Skreifiske, fiske på gytetorsk… tips og triks

Nå går vi inn i den beste sesongen for skreifiske, eller fiske etter gytetorsk som du også kan kalle det. I den forbindelse tenkte jeg å komme med noen fisketips, og noen erfaringer som kan være kjekt å ha med hvis du tenkte å ta del i dette fantastiske fisket med stang og snelle.

Først er det kanskje på sin plass å sette seg litt kjapt inn i hva gytetorsk egentlig er fordi all torsk gyter senvinter fra februar til april, litt avhengig av vanntemperatur og hvor du befinner deg i landet. Det finnes litt forenklet to typer levesett for torsk i Norge. Den første typen er kyst-torsken som lever ganske stasjonært nær og ved kysten hele året. Det er den vanlige torsken du også får om sommeren, den varierer i størrelse og farge. Kysttorsken gyter ofte i mindre grupper, og gjerne inne i fjordene. Den kan godt blande seg med den andre type torsk som vi gjerne kaller skrei. Den andre type torsk er enn mer havgående-torsk som vandrer over større avstander ute i det åpne hav for å feite seg opp, og vender senere tilbake til sine fødeområder for å gyte. Det finnes slik vandrende torsk langs hele kysten, men det har blitt mye mindre av den i sør enn i nord. I Nord-Norge kaller de den vandrende gytetorsken skrei, på Vestlandet Ferda-torsk og på Sørlandet Gregorius-torsk. Denne type torsk kommer ofte i større stimer og er ofte av stor størrelse. Den har gjerne enn helt lys/hvit buk og en lys grå/brun side. Både den lokale kysttorsken og den vandrende torsken er samme art. Her ser du typisk kysttorsk øverst og skrei nederst;

Når vi nå skal se litt på fisketeknikk er det som regel den havgående torsken vi ønsker å fange. Den har altså vokst seg stor ute på havet. Skreien som er den mest kjente bruker Barentshavet som sitt spiskammer og oppvekststed, men vender altså tilbake til kysten for å gyte. Lofoten og Sørøya er to av de mest kjente stedene hvor store mengder torsk kommer for å gyte, men som nevnt over vil du finne gytende torsk langs hele kysten. Skreifiske i Nord er stor industri, og totalkvotene er på nær 400 000 tonn som for det meste tas ut på gytefisk. I mange år har også sportsfiskerne tatt del i dette fisket, og VM-i skrieifiske arrangeres hvert år i Svolvær. Andre reiser på turer til de beste områdene for å få rekordtorsken, og gjerne få med seg noen kilo kvalitetsfisk med hjem etterpå. Fisket om vinteren kan være tøft, både når det kommer til vær, vind og de kreftene det krever for å lande mye og stor fisk. Husk også at dagene er korte øverst i landet vårt og at du kun bør gå ut med flytedresser, gode båter og høre på folk med lokal kunnskap i området.

Gytetorsken (skrei) er vanligvis fra 4-20 kg stor, men kan bli over 40 kg stor. «kaffetorsk» på 30kg er innen rekkevidde hvis det klaffer skikkelig. Torsken legger på seg mye før gytingen og buken svulmer ut av rogn eller melke. Så hvis du vil sette personlig rekord er mars og april ofte rette tidspunktet å satse. Når torsken har gytt er den kanskje 30% lettere og antagelig av redusert kvalitet som matfisk. Det gjelder altså å treffe tidspunkt, sted og godt vær samtidig om du skal lykkes. Husk også at gytetorsken er å finne midt i vannlagene og vanligvis ikke så tett på bunnen som du ofte kan treffe torsken resten av året. Det gjelder altså å ha et utstyr som tåler en støyt og et utstyr som gjør at du hele tiden vet hvor dypt du fisker. Selve sportsfiske har utviklet seg en del, og her kommer noen tips om hvordan du kan lure drømmetorsken. Øverste bilde viser en «kaffetorsk» på over 30kg og nederst en som er enda større, men nå mindre i vekt fordi den akkurat har gytt.

Her kan du se litt film om hvordan vi forberedte oss til VM-i skreifiske i gamle dager;

Fisketeknikk for stor gytefisk

Siden torsken altså befinner seg pelagisk og «siger» rundt i stimer, er første bud å finne fisken. Skreien synes lett på alle typer ekkolodd og derfor er det viktig å orientere seg og finne større forekomster før enn begynner å fiske. Vanligvis er det spesielle steder den samler seg, og det avhenger av hvor langt fisken er kommet i prosessen. Du kan finne den ute på grunnene (fiskebankene) i kantene opp fra dypet og lengre innover i fjordene. Det er alltid et godt tegn hvis du ser lokale yrkesfiskere, garn eller liner i området. Husk imidlertid å holde avstand og vis respekt for dem som har dette som levebrød. Det er nok fisk til alle. Bruk derfor båten aktivt og let opp dine egne stimer. Skreien kan stå fra 5-70 meters dyp selv om det er 100m ned til bunnen. Finner du en stim er det smart å ikke slippe lokkemidlet rett igjennom stimen, men starte fiske om lag 10 meter høyere i vannet. Grunnen er at du ofte vil finne de største individene øverst, og at du ofte kan skremmer stimen bort hvis du kjører for mye utsyr midt i klyngen av fisk.

