Fiske etter blåkjeft og litt tilberednings tips
Blåkjeft er en fisk i uerfamilien som er mindre kjent enn de mer alminnelige lusuer og vanlig uer. De er ofte mer fargerike og har som oftest flotte marmoreringer på den oransje røde utsiden. Med sine fantastiske finner og store øyne kan vi godt kalle den havets koi. Navnet blåkjeft kommer av at innsiden på munnhulen er blåsvart. Fisken blir ikke særlig stor og gjerne ikke særlig over 2 kilo og 45 cm i Norske farvann.
Skal du fiske etter blåkjeft må du lete opp bratte skrenter dypere enn 100 meter. På Sørlandet finner vi dem oftest på mellom 120 og 150 meter, men de forekommer også langt dypere så lenge terrenget er bratt og steinete. Det gjelder altså å studere sjøkartet nøye og finne områder hvor det er korte men bratte vegger på dypt vann, og få båten til å legge seg slik at driften eller snøret fisker av helt inntil områdene der.
Fisken lever bunn nært og står ofte helt nede på de store finnene sine. Derfor bør du bruke et takkel som presenterer minst to kroker etter slepet. Jeg personlig har hatt suksess både med glidetakkel og fast bom, så det er ikke veldig viktig. Den har også en såpass stor munn at verken agn eller krokstørrelse er spesielt nøye. Siden fisken er såpass liten velger jeg allikevel ikke så veldig stort agn, gjerne presentert på en 3/0-5/0 krok. Agnet består oftest av kombinasjon av makrell og kokt reke, sammen med en hvit attraktor i form av blekksprut og/eller selvlysende gummislange. Her er et typisk favoritt tackel til blåkjeften;
Under selve fiske er det altså viktig å ha krokene på bunnen. La agnet ligge stille så lenge som mulig hvis båten drifter, så kan det løftes bortover med små dunk for så å holde bunnkontakt igjen. Bruk minst mulig lodd, men ofte må du opp i en del vekt siden dypet er så stort og det ofte er mye strøm på slike steder. Kjenner du napp gjelder det som vanlig å presse opp med jevnt og stabilt press slik at ikke krokfeste løsner. Jeg bruker vanligvis en Penn Regiment XT 15-40 stang med 0,32 FireLine på slikt fiske. Du kan godt kjøre lettere også, men det forekommer veldig ofte bifangst av brosme og lange, derfor er det greit å ha litt å spenne imot med.
Hvis du ikke sveiver for raskt egner blåkjeften seg godt for catch and release siden den ikke sprenges slik som de andre uerartene. Det kan godt anbefales på steder med små bestander. Uer bestandene er under press mange steder på grunn av overfiske fra yrkesfiskeflåten. Det er heldigvis lite målrettet fiske etter blåkjeften, og vi har med god samvittighet tatt med noen mat-fisker hjem i sommer. Grunnen er at den er en helt fantastisk på tallerkenen, og er garantert på min topp tre-liste over spisefisker her til lands. Alle uere er meget gode matfisker og det skyldes rett og slett at har et fettholdig og saftig hvitt kjøtt med mye smak.
Jeg velger ofte å lettsalte uer før tilberedning i gryte. Først flår jeg ueren ved å åpne den fra ryggsiden slik at den henger fast i buken. På den måten får saltet komme til over alt. Jeg fjerner også de store skjellene på utsiden av fisken og beholder hode (uten gjeller) på. Det finnes nemlig en del godt kjøtt i hodet og hjernen skal suges ut og spises! Etter å ha saltet fisken i 3-4 timer, skylles det av og trekkes i vann. Deretter serveres den på tradisjonelt vis med poteter, grønnsaker og hvit saus.
I tillegg til å trekke/koke uer kan du gjøre så mangt. Det er som vanlig bare kokke-kunnskapene som begrenser hva du kan få til. Den egner seg for eksempel godt på grill eller bål. Jeg har også bakt dem i ovn og stekt fileer i pannen. Alt er simpelthen veldig bra når du har et så godt råstoff som uer å jobbe med på kjøkkenet.
Denne uken hadde jeg med den franske kokken Laurent på fisketur. Det var greit vær så vi fikk lurt opp noen av arten. Dermed var jeg selvfølgelig meget spent på hva en skikkelig kokk kunne få ut av denne fisken, og resultatet skulle vise seg å bli skikkelig bra;
Laurent fjernet skjell og skar ut ryggbeinet fra toppen. La bacon under og rundt deler av fisken. Inni fylte han den med en farse bestående av finkuttet gulrot, hvitløk, sjampinjong, purre, egg, basilikum og brød. Alt ble altså finhakket med salt og pepper og fylt i før hele stasen ble bakt i ovnen. Resultatet ble både visuelt lekkert, og den allerede fremragende blåkjeften nådde nye høyder smaksmessig.
Her følger et innlegg om røyking av arten;
Fiskher Appen har gode dybdekart hvor du kan finne de beste blåkjeftplassene, ofte kan du legge deg nær brosme og langefeltene som allerede er tegnet inn på appen.
God appetitt!
Asgeir