Facebook ikon Instagram ikon
7. april, 2021 - artsfiske havfiske

Sørøya april 2021 (BigFishAdventure)

Så var første fiskereise for året unnagjort. Denne gangen ble turen lagt sammen med fire kompiser til fantastiske Sørøya på vest-finnmarkskysten. Som vanlig velger vi fasilitetene til den beste havfiskekampen på øya, BigFishAdventure. Denne gangen fikk vi plass på de helt nye hyttene nede ved kaien på Hasvik. Beliggenhet, komfort, båter og vertskap sto alt til terningkast 6. Noe som ikke overrasket meg som nå har besøkt øya om lag 30 ganger. Skal du oppleve Europas beste havfiske får BigFishAdventure mine sterkeste anbefalinger. Klikker du her kan du gå rett inn å bestille opphold, båter og fiske.

Så over til fisket. Siden gjengen jeg reiste sammen med er aktive artsfiskere ble målene for turen å prøve å finne noen arter, samt litt allround havfiske. De fleste manglet nemlig artene vanlig ringbuk og lodde. Selvfølgelig var det også et mål om å sette noen perser, spesielt siden skreisesongen skal være på sitt beste. Dessuten er jo områdene utenfor campen kjent for sine mengder av steinbit, kveite og andre flatfisker. Det er altså et fiskeparadis uansett hvilken fetisj du har innenfor fiske, og vi er nok hekta på det meste…

Torskefiske (skrei)

Vi hadde satt av fem dager til fiske og hadde to båter til rådighet. Dessverre var værvarslene litt ugunstige for å reise på storhavet. Vind i frisk bris og kuling styrke fra vest tilsier at skrei-områdene på utsiden av øya blir for utfordrende i mindre båter. Vi fikk imidlertid tatt oss to kortere utflukter i Breivikfjorden og utenfor. Disse områdene kalles også «lille Lofoten» og er det nest største gyteområdet for skrei i hele Nord-Norge. Det finnes så enorme mengder med torsk at du tror nesten det ikke er sant. Vi hadde ikke planer om å ta med oss mye fisk hjem, så torskefiske ble dermed begrenset til at noen fikk satt nye personlige rekorder, og at vi fikk testet de nye Power Herring jiggene fra Berkley. Disse jiggene/shad er helt ny utviklede og har den patenterte powerbait-lukten innprentet i gummien. Ikke overraskende fanget shadene med lukt og smak mer fisk enn de vanlige. Ikke minst kjente vi det når fisken hugg, den ble den sittende i munnen og ble ikke spyttet ut slik som ofte skjer med de andre shadene vi brukt tidligere. Dermed ble det sikrere krokning og mer fisk i båten. De fleste torskene ble satt tilbake, og det fungerer veldig bra hvis du ikke fisker for dypt og sveiver rolig opp. Noen matfisker ble tatt med inn og frosset ned til fremtidige måltider. Selvfanget skrei har en helt egen kvalitet og er en utstøkt delikatesse, spesielt når den er selvfanget selvfølgelig.

Kveitefiske

Istedenfor å reise ut i rusk-været på utsiden av øyen ble de neste dagene satt av til fiske i fjorden på østsiden. Det er enorme områder og fjorder å fiske på i områdene rundt Hasvik og innover, og de er kjent for sine mange kveiter. Vanligvis tenker enn jo på kveitefiske fra mai til oktober, men det skulle snart vise seg at det er mer enn nok kveite vinterstid også. Jeg var spesielt spent fordi det ble tatt flere store kveiter for noen uker siden da guider og gjester fikk teste noen prototyper av den nye Berkley Power Sandeelen som nå er på vei ut i butikkene. På samme måte som Power Herringen er det en jigg med lukt og smak, men denne varianten skal etterligne tobis/sil eller lodde. Den er altså mer langsmal og normalt et førstevalg når predatorene jakter på de langsmale byttefiskene. Igjen ble Berkley jiggene et førstevalg, nettopp fordi at vi virkelig kunne kjenne at kveitene var mer hissige på dem. Vi brukte mye forskjellig i starten, men etter hvert ble de så suverene i fangststatistikken at det hang Berkley Power Sandeel på alle våre stenger. Det resulterte i 30 kveiter i båtene, og ved to anledninger hadde vi tre kveiter på samtidig, i samme båt! Det var enormt med action, men det ble dessverre ingen giganter denne gangen. Det ble allikevel fanget flere småpene fisker, og kun et par av kveitene ble tatt inn som mat. Sashimi av kveite, eller bakt i ovnen er jo ikke feil, men det er enda viktigere at den svært gode bestanden rundt øya får bestå. Derfor er det på sin plass å poengtere minstemål (80cm), maksmål (200cm) og ikke minst magemål ()))) !  Det hører også med til historien at vi fant de største forekomstene av kveite i de markerte FiskHer feltene. Det er kanskje ikke overraskende når de er kvalitet sikret av de beste guidene på øya. Akkurat slik som de nedtegnede fiskefeltene også er på de andre artene i hele landet. FiskHer appen er bare gull når du fisker på nye steder!

