Fiskeåret 2020 høydepunkter og minner for livet

Fiskeåret 2020 ble spesielt, men på mange måter har faktisk Covid-19 også gjort sitt til at flere nordmenn har funnet tilbake fiskestengene. Det er bra for sportsfiskeindustiren, og ikke minst for folk flest som alle har godt av å tilbringe mer tid ute i naturen. Det har også vært bra for fiske-bloggen min som nå er tilbake til gamle høyder etter at den ufrivillig forsvant når vi internasjonalt byttet web-leverandør. Omtrent 100 000 unike brukere følger nå med, og jeg skal i dette innlegget ta opp noen av høydepunktene i året som gikk.

2020 startet for min del med en jule og nyttårstur til Thailand. Første julen uten barn er spesiell og jeg fant det mest hensiktsmessig å dra til smilets-land hvor jeg har vært en lang rekke ganger, også under Tsunamien i 2004. Det gikk heldigvis bra den gang og hendelsen har ikke skremt meg fra å reise til dette fantastiske ferie-paradiset, snarere tvert imot. Denne gang ville jeg utforske noe mer fiske, og jeg fikk lagt en bra fisketur til en av innsjøene der. Fisket var artig og kan anbefales på det sterkeste innimellom strand og uteliv. Innlegget kan du lese hvis du klikker her.

Første januar begynte også den omdiskuterte torskefredningen på Øst og Sørlandet. Selve fredningen av torsk ned til grensen av Agder er nok kanskje greit nok, selv om det helt sikkert er helt andre grunner til at torskestammen er kollapset i det området. Det som jeg reagerer mest på er at det i tidsrommet fra 1.januar til og med 30.mars er lagt et totalt fiskeforbud, på alle arter (unntatt sjøørret) i en lang rekker fjorder helt ned til Lindesnes. Det å forby alle typer fiske for å frede en art er bare helt håpløst, og det er nok et eksempel på at departement og direktorat ikke har noe som helts forståelse for hva vi sportsfiskere driver med. Samtidig kan vi nok skylde på oss selv også som ikke har noen organisasjon som jobber for sportsfiskernes rettigheter, og har gjennomslag slik som i våre naboland. Du kan lese mer om det omstridte torskefredningen hvis du klikker her.

Samtidig som fiskeforbudet i mange av fjordene inntrådte måtte vi som fisker hele året derfor trekke lengre ut til havs. Det går jo fint for meg som har båter ute hele året og ellers har utstyret i orden. Verre er det for dem som ikke har tilgang til båt, og nå skjønner at de mest tilgjengelige plassene (ofte rundt byene) blir stengt for fiske i en lang periode. Jeg svingte meg altså ut på havet, og traff mengder med fin torsk. Kvaliteten var sjelden fin og med rett teknikk og utstyr hadde vi noen fantastiske turer når været en sjelden gang var bra nok til å gå ut dit. Selvfølgelig kan ikke sørlandsfisket etter torsk sammenlignes med skreifiske i nord, men lite visste vi da at også de planlagte turene snart måtte avlyses på grunn av pandemien som skulle dukket opp. Forhåpentligvis kan vi nå snart ta oss en tur til Sørøya igjen. Klikker du her kan du lese om det gode vinterfiske etter torsk på Sørlandet i januar og februar.

Litt utpå nyåret var også siste tatoveringene jeg tok før jul grodd og klar til å avdukes. Igjen tok jeg turen til Jari i Tallin. Denne gangen ble det lit påfyll av artsfiske på kroppen. Tidligere har jeg foreviget Super Grand Slam, Håkjerring rekorden og diverse tropiske fluefangster fra hele verden. Artsfiske er en viktig og artig del av fisket mitt, og dermed synes jeg også det skulle få sin plass. Senere på året var også bladet Jakt & Fiske her med både skribent og fotograf for å lage en sak på dette i magasinet som ble publisert i nr 11 (nov). Her kan du lese mer om fiske-tatoveringene.

Jeg har også lyst til å ta med Sunes fantastiske fiskeutstyrssamling i Skien som et av årets høydepunkt. Denne unike samlingen her noe helt for seg selv og det finnes knapt noen private samlinger som kan matche den. Spesielt artig er det selvfølgelig at mye handler om Abu Garcia som jeg selv har vært representant for siden 1996. Her kan du lese og ikke minst se mer av denne fantastiske antikke fiskeutstyrs samlingen.

