Nei til oppdrett i Agder
Kommunestyret i Lillesand skal starte jobben med å revidere kommuneplanen, allerede onsdag skal planprogrammet vedtas. Da vil Hellesunds oppdrettsselskaps ønske om utvidelse av eksisterende anlegg i Lillesand bli diskutert. Hellesund Fiskeoppdrett driver i dag det eneste godkjente oppdrettsanlegget øst i Agder, og er det er samtidig det anlegget som ligger lengst øst i Norge.
I dag ligger det altså kun et lakseoppdretts-anlegg i Blindleia utenfor Høvåg (mellom Kristiansand og Lillesand) i dag. Samme eier vil nå utvide og plassere et rett øst og utenfor Lillesand by. Det er nå denne utvidelsen politikerne i Lillesand nå skal diskutere. I tillegg driver Hellesund oppdrett på flere lokasjoner nær Farsund og Korshavn helt syd i Norge.
Oppslag i dagens lokalavis. Heldigvis er det mange politikere som også har et ønske om å ta vare på livet under havoverflaten og villfisken. Cecilie Knibe Kroglund (Ap) er en av dem som vil sette en stopper for utvidelse av oppdrett i Lillesand og Agder.
Den nye lokasjonen som det søkes om er merket med hvit ring på satelitt foto her. Like utenfor Lillesand sentrum mellom Grunnesund og Kaldvellfjorden. Et yndet område for sjøørret, sjøørretfiskere og folk flest som trives på sjøen.
Kystsonen fra sydspissen av Norge og til Svenskegrensen er det eneste området som ikke er kraftig utbygd med oppdrett, Hellesund er unntaket og så langt kan enn si det har gått bra, nettopp fordi det er lite oppdrett i området. Situasjonen i Farsund og Korshavn er en annen, selv om det blir dysset ned. På Vestlandet og Nordover er det en ren katastrofe. Både villaksen og sjøørreten er sterkt preget.
Kart fra Fiskeridirektoratet som viser akvakultur lokasjoner. De fleste rød-merket punktene på Sørlandet er blåskjellfarmer, men det drives altså noen få lakseoppdretts. Et i Lillesand og noen få helt syd i landet. På Vestlandet og nordover står de tett og sjøørreten har liten sjans til å overleve så lenge utslippene og lakselusene får spre seg fritt fra anleggene slik det er i dag.
For laksen er det i første omgang lakselusen som sprer seg fra de overfylte anleggene som er problemet for utgående smolt. Det er altså de neste generasjoner laks som er på vei ut i havet som blir infisert av lus som spiser fiskens skinn og slimlag slik den får sår, og etter hvert får infeksjoner og dør. Også rømninger av laks som dermed blander seg med villaks under gyting er et stort problem på Vestlandet. Villaksen har spesielle gener som er tilpasset hvert enkelt vassdrag, og de blir nå påvirket i negativ retning. Flere år har det faktisk rømt mer fisk fra oppdrettsanlegg enn hva det finnes av villaks i Norge. I 2019 rømte om lag 290 000 oppdrettsfisk ifølge fiskeridirektoratet, og her bør det nok plusses på en del mørketall.
Kart fra fiskeridirektoratet som viser registrerte rømninger av oppdretts laks/ørret (uten mørketall). Det fanges en god del rømt oppdrettslaks også i Sørlandselvene…… om det er «uregistrerte» rømte fisk fra Sørlandet eller fra Vestlandet er det ingen som vet. Oppdretterne har kjempet hardt mot en lov som vil at oppdrettsfisken skal merkes slik at den kan spores tilbake til retter eier.
For sjøørreten er situasjonen mye mer kritisk. Den kan nemlig ikke rømme til havs, og må leve hele livet i området nært anlegg hvis det finnes der. Dermed blir dødeligheten svært stor og bestanden minker eller utraderes. Slik er det mange steder nå på Vestlandet. Resultatet er at sportsfiske og fritidsfiske etter sjøørret er blitt forbudt for folk flest i områder. Laks og ørret oppdrett påvirker altså villfisk-artene svært negativt. Grunnen er faktisk at politikerne så langt ikke har satt sterke nok krav, og at oppdretts industrien har kjempet imot alle tiltak som naturlig nok kan øke kostnader i driften.
