Januar torske-bonanza på Sørlandet

Er du en av dem som tror at torsken er forsvunnet fra Sør-Norge, og at du nesten ikke gidder å prøve en gang etter all skriveriene om torskefredning og minkende bestander? Da skal du ta en titt i innlegget her. I går var jeg nemlig ute for å sjekke forholdene lokalt her i Lillesand, og hadde min livs beste torskefiske i disse traktene.

Jeg hadde observert at det ble fanget bra med torsk både i Arendal og Kristiansandsområde den siste uken, og endelig hadde vinden lagt seg nok til å komme ut på havet. Dermed ble et par enkle takler laget og makrell og reke ble plukket opp av agnfryseren. Nå skulle torskemiddagen sikres.

Og ja vi snakker om å reise ut på havet, langt utenfor gyte og fredningssonene inne i fjorden og utenfor grunnlinja (de ytterste øyer) der hvor torskefredningene egentlig gjelder lengre øst. Jeg hadde nemlig testet sjøørreten en runde forrige helg inne i fjorden, og så nærmest ingen type fisk noe sted. Vanntemperaturen inne i fjorden er bare 2-3 grader mens ute mot åpent hav er den 6-7 grader. Det betyr enten at fisken stikker litt dypere eller holder seg utaskjærs. Det faktum at det også var svært lite byttefisk som sei, brisling og sild inne i fjordene bidrar nok også til at innsiget ikke er særlig stort for øyeblikket. Ute i havet derimot, burde det være fisk. Båten ble satt i gir og jeg peilet meg ut mot de ytterste grunnene på sjøkartet.

Jeg stoppet imidlertid og testet et par topper på veg ut. Det gav ikke noe annet resultat enn et par hvittinger. Jeg visste at fisken måtte være et sted, og når jeg traff de siste grunnene før Skagerak stikker dypere så begynte jeg å lete litt nøyere med Humminbird loddet. Etter 10 minutters fant jeg seien på den ytterste grunnen. Er det sei betyr det at det ofte er annen fisk i nærheten også, det er bankers. Det gjelder bare å komme igjennom å la agnet vente litt tålmodig helt nede ved bunnen. I alle fall hvis du skal fange torsk.

Siden jeg denne dagen var ute etter torsk hadde jeg lager noen helt enkle takkler med tre kroker over et sigarbly. Jeg bruker sjelden pilk på Sørlandet. Agn fisker nesten alltid best og i tillegg vil et lodd i bunnen hindre mengder med bunnapp og avslitinger. Her er bunnen svært røff, og selv med bare et lodd i bunnen risikerer du å sette deg fast hvis du ikke følger med og løfter loddet etter hvert som båten driver. Loddet må ligge på bunnen og de første kroken må være like over. Torsken lever stort sett helt nede hvor den leter etter krabbe, reker, kreps og bunnfisk. Den nærmest støvsuger bunnen og lukter seg frem til føde gjemt blant stein, tang og annen vegetasjon.

Siden jeg nå bare fisker på 10-20 meters dype velger jeg å ha lett utstyr. En Abu Victis båtstang og en Revo 60 Ambassadeur med 0,25 FireLine. Agnet er som sagt biter av makrell og kokt reke. For at torsken lettere skal finne agnet, og for at det skal skille seg ut fra omgivelsene, bruker jeg også en attraktor på kroken. Gummi blekksprut, jigg og hoder fungerer alle bra. Jeg bruker alltid hvit nederst og mørkere øverst. Det gir nemlig best kontrast og er dermed lettest å se for fisken. Torsken liker farger og kontraster veldig godt, så litt reklameplakater på kroken er bra selv på denne årstid. På neste bilde ser du hva jeg fant i magen på torskene…

Så til selve fisket…… Første ned slipp var på 15 meter og etter å ha fått et par sei på veg ned fikk jeg endelig plassert loddet på bunnen. Et minutt senere var torsken der og tok agnet. Opp kom første fisk. En nydelig og feit og fargerik torsk på 3-4 kg. Nydelig matfisk akkurat som bestilt. Ned igjen, og med en gang jeg unngikk og få på sei (og noen pene lyr) fikk jeg torsk, så lenge agnet fikk lov til å ligge litt på bunnen. Når båten drev av grunnen, var det bare å kjøre opp igjen og begynne på nytt.

Det ble et par fantastiske timer. Jeg tror jeg vi dro opp 20 pene torsker og mengder med sei. De fleste fiskene ble satt tilbake, men noen matfisker ble selvfølgelig med hjem. Når fisken fanges på agnet enkelkrok på så grunt vann, er det ingen sak å sette fisken levedyktig tilbake igjen i det kalde vannet. Det var altså et fantastisk fiske, og jeg fikk faktisk litt «Sørøya følelse» når jeg hele tiden dro opp flott feit torsk gang etter gang. Ja de er riktignok ikke så store som der oppe, men så bruker jeg også langt lettere utstyr. Det gir omtrent samme gleden. Den største gleden er imidlertid å se at det faktisk er bra med torsk visse steder, hvis du bare vet hvordan du skal finne og fiske den.

Det handler altså om å ha kunnskap om fiske og fisken, som vanlig. Akkurat nå må du ha båt på sjøen og du må et stykke ut til havs. Du bør bruke agn, og du må ha vett til å sette tilbake fisk du selv ikke skal spise for bestandens skyld.

Merkelig nok var det hverken rogn eller melke i noen av fiskene jeg sløyet. Er litt usikker på hva det skyldes, men det er kanskje litt tidlig enda? Kvaliteten derimot var helt utrolig, selv liker jeg best torskehodene og skulderstykket, men hele fisken blir selvfølgelig spist med andakt.

Skitt torskefiske!

Asgeir