Så er vi kommet ut på senvinteren, og dessverre eller kanskje bare bra, så ble det en svært mild vinter. Det vil si at det planlagte isfiske ikke ble noe av. Vi har noen svært gode fiskevann nær kysten som bare fryser når vi har de kaldeste vinterne. Nå var det altså mildt hele vinteren. Fordelen er da at sjøørreten er mer tilgjengelig og på hugget. Dermed ble det satt mer fokus på kystfiske for min del. Samtidig kom Covid-19 for fullt og slo innover landet, det hele så plutselig ganske mørkt ut. Jeg valgte imidlertid å kjøre på med fiske som før, selv om jeg fikk en god del påpakning for det. Det ble en god del diskusjoner i starten hvor blant annet redningsselskapet gikk ut og så at vi helst ikke måtte gå ut i båt. Heldigvis seiret fornuften etter hvert, og folk flest fant faktisk ut at fisket var noe av det beste vi kunne gjøre i disse tidene med unntakstilstand. Jeg laget en populær sak og satt søkelyset på hva du kunne fiske i Korona-tider, den kan du se hvis du klikker her.

Så kom vi til artsfiske, og når jeg nå nærmer meg 150 ulike arter på stang i Norge blir jo hver eneste nye et høydepunkt, i alle fall for meg. På tross av koronaen gikk turen igjen til vakre Lysefjorden for å ni fiske etter microarter på litt dypere vann. Og ja etter mange timer og lange dager med mikroskopiske kroker kunne jeg krysse av to nye. Her kan du lese mer om satsingen etter art #148 Småvar, og art #149 Piggkutling.

Sjøørret står mitt hjerte nærme spesielt om våren, og jeg pleier å ta noen foredrag om emnet når jeg har tid. På grunn av situasjonen ble det lite av den slags denne våren. For min del er det helt greit, det er jo mye morsommere å fiske enn å prate om det. Allikevel sa jeg ja når Bernt Nor og Skitt-Fiske ringte og spurte om jeg kunne stille opp i et såkalt webinar. Altså et slags foredrag på nett. Det ble en suksess og vi fikk formidlet mye av fisketipsene jeg har rundt sjøørretfiske. Klikker du her kan du også lese mine beste tips for å lure den flotte sjøørreten og se webinaret i sin helhet.

Så kom vi inn i perioden hvor vanntemperaturen stiger i april og mai. En yndet tid for nattfiske etter de flate. Forårets nattfiske ble ikke helt det jeg håpet på i form av store pigg eller slettvar, men til gjengjeld var det flust med flotte tunger. Tungen er nok vår mest velsmakende fisk, og det ble flere turer og flere middager med denne fisken du neppe klarer å fange uten målrettet nattfiske med lys. For meg er nattfiske noe av det artigste og det mest visuelle fisket jeg kan gjøre, og ja jeg setter tilbake de fleste fiskene jeg fanger. Her kan du lese fra en av vårens nattøkter.

I mai ble det også et større oppslag i Europas største fiskemagasin, Tyske fisch & fang. Det er jo selvfølgelig veldig stas, og spesielt når det handler om artsfiske og ikke «matauk-fiske» som vi ofte forbinder med tilreisende fisketurister fra den kanten. Kanskje kan artikkelen påvirke noen til å se litt nytt og ikke minst på de fantastiske mulighetene dette landet har for et variert fiske. Innlegget og artikkelen finner du hvis du klikker her.

Et annet og kanskje et av de hyggeligste høydepunktene for året er å se prosjektet «Sjøørret Sørlandet» ta form. Det er et prosjekt jeg har vært med i fra starten av. Det handler om å gjøre sjøørret til en destinasjon for sportsfiskere. Det skal altså gjøre noe av fisket til en grønn næring, men aller viktigst å ta tak og bedre sjøørretens levevilkår i området. Her er det mange ting som kan gjøres og vi har sett mye til Danmark og suksessen blant annet på Fyn som har gitt en sosialøkonomisk gevinst på mellom 3 og 4 milliarder kroner for området. Allerede nå er det satt i gang omfattende tiltak hvor kommuner, politikere og andre bidrar med midler. Skoleklasser langs hele kystlinjen er med for å bedre gytebekkene, og det hele ser svært lovende ut. Her kan du lese mer om prosjekt Sjøørret Sørlandet, og her om siste utvikling i skole-prosjektet som er tilknyttet for å bedre gytebekkene og for å øke forståelsen til neste generasjon.