Før var det nesten alltid pilk og gummimark som gjaldt når du skulle fiske torsk, og det er fremdeles en effektiv metode å bruke den dag i dag. Spesielt hvis du skal fange mest mulig fisk på kortest mulig tid. Det er vanlig å ha pilk på 250g eller mer (oftest 400-500g) og 2 stk gummimark (feks rød) med ca en favns mellomrom over pilken (str 8/0-12/0). Er fisket litt tregere velger en del å ta bort gummimarkene og bare ha pilk, eller fester en gummimark i splittringen øverst der pilken festes til fortom. Det finnes flere pilker som egner seg godt, men du bør ha med litt forskjellig typer på et slikt fiske. Generelt vil jeg si at bruk så lett pilk som mulig etter forhold (drift og dyp). Bruk pilk som er rette i formen (feks Abu Sillen) hvis fisket er bra bett og det gjelder å komme raskt ned. Er fisket tregt gir for eksempel en klassisk Svenskepilk eller Abu Lucas en bedre jobb siden de slår mer ut til sidene og lokker mer. Vær imidlertid oppmerksom på at pilker med store utslag også gir mer feilkroket fisk. Noe vi sportsfiskere bør redusere så mye som mulig. Pilkens bevegelser styrer du med stangen, og på generell basis kan enn si at mye bevegelse gir mer hugg, men mindre størrelse på fisken. Roligere bevegelser gir færre, men større fisk. Det virker rett og slett som de store individene trenger litt mer tid til å ta pilken.

Du bruker gjerne tradisjonelt havfiskeutstyr til skreifiske. Det vil si en pilkestang og multiplikator havfiske snelle med tverrgående trommel. Det viktigste er å velge en stang som matcher vekten på lokkemidlet godt og som har en god rygg til å pumpe opp større fisk. De fleste velger en stang som går til 40-50 lbs men bruker du ren shad kan du godt gå ned til en 15-40lbs stang, og enda lettere hvis du velger å kun kjøre med en lettere pilk eller shad. Snellen bør være av god kvalitet og mellomstor størrelse. Her kan du gå ned på mindre modeller siden du sjelden fisker dypere enn 100 meter. Det finnes sneller med dybdemåler, men jeg velger som regel å bruke line som jeg merker eller som er flerfarget pr 5 eller 10 meter. På den måten har jeg god kontroll på hvor dypt du fisker. Når linen er flerfarget følger du bare med på hva slags farge linen har der fisken biter. Så er det kjapt å slippe tilbake til same dyp. Jeg bruker alltid multifilament av type FireLine eller lignende på havfiske, men husk å ha en lang fortom med for eksempel 1 mm Trilene Biggame monofilament/sene ned til lokkemidlene.

Men så har altså også gytetorsk-fisket utviklet seg for sportsfiskeren, og på mine siste to turer nordover har jeg ikke hatt med pilk med i det hele tatt. Det høres kanskje litt vågalt ut, men det er det absolutt ikke hvis du da ikke fisker konkurranse eller skal fylle fryseren for flere år fremover. Med vanlig gummi-shad vil du fange mer enn nok fisk til å ta med hjem, og så vil du på en god måte velge ut og fange flere av de store og fineste matfiskene. Det er også det sportslige aspektet som gjør at fisken alltid tar shaden i munnen, og at det nærmest eliminerer feilkrokinger. På den måten kan du slippe tilbake fisken du ikke skal ha med inn som mat. Bruker du store shad som egentlig er fiskeimitasjoner i gummi, vil de store individene få bedre tid til å ta. Ofte er det nok å finne dypet stimen står på ekkoloddet og senke shaden i overkant og holde den stille. Noen ganger bruker jeg små pilkebevegelser eller kjører den veldig rolig opp og ned der jeg forventer at fisken befinner seg. Hvis fisken tar shaden bør du være litt tålmodig, la den gjerne få 5-15 sekunder før du setter kroken. Torsken merker nemlig ikke så lett at den myke shaden er «fake» mat og dermed krokes den bedre når den har fått litt tid på å ta den. Det er mest vanlig å bruke shad fra 150-500 gram. PS! For 2021 har Berkley utviklet en helt ny shad som heter Power Herring, den har «innebygd» lukt og smak og skal etter alle solemerker være enda bedre på torsk og kveite som selvfølgelig bruker alle sansene i jakten på mat. Fisken vil altså ta oftere og holde lengre på shad som smaker som ekte vare, det er verdifullt for deg som står i andre enden.

Catch & Release er dessverre fortsatt ikke helt stuerent i «fiskerinasjonen» Norge, som fortsatt kun ser på fisk som mat. Etter min mening er det også på sin plass når det kommer til skreifiske hvis torsken ikke er skadet, og den er fisket høyt i vannet. Fisk som er tatt høyt i vannet (grunnere enn 40-50 meter kan med normal innsvevning godt settes tilbake. Studier viser at overlevelsen er svært høy hvis dette gjøres på en god og riktig måte. Det er svært mye bedre enn å drepe alt over en lav sko, og stå timevis å filitere fisk du kanskje ikke trenger. Faktum er at du på en formiddag kan fange så mye fisk at du har mer enn nok for lang tid, og hvordan skal du da forsvare å fiske neste dag? For meg er skreifiske nå og ta med noen gode matfisker, og det har fungert godt. Husk å ta vare på rogn og lever også, mølje er en tradisjonell rett du bare må prøve. Her har du den enkle oppskriften på det og en litt nyere film fra skreifiske på Sørøya;

Husk at vi også har lagt inn mange av de beste skrei-feltene i FiskHer Appen.

Skitt fiske!

Asgeir