Steinbit

Litt overraskende fant vi også raskt ut at det var store mengder bitevillig steinbit på grunt vann. Både flyndretakkel og kveiteshad ble angrepet av de illsinte kattene som skal gjøre seg feite etter gyting. Vi fisket egentlig aldri målrettet etter steinbiten, men jeg tror at vi landet nesten 40 stykker fordelt på de to båtene. De lå alle fra 1-6kg, og kun et par av de fyldigste ble tatt som mat. Igjen er det viktig at fiskene får lov til å feite seg opp før det høstes, og for oss som setter mest pris på opplevelsen er dette et svært artig fiske, og ikke minst et basketak når kroken skal løsnes og fisken settes tilbake. Det beste steinbitfiske regnes nok allikevel for å være i mai og juni i Nord-Norge, og da har nok de fleste fått feitet seg bedre opp også.

Flyndrefiske

Når været var som verst kunne vi så vidt lure båtene på utsiden av moloen i Hasvik og i nærliggende bukter som lå i le av vinden. Sørøya er nemlig også kjent for de store sandflyndrene og rødspettene. Dette flyndrefiskeriet kan virkelig anbefales på det varmeste når været er for dårlig til å gå på stor-havet. Dermed ble altså det letteste utstyret rigget, og et par litt grove flyndretakkler laget (krok 2/0-3/0 Berkley Fusion Octopus). Kokt reke og gulpmark ble så sendt ned på 20 meter i en av de mange sandsatte buktene. De flate lot ikke vente på seg, og det nappet i ett når vi fikk båten i riktig og rolig drift. Det ble mengder av sandflyndrer og rødspetter på alle mann. De fleste sandflyndrene lå rundt kiloen og nedover, mens toppfisken på rødspette ble klokket inn til 2,2kg. Sistnevnte var en spesielt nydelig fisk med lysende oransje flekker. Det ble personlige rekorder på de fleste, og alle de flate ble satt tilbake levende og i god form.

Vanlig ringbuk

I fjor på denne tiden ble det for første gang rapportert inn flere fangster av den vanlige ringbuken. Guidene Bilal og Daniel på BigFishAdventure hadde nemlig funnet arten i noen bukter på øya. Det er en art som er sjelden å observere, og som vi alle fem fiskere i gruppen manglet. Det ble dermed et av hovedmålene for turen og spenningen var stor da vi allerede første kveld dro på oss vadeutstyret og hodelykter. Dessverre var verken forholdene, eller mengden med vanlig ringbuk slik som på samme tidspunkt forrige år. Dermed ble det mange og lange nattetimer med leting i iskaldt vann. Tangblad for tangblad ble snudd, og alle stein ble saumfart av fem par øyne uten særlig hell før plutselig Asgeir Kvalsund kom over et individ han klarte å lure på en liten rekebit. Dette ble art nummer 129 på Asgeirs artsliste. Stemningen ble bra og natten etter klarte også Gjermund å finne og lure en vanlig ringbuk som satte seg på støvelen hans. Han kunne da krysse av art nr 141 på sin etter hvert så velfylte liste. Dessverre ble det bare med disse to fangstene, men slik er artsfiske. Vi andre gledet oss over at de som ble fanget, og det blir helt sikkert flere anledninger senere.

Lodde

Lodda var en annen artsmål for turen. Jeg har den fra tidligere, men de fire andre hadde virkelig håpet på å komme over noen av disse stimfiskene som kommer inn for å gyte i dette området på denne tiden av året. Planen var å legge oss lengst ute i bakkene på utsiden av fiskefeltene, men været gjordet dette umulig. Dermed ble det speiding og leting etter fugl når vi kjørte rundt på annet fiske. Det var noen rapporter i yrkesfiskepressen at det skulle være gode forekomster, men vi så ingen lodde før vi lå i en fjord innenfor Hasvik. Plutselig så vi store mengder på ekkoloddet rett under båten. Det viste seg å være lodde som ble jaget av store mengder småtorsk. Til og med kveitene vi fikk gulpet ny spist lodde. Det å få lodden til å ta sabikiene (små kroker på hekle) viste seg å være vanskelig når de ble jaget slik av predatorfiskene. Så på aller siste fiske-dagen kom vi imidlertid over aktive måker, og fikk flere rapporter om at det ble sett dykkende måker som slukte lodde. Vi raste rundt og prøvde i flere områder der vi så det var aktivitet, uten å komme i riktig nærkontakt med stimene. Vi var i ferd med å gi opp, men på tur inn valgte vi igjen å sette av tid på lodda. Vi fant nye flokker med måker som gikk ned i vannet rett foran båten. Dermed ble det en intens artsjakt. Stimene var mindre og raskere borte enn da jeg fikk arten for et par år siden, men vi gav ikke opp før vi endelig fikk øye på en myldrende stim bare 4-5 meter under båten. Både Gjermund og Stewen fikk lurt de på mens jeg manøvrerte. Asgeir K og Flemming var ikke sene om å ankomme stedet, og dermed kunne alle krysse av for ny art. Gjermund (142) Stewen (133) Asgeir K (130) Flemming (79). Om noen var i området, kunne det både høres indianerhyl og diverse afrikanske danser om bord i to båter fra BigFishAdventure denne sene ettermiddagen. Nye arter for disse guttene settes høyere enn en 100kg kveite, bare så det er sagt….

Dermed ble det en minnerik tur for alle, noe det alltid blir for dem som besøker storfiskens rike Sørøya. Naturen, folket og stemmingen er på topp for dem som elsker sportsfiske, natur og opplevelser. Sørøya står alltid til forventningene!

Takk for en fantastisk tur ……  og ja, vi kommer tilbake!

Kommer med noen undervannsbilder også etter hvert i et nytt innlegg…..

Asgeir