Så kommer vi inn i sommeren og som vanlig pleier jeg å ta diverse fisketurer i lokale vann som huser alt fra gullvederbuk til suter, abbor og gjedde. Alle disse fiskene er morsomme og utfordrende på hver sin måte, og teknikkene er helt forskjellige. Sommer fiske i lune og frodige Sørlandsvann setter jeg stor pris på, og ønsker du å sjekke litt og finne ut hvordan jeg gjør det kan du bare trykke på linken her og drømme deg litt tilbake til den varme årstiden.

1 juni ble vår populære FiskHer app lansert med brask og bram. Appen hadde jeg allerede jobbet med et års tid, og sammen med Tommy Egra har vi hånd-tegnet over 40 000 fiskeplasser for 16 arter langs hele norskekysten. Appen har blitt svært populær og det er nå over 120 000 brukere. Nå jobber vi med Danmark, Sverige og nesten 300 000 innlandsvann. Appen er allerede en stor suksess, men vi er bare i startgropen. Her kan du lese mer om suksessen FiskHer.

Sommer-fiske på Sørlandet er alltid artig, og i år ble det for det meste hjemmebanefiske av naturlige grunner. Det var rekordår for aktive nordmenn som prøvde fiskelykken, og forholdene var for det mest gode selv om været var så som så i perioder. Det var greit med makrell, horngjel og lyr. Samtidig fikk de som prøvde seg på dypet bra med brosme, lange og blåkjeft. Det samme gjaldt meg, forholdene og fiske var bra. Titt og ofte ble det turer på havet, og nesten alltid ble det med hjem god mat til grillen. Her kan du lese litt om sommerfisket vi hadde på Sørlandet i sommer.

I sommer var også Villmarkslivs Podkast redaksjon på besøk hos meg. Vi tok for oss det meste av fiske og pratet om tykt og tynt rundt fiske og en etter hvert så omtalt FiskHer app. Som vanlig gjorde vi litt ekstra rundt sjøørretfiske, og jeg gav som vanlig bort mine beste tips for at andre også skal lykkes med å fange en av kystens mest populære fisker. Klikker du her kan du høre podkasten i sin helhet.

Årets laksefiske ble virkelig et høydepunkt som jeg vil huske i lang tid. Jeg bruker ikke like mye tid som mange langs elvene, men jeg prøver å få litt gode kvalitetsturer når jeg har mulighet. For meg er laksefiske like mye nyting av natur som av selve fisket. Det er nemlig lite som slår naturen langs mine favoritt-elver på Sør-Vestlandet. Så hadde jeg en skikkelig klaff i Dirdal hvor to pene fluelakser ble med hjem. Her kan du lese om dette gode fiskeminnet.

Så kom makrellstørjen til landet, og for første gang ble det gitt «fellings tillatelse» på verdens mest ettertraktede fisk, bluefintuna. Jeg er lagleder for et lokalt team som har fått godkjennelse av fiskeridirektoratet, og vi satte optimistiske i gang med den fantastiske båten til Nils Andre. Vi har også investert i mye utstyr og hadde bestemt oss for å lande den første fisken vi fikk. Vi fisket ca 20 nautiske mil ut fra Grimstad, det vil si omtrent midt mellom Norge og Danmark. Vi oppdaget raskt at det var bra med makrellstørje i området, og etter en bratt læringskurve og noen justeringer klarte vi som et av de første teamene å lande en størje. Det å kjøre, lande og slakte en 250 kg makrellstørje på hjemmebane er noe helt for seg selv, og noe vi ikke trodde vi skulle få oppleve i denne landsdelen. Nå er det altså gjort, og vi ser stort frem til kommende sesong. Her kan du lese om det norske tunfisk prosjektet og her kan du lese om vår første landede fisk.

Så har jeg gang på gang blitt bedt om å forklare hvordan vi finner de beste fiskeplassene i FiskHer Appen. Jeg har derfor laget en serie på 16 innlegg på bloggen hvor jeg forklarer hvordan vi tenker på hver enkelt av de 16 artene vi har tegnet inn. Alle fiskeartene trives på forskjellige steder og flytter seg i forhold til mattilgang, årstid og gyting. Alt dette er nøye gjennomtenkt, og jeg tror mange har stor nytte av å lese igjennom disse innleggene slik at de selv kan finne sine egne fiskeplasser. Det finnes nemlig mange flere enn de drøye 40 000 plassene vi har tegnet ned. Klikker du her får du tilgang til disse innleggene om hvordan du finner de beste fiskeplassene.

