Makrellstørjefangst på Sørlandet

Så var makrellstørjesesongen i gang igjen!

For oss som holder til på Sørlandet, er dette noe helt spesielt. Vi er ikke akkurat bortskjemt med store mengder makrellstørje langs kysten, slik man kan oppleve andre steder i landet. Derfor var det ekstra moro da vi i august i år fikk en fantastisk start på sesongen.

I området Lillesand og Kristiansand, rundt fem nautiske mil utenfor kysten, ble det i august fanget flere makrellstørjer. Team Penn Technotroll fikk den første på våre snører 19. august, og i dagene og ukene etterpå ble det meldt om flere store størjer fra team og båter som fisket i det samme området. For oss ble dette en tur vi sent kommer til å glemme.

Litt om makrellstørja i Norge

Makrellstørja – eller Atlantic bluefin tuna, som den heter internasjonalt – er en av verdens mest ettertraktede fisker. Den er også den største tunfiskarten vi har. Norge var tidligere en av verdens store makrellstørjenasjoner. På 1950- og 1960-tallet kunne de årlige norske fangstene komme opp mot 15 000 tonn, og flere hundre norske fiskefartøy deltok i fisket. Det var et svært omfattende fiske, men på den tiden fantes det ikke det kvotesystemet og den internasjonale forvaltningen vi har i dag. Bestanden gikk kraftig tilbake, og makrellstørja forsvant nærmest fra norskekysten i flere tiår.

Makrellstørja er spesielt ettertraktet som matfisk, ikke minst i markedene i Øst-Asia, hvor den brukes til blant annet sushi og sashimi. Internasjonalt har det derfor vært et stort økonomisk press på bestanden. Den internasjonale organisasjonen ICCAT – International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas – har ansvaret for forvaltningen av blant annet makrellstørje i Atlanterhavet og tilgrensende havområder. Etter mange år med svært hardt fiske ble det innført strengere internasjonal forvaltning og en gjenoppbyggingsplan for den østlige bestanden. Bestanden har siden hatt en betydelig økning. I 2026 er den norske kvoten på makrellstørje 461 tonn, med mulighet for kvotefleksibilitet. Reguleringen åpner for inntil rundt 535 tonn totalt. Av dette er 8 tonn satt av til sports- og rekreasjonsfiske og 2 tonn til merk-og-slipp-fiske. Det betyr at fritidsfisket og merkingen til sammen utgjør rundt to prosent av den norske kvoten.

Størja kommer tilbake

Makrellstørja har de siste årene virkelig gjort comeback langs norskekysten. Den østlige bestanden gyter hovedsakelig i Middelhavet, og DNA-undersøkelser har vist at rundt 90 prosent av størjene som kommer til Norge har opphav fra gyteområdene der. Etter gytingen vandrer de nordover for å beite, og noen individer tar turen helt til norskekysten og Norskehavet.

Dette er fisk som virkelig kan legge bak seg noen kilometer. Satellittmerking har vist at makrellstørjer kan vandre over enorme deler av Atlanterhavet i løpet av året. De største individene er også blant dem som kan vandre lengst nord. Det er derfor ikke uvanlig at størjene som besøker norske farvann er store fisker. Havforskningsinstituttet beskriver norske størjer med en snittvekt på over 200 kilo, og individer på flere hundre kilo er ikke uvanlig.

Et fiske med strenge krav

Det er ikke bare å sette seg i båten og dra ut for å fiske makrellstørje. For å delta i det norske fritidsfisket må man være med i et godkjent fiskelag, og laget må ha en godkjent lagleder. Det stilles også krav til erfaring, mannskap og hvordan fisket skal gjennomføres. Hvert lag kan lande én makrellstørje til matauk i løpet av sesongen. Lag som også deltar i merk-og-slipp-fisket, kan lande én ekstra fisk. Fangsten kan ikke selges.

I tillegg finnes det et eget merk-og-slipp-prosjekt som gjennomføres som et forskningsprosjekt i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Her får erfarne lag mulighet til å bidra med verdifulle data om størjas vandringer, atferd og bestand. Fiskene kan utstyres med elektroniske merker som registrerer blant annet dybde, temperatur og lys. Når merket senere løsner fra fisken og kommer til overflaten, kan forskerne hente ut informasjon om hvor fisken har vært og hvordan den har beveget seg. Vanligvis merkes imidlertid størjene med vanlige tags som festes bak ryggfinnen. Team Penn Technotroll har vært med på dette merkingsarbeidet i flere år.

