Litt havfiske i januar - Asgeir Alvestad

Et godt alternativ til isfiske i januar kan godt være å ta en båttur og se om det er noe fisk utenfor kysten. Som du kanskje leste her på bloggen var det godt med torsk før jul. Denne såkalte Nordsjøtorsken som kommer inn for å beit på grunt vann her på Sørlandet vinterstid forsvinner allikevel like kjapt som den kommer, og de siste ukene har det dabbet skikkelig av når det kommer til torskefiske. Da er det bare å løfte blikket å finne andre ting og fisk etter, og noe torsk er det alltid å finne hvis du leter litt. Her kommer litt generell info og noen nye undervannsbilder;

Det er også viktig å legge merke til at noen få fjorder har en fiskeforbudssone fra 1.januar til 31.april. Disse fjordene er merket av på kart hos fiskeridirektoratet. Fiskeforbudet gjelder fra land, båt og is på alle arter unntatt sjøørret. Dette kartet finner du hvis du klikker på lenken her. Personlig mener jeg at det er unødvendig å forby alt fiske (unntatt sjøørret) for å verne en art. Det hadde holdt lenge at all torsk måtte settes tilbake og et totalforbud mot garn, line, not og ruser i denne perioden i disse områdene. Disse fjordene er viktige rekreasjonsområder for de som bor der, og det er et veldig bra fiske etter for eksempel hvitting, sei og flatfisk nå. Forbudet ødelegger også for de som driver et målrettet artsfiske etter småarter vinterstid. Men nok om det….

Et par turer ut på sjøen har det blitt, og det er mye fin hvitting nå. Hvittingen finner du gjerne rundt små topper fra 30-70 meter, der hvor det ellers er mykt eller sandbunn. Hvittingen er ekstra fin nå, og ofte finner du rogn i den også. Lengre ut har også langene begynt å bevege seg grunnere. Langene er også på vei for å gyte, men også for å finne mat nå i den kalde årstiden. Jeg har faktisk hatt et bra langefiske bare på 40-60 meters dyp. Dette også på og nedover langs grunnene som stikker opp utaskjærs. Vanligvis vil jeg si at du aller helst kan fiske enda dypere etter lange, men altså en del grunnere enn på sommeren. Sikt deg ut på kanter og i nærheten av små topper på 100-200 meters dyp med hard bunn, og agn opp med makrell både på slep og opphengere. En stor shad fungerer også meget bra. Langen liker godt litt action så derfor dunker jeg ofte i bunnen, og hever gjerne snøret opp og ned over bunnen for å tiltrekke seg fiskens oppmerksomhet. Som vanlig finner du de beste hvitting og langeplassene i Fiskher appen.

Et lite skår i gleden er pigghåen, som nå ofte opptrer i store mengder. Noen ganger finnes de nesten over alt, andre ganger ganske konsentrert. Det gjelder i alle fall å flytte seg hvis du får noen individer. De lar nemlig ikke agnet ligge lenge i ro lenge. Ofte er det en sann plage når de både ødelegger fisket, takkelet og like godt kan bite over FireLinen midt i vannlaget. Haien er jo også fredet, og skal derfor ikke fiskes etter. Pigghåen er rødlistet, men har gått fra å være vurdert fra «sterkt truet» til «sårbar». Den er altså fredet fortsatt både for yrkes og sportsfiske.

Her ser du ekseprenes vurdering av pigghåbestanden fra Artsdatabanken;

Ekspertenes oppsummering

Pigghå Squalus acanthias er en benthopelagisk hai med vid utbredelse i kystnære strøk i nesten hele det nordlige Atlanterhavet (Mecklenburg et al. 2018) og har høyest tallrikhet i boreale til varm-tempererte havområder. Pigghå er en mellomstor (maks. 1,2 m) art med en generasjonstid på 17 år, en reproduksjonssyklus på opptil 24 måneder og lav fekunditet (maks. 15 unger per kull).

ICES betrakter pigghå i Nordøst-Atlanteren som én bestand, fra Barentshavet i nord til Biscaya i sør. Langs norskekysten og i fjorder kan pigghå opptre i til dels store konsentrasjoner. Dette kan settes i sammenheng med vandringer knyttet både til beiting og reproduksjon.

Fangststatistikk for pigghå fra ICES viser en jevn og betydelig nedgang fra starten på 1960-tallet, da fangstene var på det høyeste (62 000 tonn i 1963), til de siste årene før fangsten ble strengt regulert (8 400 tonn i 2005).

For norske fangster er nedgangen enda tydeligere, med 83 % reduksjon i fangstene fra 1980 (5 925 tonn) til 2005 (1 010 tonn).

Etter 2011, da alt direktefiske ble forbudt, har de norske fangstene ligget på 108–313 tonn, 41–82 % av internasjonal fangst.

ICES vurderer bestanden til å være på et historisk lavt nivå, men ser tegn til økning i biomasse og rekruttering. Det blir brukt føre-var tilnærming i rådgivningen i mangel av bestandsindeks og gode fiskeridata. I 2020 anbefaler ICES fortsatt et forbud mot direkte fiske av pigghå, samt lavest mulig bifangst. Arten tas derfor bare som bifangst (begrenset av en bifangstkvote), og forbudet mot direktefiske inkluderer i Norge også fritidsfiskere. Norge har minstemål på pigghå (70 cm), mens EU opererer med et maksimumsmål for landing (100 cm).

Ved tidligere rødlistevurderinger ble generasjonslengden estimert å være på 25-40 år, men nye undersøkelser (Albert et al. 2019) av pigghå i norske farvann tyder på at den er lavere (17 år).

Selv om aldersestimatet viser en viss usikkerhet, er det mer passende å bruke den nye generasjonstiden for vurdering av pigghå i norske farvann (Claudia Junge, pers. medd.).

Den lavere generasjonstiden kan resultere i at den norske komponenten gjenoppbygges raskere enn tidligere antatt.

Bestandsberegninger fra ICES tilbake til 1969 (tre generasjoner) viser en reduksjon på 50,5 % av bestanden fra ca. 883 000 tonn til ca. 437 000 tonn i 2020. Reduksjonen har stoppet opp og bestanden viser tegn til økning, både i norske farvann og for hele komponenten i Nordøst-Atlanteren.

Pigghå Squalus acanthias er derfor vurdert som sårbar (VU) med A1(b,d) som gjeldende kriterium. Det er en mindre alvorlig rødlistekategori enn ved tidligere vurderinger og viser at beskyttende tiltak virker. Den lavere kategorien skyldes den nå kjente, kortere generasjonstiden (og dermed vurderingsperioden) og at bestanden har økt langsomt siden 2005.

ICES-biomasseprognosen for 2021 og fremover indikerer at pigghå kan få en enda lavere rødlistekategori (NT) i nær fremtid, forutsatt at den positive trenden fortsetter. Nye ICES-råd som kan støtte dette vil bli tilgjengelig i 2022. Likevel, prognoseestimater inneholder en god del usikkerhet, og pigghåens vandringsmønstre, -distanser og -ruter (og eventuelle kjønnsforskjeller) er fortsatt usikre. Stim-adferd, lang generasjonstid og reproduktiv syklus med begrenset antall avkom gjør pigghå sårbar for overfiske. Bestanden er fortsatt langt fra størrelsen før 1950 og fortsatt strenge forvaltningstiltak er derfor nødvendig for å opprettholde og forsterke den positive utviklingen. Hvis mulig bør det gjøres tiltak for å kvantifisere, helst redusere, uregistrert utkast av uunngåelig bifangst av pigghå i andre fiskerier.

Asgeir