Høsten er havabbor tid, og hvilken havabbor sesong vi fikk. Så lenge jeg har fisket på kysten har jeg ikke opplevd maken. Det er ingen tvil om at det har kommet inn mye og ny havabbor i disse trakter i år. Kanskje har de fulgt ansjosen på veg nordover og spredd seg langs kysten oppover. De hardt kjempende fiskene trives god langs grunner og bukter utaskjærs, og i belter av ålegress inne i fjordene. I år fikk jeg nesten havabbor på hver eneste tur og det blir svært spennende om de overlever vinteren, og om kommende sesong blir like bra. Her kan du se hvordan vi fisker havabbor på disse kanter.

Når vannet om høsten igjen begynner å falle i temperatur, er det igjen på tide å starte nattfiske. Det ble dessverre alt for mye nedbør og vind til at høstens utflukter kunne tangere tidligere års fangster. Flere av norgesrekordene jeg har tatt er nemlig på høsten, og av en eller flere grunner får jeg ofte flere større flatfisk om høsten enn om våren. Det ble uansett noen fine turer, og her kan du lese om en av dem.

Det mest leste innlegget mitt i 2020 var allikevel det jeg skrev om den nye Lakse-og innlandsfiskeloven. Loven som utrolig nok inneholder et punkt som sier at fisken du fanger skal settes tilbake umiddelbart eller drepes. Igjen viser departement og lovgivende myndighet liten innsikt i hva som er et moderne sportsfiske, og igjen viser det at vi ikke har noe sportsfiskeforbund som er på banen for vår sak. Leser du loven ordrett så kan du ikke lengre oppbevare ferskvannsfisk i keep-nett, livewell eller i en balje for å vise barna dine. Du risikerer faktisk en bot på 12 000 kroner for å ta et bilde av fisken, hvis loven blir håndhevet slik den står i dag. Ordet umiddelbart gir etter min mening ikke rom for annet enn å sette den tilbake med en gang. Uten diverse omstendigheter som vi sportsfiskere ofte foretar oss i en fangstsituasjon. Veiing, måling og bilde taking hører jo ofte med til et moderne sportsfiske hvor matauk ikke er hovedfokuset. Her kan du lese om endringer i den vedtatte loven, og her om forslag til strafferammer som fortsatt er på høring.

Til slutt er det mange som synes det er interessant å se hvordan jeg tilbereder fisken. Jeg er ingen kokk, men har tilgang til de beste råvarene som er å oppdrive, helt ferskt. Jo, jeg liker å lage mat. Derfor blir det også en naturlig å dele noen innlegg som omhandler matlaging selv om jeg samtidig er en iherdig catch and release forkjemper. Jeg tar den maten jeg trenger, men setter fortsatt tilbake over 90% prosent av det jeg fanger. Fang og slipp er tydeligvis noe som fortsatt provoserer en del, og noe som enda ikke er akseptert fra myndighetene side tydeligvis. Fisk er mer enn mat! Uansett her ser du noen innlegg om kald røyking av fisk, fiskekaker og barnevennlig fish and chips, god appetitt!

Dette var altså noen høydepunkter fra mange og gode fiskestunder ute i naturen. I året som kommer ønsker jeg meg mer av det samme, og kanskje noen nye arter også. Vi får også virkelig håpe at Covid-19 situasjonen kommer under kontroll slik at vi kan kjøre flere reiser og fisketurer i Norge, men også til tropiske strøk. Sistnevnte er noe jeg setter høyest på rangeringen av hva som kan oppleves med stang i hånda. Jeg håper også du som leser bloggen får et fantastisk fiskeår, og er med på dugnaden med å sette tilbake fisk enn ikke skal spiser selv. På den måten kan vi også i årene fremover holde på med den kjære hobbyen vår. Kampen for å få oppdrett inn i lukkede merder må fortsette med samme styrke, og trykket mot de folkevalgte må økes kraftig. Til slutt vil jeg takke sponsorer og samarbeidspartnere som er med slik at denne bloggen kan fortsette. Logoer med lenker ligger nederst på fremsiden av bloggen her….. og sist men ikke minst, alle fiskekompiser og venninner som deler den samme lidenskap for fiske som meg.

Godt nytt fiskeår!

Asgeir Alvestad