Eier av oppdrett i Lillesand og Farsund (samme) påstår at han ikke har noen problemer med lus i sine anlegg. Antagelig er eneste grunnen at det fortsatt er langt mellom de her på Sørlandet. Når jeg sjekket med sportsfiskere tok det imidlertid ikke lang tid å få meget god dokumentasjon på det motsatte. Både bilder og videoer med luseinfiskert sjøørret fra Korshavn og Farsundsområdet fra lokale sportsfiskere der var det nok av. Alle skjønner at oppdrett er ynglestedet for denne parasitten (foto: Trond Mossmann, Lyngdal)
På Sørlandet handler dette mest om sjøørretens levevilkår. Vi har brukt titalls millioner på og få laksen tilbake i elvene våre (bla Nidelva, Tovdalselva, Otra og Mandalselva) noe som vi har lykkes med. Når det kommer til sjøørret har vi en unik stamme, og garantert blant de mest tallrike bestandene i hele landet. Det har blitt drevet kultivering i mange år, og i det siste er det tatt nye grep med prosjekt Sjøørret Sørlandet. 12 skoler og 600 elever er blant annet med på å adoptere en bekk for å bedre levevilkårene for sjøørreten. Kommuner, reiseliv og innovasjon Norge har bidratt til dette prosjektet. På sikt satses det også på å få fisketureister til Sørlandet akkurat slik vi ser i Danmark, hvor tilreisende sjøørretfiskere legger igjen mellom 3 og 4 milliarder kroner etter at danskene har satset på en kultivering og tilrettelegging for sportsfiske. I Danmark regner de havbrug som den største trusselen for sjøørreten.
Barn og voksne jobber for å bedre sjøørretens levevilkår i Agder. Det er liten vits hvis politikerne ikke setter krav til næringen som gjør det motsatte.
Det bør ikke være nødvendig å fortelle folk hvor ødeleggende drift av oppdrett kan være, og faktum er at det er den eneste tung-industrien som ikke har krav på seg til å rense sine utslipp. Det er politikernes skyld, men penger og arbeidsplasser trumfer jo nesten alltid miljøet under vann. Utenfor syn, utenfor sinn. Rømninger, lakselus, utslipp av kloakk, spillfor på avveie, soyabasert pellets fra regnskogene, lusegift som knekker hummer og rekebestanden, kobberstoffer mot groing, dyrevelferd, dødelighet i anlegg, utfiske av leppefisk, areal tatt fra allmenheten, er bare noe av det som er baksiden av medaljen. Trenger vi dette på Sørlandet i det hele tatt? Bør vi ikke satse på mer blå/grønne næringer som er bærekraftige og som faktisk både tilreisende og lokale kan høste fruktene av? Og tåler egentlig Skagerak dette? Skagerak som allerede er under hardt press, med mange fiskebestander som er på vikende front. Skagerak er et lite havområdet og grensen for hvor mye næringsstoffer/gjødsel dette området tåler er nok allerede passert. Vi ser allerede at økosystemene forandres. Det er et område som må tas vare på, og i alle fall ikke målrettet gå inn for å legge til rette for mer urenset industri.
PS! Jeg har ingen partipolitisk agenda i denne saken men håper virkelig gode politikkere fra alle parti kan se konsekvensene i å la oppdrettsselskapene få fritt leide på Sørlandskysten…. og selv om det ikke er lokalvalg i år håper jeg folk som liker skjærgård, sjø og fiske nå virkelig følger med i hvem som stemmer i mot, og hvordan prosessen går.
Jeg mener at politikerne må si et klart nei til nye anlegg i regionen, og sette krav til at de eksisterende må legges i lukkede systemer innen feks 5 år. Det vil bli et jag etter lokasjoner fra mange selskaper hvis kystlinjen her frigjøres for denne industrien som tydeligvis ikke har noen ambisjoner om å drive bærekraftig.
Nei til mer oppdrett i Agder!
Litt relatert info finner du her:
Naturvernforbundets rapport om oppdrettsindustrien;
https://www.nmf.no/wp-content/uploads/2019/05/Milj%C3%B8fakta_2019.pdf
Fakta om rømninger fra fiskeridirektoratet:
https://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Tall-og-analyse/Roemmingsstatistikk
Om lakselusproblematikken;
Om prosjekt Sjøørret Sørlandet;
Siste nytt fra Vestlandet angående lakselus:
https://www.njff.no/nyheter/Sider/Lakseluskrise-pa-Vestlandet—sjoauren-lider.aspx
Asgeir (foto Lillesandsposten, Mossmann, Alvestad)