Tilbake til Sørlandet

Vårt team har utgangspunkt i Grimstad, og vi har tidligere fanget et par makrellstørjer i Skagerrak. De fiskene ble tatt langt ute, omtrent 20 nautiske mil fra Sørlandskysten og nærmere den danske grensen.

I år ble historien en helt annen. Vi hadde fått noen observasjoner av størje i området mellom Lillesand og Kristiansand, og valgte derfor å prøve oss der. Det viste seg å være et godt valg. Den 19. august fikk vi årets første makrellstørje på våre snører – og for oss var dette ekstra spesielt fordi fisken tok ganske nærme land sammenlignet med det vi tidligere har opplevd. Sørlandskysten kan ofte være et område størja passerer på vei videre, men når det finnes nok mat, har den naturligvis ingen grunn til å haste videre. Makrellstørja er en effektiv jeger og spiser blant annet makrell, sild, horngjel og blekksprut. Og når det er mye mat, kan størja bli værende.

200 – 300 kilo med rå kraft

Det stilles store krav til både båt, skipper, mannskap og utstyr når man skal fiske etter makrellstørje. Vårt utstyr består blant annet av Penn International 80-sneller og Penn-stenger i 130-punds klassen. Dette er kraftig utstyr som er utviklet for å håndtere fisk i en helt annen liga enn det meste annet sportsfiske.

For når en fisk på over 200 kilo setter fart, er det enorme krefter i sving. Makrellstørja er bygget for fart. Den er strømlinjeformet, muskuløs og kan svømme i svært høy hastighet. Når den tar ut flere hundre meter med line i et kraftig utras, gjelder det å ha full kontroll på både utstyr og mannskap. Snøre, fortommer, koblinger og kroker må tåle enorme belastninger. Og fiskeren må tåle det samme. Vi bruker spesialseler og belter under kampen, men det hjelper ikke på alt. Etter en slik fight er det ikke uvanlig å kjenne det godt i både armer, rygg og skuldre de neste dagene!

Spreaderbar – vår måte å fiske på

Siden levende agn ikke er tillatt i dette fisket, bruker vi nesten alltid såkalte spreader-bars. Dette er store kunstige lokkerigger som imiterer en liten stim med byttefisk, ofte med en rekke kunstige blekkspruter. De fiskes bak båten i rundt 4–6 knops fart.Når en makrellstørje er på jakt og forholdene er riktige, kan den la seg lure av denne kunstige «stimfisken».

Så kommer hugget.

Og da skjer ting fort. Det er nettopp da ting må være godt drillet inn. Alle i teamet har sine arbeidsoppgaver og lite bør overlates til tilfeldighetene. Den som kjører fisken for selvfølgelig mest oppmerksomhet, men skipperen og båtføringen er svært viktig for å lande fisken innen rimelig tid. Andre på laget vil for eksempel hjelpe til med å holde et fast grep i den som kjører fisk, andre hjelper til med å holde linen unna propeller eller andre hinder. Det er kun lagleder som kan sikre og merke fisken hvis den skal settes tilbake. En fight varer vanligvis fra 30 min til en time, men ved spesielle anledninger også lengre tid. Det er alltid et mål å begrense tiden på fighten.

En fisk vi valgte å ta med hjem

Det var noen år siden sist vi hadde klart å lande en størje, og denne gangen valgte vi derfor å ta fisken i land. Fisken veide 226 kilo etter bløgging. Med kort transportvei til mottaket og god hjelp fra Bjørn og Fiskernes Salgslag i Grimstad fikk vi håndtert fangsten på en god måte. Resultatet ble mange kilo med fantastisk råvare og tunfisk av aller beste kvalitet. Det blir med andre ord noen svært gode måltider utover høsten og vinteren.

For oss i Team Penn Technotroll handler dette fisket om mye mer enn bare selve fangsten. Det handler om spenningen, naturen, teamarbeidet og det å få oppleve en av havets aller råeste fisker på nært hold. Og når årets første størje på Sørlandet i tillegg tar på våre snører – bare fem nautiske mil utenfor Lillesand – ja, da er det lov å være litt ekstra fornøyd.

Asgeir (team penn technotroll)

Kilder: Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet