det kanskje aldri senket noe sportsfiskeredskap noen gang. Vi fant imidlertid raskt ut at det var mye fisk som ikke var særlig høyt oppe på ønskelisten vår som tok agnene først. Mengder med torsk fra 3-7 kg samt pene hyser rundt 2-3 kg ble etter hvert plagsomme. De flest valgte derfor å kutte ned på opphengerme og gikk mer målrettet etter arter på bunnen. Etter hvert kom det opp flere små uere og vanlige steinbiter som alle nøye ble studert for snabler eller flekker. Det var dessverre ingen ting som tydet på snabeluer eller flekksteinbit i starten.

Etter et flytt litt dypere på en ny topp ble det så mer spennende liv i og under båten. Sverre skrek plutselig «klepp» «flekk» dermed var standarden satt. En flott flekksteinbit lå og kveila seg sint i overflaten. Kleppen kom til, men den store flekksteinbiten gjorde kort prosess på den allerede i vannflaten. Fisken ble heldigvis sikret i den store hoven vi hadde med og deretter firt om bord med en gammeldags hytt. Sverre gikk ned på kne og vi beundret alle den flotte fisken og den heldige fiskeren som var førstemann til å lure denne flotte skapningen. Flekksteinbiten veide 14,1kg og champagne-korken fløy ut i ishavet.

Etter hvert klarte også Adam å lure en mindre flekksteinbit på 3,6 kilo i samme område. Vi fant allikevel ut at det var på tide å flytt på oss og legge oss på dregg. Utpå kvelden skulle nemlig skipper Mr. Stig ha sin pålagte hviletid og da måtte dreggen settes slik at vi kunne fiske uten at vi hadde en aktiv kaptein som styrte skuten. Det å dra opp snørene mens skipperen sov var uaktuelt. Dermed bar vi ut på en ny plass i det midnattssolen begynte å skinne over isbreene inne på land. Valget gikk på et dypere området i utkanten av en fjord. Her var det rundt 300 meters dyp og vi visste det var sjanse for mange av de artene vi virkelig ønsket å fange.

Dreggen ble satt og snørene gikk ned med alle drømmeartene for øye. Det var stor spenning hver gang en av stengene stod i stor bue og noe tungt ble pumpet opp fra dypet. Dessverre var det også her mye bifangster. Stor torsk på opp til 12 kilo ble pumpet opp fra så mye som 380 meters dyp! Stemningen var allikevel på topp spesielt siden det var svært vanskelig å vær helt sikker på hva som egentlig hadde tatt agnet. Vi dro hele tiden store torsk og innimellom pene kloskater, men plutselig kom det opp noe helt annet akter i båten. Noen kaotiske sekunder med rop om blå blå og klepp klepp gjorde at alle styrtet bak i båten der Irvin hadde fått opp noen helt spesielt. En blåsteinbit ble sikkert kleppet og deiset i dørken. Wow en ekstrem drømme-art var fanget for andre gang i historien på stang og snelle i Norge. Irvins fisk var dessuten større enn gjeldene rekord, og ble veid til 10 kg blank. Hva skjer? Vi  hadde bare så vidt startet fiske og både flekksteinbit og blåsteinbit var landet. Helt fantastisk, nok en champagne ble blåst, og denne gangen for en fisk av det helt sjeldne slaget.

Da kapteinen hadde lagt seg for natten bestemte vi oss for å sette ut håkjerringstengene. Håkjerring var et klart uttalt mål for turen og det var spesielt to fiskere om bord som skulle få sjansene først. Sverre og John Olav har begge hatt titalls blanketurer etter arten og skulle ta første tørnen på de to kraftige håkjerringstengene som ble agnet med selkjøtt. Jeg lå naturlig nok nederst på håkjerringsatsing-listen siden jeg allerede har verdensrekord på arten på 1100 kilo på stang. Det var selvfølgelig helt greit, og dessuten kunne vi fiske etter andre arter mens håkjerring-utstyret stod ute.

Det skulle imidlertid vise seg å være vanskelig å fokusere på noe annet enn de to guttene som skulle fiske hai. Allerede etter 15 minutter begynte nemlig Sverres stang å dunke i store drag mens knarren skrapte ut lyden vi alle ønsket å høre. Kan det være riktig? Har virkelig en håkjerring tatt det store agnet allerede etter 15 minutter? Det var bare en måte å finne det ut på. Sverre strammet opp og sveivet det han kunne for å sette sirkelkroken. Ja ingen tvil, her var det fast fisk! Seletøyet var allerede på og kampen var i gang. Sverre er av den stille typen, men nå så det ut som det var en indre eksplosjon som skulle ut. Denne fisken skulle opp! Det ble en svett kamp, men etter en drøy halvtime lå et svært beist på 607kg!! på siden av båten. Sverre ble nærmest målløs og haien ble målt og satt fri fra en gummibåt vi fikk sjøsatt mens fisken ble pumpet opp. Dette var en opplevelse for alle om bord, bare det å se en urfisk som er mange hundre år gammel er verdt hele turen alene.

Så …. i det vi løsner og slapp fri den først håkjerringen skriker JOFL at det er fisk på den andre stangen. Går det ann? Den ene håkjerringen avløser den andre? JOFL var ikke sen med å få på seg belte og dra til. Joda enda en som satt godt kroket, kampen var i gang. Endelig skulle JOFL nemesis falle for godt. Det hele gikk bra, en flott kjerring på 265 kg så dagens lys for noen minutter mens vi løsnet krok og fikk satt den tilbake igjen der den kom fra. JOFL var selvfølgelig i fyr og flamme og kunne dermed krysse av sin art nummer 131. Nå var det både champagne og andre korker i luften samtidig….

Som om ikke dette var nok, både Adam og Seb fikk kjenne på kjerringas krefter denne natten. Adam mistet dessverre sin etter en stund, mens Sebastian landet sin største fisk noen sinne. En håkjerring på ca 133kg. Det hører også med til historien at vi mistet minst tre håkjerringer til som hadde tatt agnet eller fisk som hang på krokene på det vanlige utstyret. Da kjente vi bare tyngden av de store haiene, så slet snøret i løpet av noen sekunder. Det er altså ikke sjanse å dra opp disse digre haiene uten mange meter med tykk wire nede ved krokene. Ikke bare har de et fryktinngytende gap, de har også millioner av store krokete pigger over hele huden som dermed lett river av alt som heter mono eller multifilament på kort tid.

Etter håkjerring strabasene begynner jeg faktisk å miste oversikten og huske hva som egentlig skjer i riktig rekkefølge, men en ting jeg husker godt. Det var den kraftige buen jeg fikk i stangen i det jeg sjekket etter noen forsiktige bevegelser i stangtoppen. Jeg dro så til og kjente at det var tungt. Jeg var imidlertid usikker om det var en ny torsk. Det faktum at den ikke lettet av trykket på slutten av opp sveivingen, og at jeg aldri så noe hvit buk gjorde at jeg stivnet til. Der kom en fisk som hadde samme farge som vannet, en diger blåsteinbit lå i vannskorpen. Jeg stod på baugen men fikk rask respons når jeg skrek etter klepp. En utrolig blåsteinbit ble løftet inn over ripen. Er det sant, og får en størrelse! De som hadde lagt seg ned kom vaklende ut fra kabinen for å se hva som hadde skjedd. Dette var nok en fisk for historiebøkene. Blåsteinbiten ble veid til pene 16,3 og nok en rekord ble slått. Senere på turen kom også blåsteinbit nummer 3 og 4 om bord. Irvin med en ny på 7,5kg og Sverre slo til med et beist på 15,2! Det ble med andre ord bobler i glassene titt og ofte for en fiskeart vi bare så vidt hadde turt å håpe på før turen.

Vi hadde altså fått en forrykende førstedøgn og jeg tror ikke det gikk opp for noen av oss hvor rått dette egentlig var, men så kom dessverre uværet. Det meldte 14 ms + og vi bestemte oss for å dra opp dreggen og legge oss grunnere inne på fjorden. Her ankret vi opp midtfjords på drøye 100 meters dyp. Vi gikk inn for litt letter fiske med hovedfokus på slep og agn på bunnen etter flate fisker, og litt microfiske med de minste krokene innimellom. Det viste seg at fjorden også inneholdt mye fisk, og det ble raskt bøy på stengene. Det var mest hyse og torsk, men innimellom fikk vi det vi var ute etter. Flotte kloskater og gapeflyndrer. Fisk etter fisk ble landet og de aller fleste fikk satt nye personlige rekorder gang etter gang. Det ble til slutt et fantastisk resultat med rundt 50 klo og gaperter i båten. Adam dro største kloskate tett oppunder Norgesrekorden med sine 1670g  og dessuten en gapeflyndre på særdeles fine 1140g. Dette var altså et fantastisk fint fiske når vinden blåser sterkt. Når Bjørn likegodt landet en flekksteinbit på 5,1 der inne er det ikke i tvil om at enn kan ha det svært artig selv under utfordrende forhold.

Etter nok et døgn begynte vinden å løye, vi var derfor klar for å gå på dypet i utkanten av fjorden igjen. Nå var det blåkveita som skulle til pers, samt at de som ikke enda hadde fått blåsteinbit satset hard på den. Blåkveita kom, og nok en gang var det SMS som viste veg. Et fint eksemplar på 1,5kg var første blåkvite om bord. Denne flate fisken svømmer gjerne pelagisk og er mørk på begge sider siden den oftest svømmer på høykant. Dette gjorde at vi kjørte takkel over bunnen og oppover i vannlagene. Det lykkes vi godt med. Vi fikk alle blåkveiter og kunne dermed krysse den av som nye arter for alle. Største fiskene ble tatt av JOFL og Adam, de var begge på 2,1kg. Vi begynner å gå tom for champagne!!

Nå begynte turen å gå mot slutten, og om det var det faktum at fisket ble noe dårligere eller at entusiasmen hadde roet seg litt, eller at  flere og flere måtte gi tapt mot Ole Lukkøye er usikkert. Det ble i alle fall lengre mellom nappene når det kommer til fantasifisker. Noen satset hardt på en art de manglet, mens andre begynte å presse med microkroker på dypet for å se om det kunne lures noen helt nye arter som aldri har vært fanget på stang før. Personlig satset jeg på flekksteinbiten jeg ikke hadde klart å fange så langt. Dobbelt slep på glidebom stod ute nesten ustanselig mens jeg kjempet for å holde meg våken. I tillegg begynte jeg å bli lang i armene etter å ha dradd et mange store torsk opp fra 300 meters dyp. Det skulle i alle fall ikke stå på innsatsen tenkte jeg mens det hele stod på. Så kom plutselig presangen opp fra dypet. En nydelig flekksteinbit på 9,7 kg så dagens lys. Jeg var i himmelen og kunne dermed krysse av min art nummer 134 tatt på stang i Norge. Minutter senere gjorde Irvin det samme, en flott flekkete steinbit på 7,4 dukket opp. De champagnene vi hadde igjen ble åpnet og korkene begynt på ny å fly over Isfjorden.

Så dro dessverre været seg til igjen. Kulingen ble til med nesten storm i kastene og det var tendenser til snø i små perioder. Dermed fikk vi også problemer med å få båten til å ligge på dregg i den sterke vinden. Forholdene begynte med andre ord å bli en smule vanskelige. Begge brødrene Florø-Larsen manglet blåsteinbit, så de fikk viljen sin og fikk presset ut de siste timene på dypet uten at den blå ville bite på krokene deres denne gangen. Uansett varte spenningen helt til slutt, og vi var alle mer enn fornøyde med turen som kommer til å sitte på minnet vårt så lenge vi lever. Alle fikk vi nyte Svalbard og det fantastiske fisket der etter arktiske arter sammen med gode fiske-kompiser. Nå får vi bare la turen synke inn. Så mange inntrykk trenger nemlig litt tid på å fordøyes, og det er helt etter min smak.

Ps! For de som måtte lure på det, nesten alle champagnekorkene ble hanket inn og all levedyktig fisk satt ut igjen. Det resterende ble fortært av 8 sultne mann om bord underveis, samt at noe ble levert til fastboende ved ankomst til land.

Litt statistikk: I tillegg til mengder med vanlige ulker, glattulker (fra land) og torsk fikk vi en del hyse. Det ble også landet gråsteinbit, brosme og uer. Av targetartene ble det om lag følgende resultat:

Håkjerring (3 stk) Sverre          607kg John Olav   265kg Sebastian    133kg 4 mistet

Blåsteinbit (4 stk) Asgeir      16,3kg Sverre      15,2kg Irvin         10,0kg Irvin           7,5kg

Blåkveite (17stk) John Olav     2100g Adam            2100g Asgeir           1900g Irvin             1800g Bjørn            1760g Sverre          1500g Sebastian    1000g

Flekksteinbit (6stk) Sverre     14,1 kg Asgeir     9,7kg Irvin       7,4kg Bjørn      5,1kg Bjørn      4,8kg Adam     3,6kg

Kloskate (28stk) Adam        1670g Bjørn         1380g Irvin           1380g John Olav  1300g   Asgeir         1250g Sverre        1120g

Glattulke (28stk) John Olav 185g Bjørn         181g Sverre        178g Sebastian  125g Asgeir        123g Adam        113g Irvin           53g

Gapeflyndre Adam        1140g Irvin          1100g Bjørn          880g Asgeir         830g Sverre        780g John Olav  590g

Artsliste til deltagerne ser slik etter denne turen, mer info finner du på artsfiske.com

Asgeir (foto: Asgeir Alvestad og NKML)